Stikkordarkiv: lønnsoppgjøret

Tilspisset lønnskamp

Mens Unio-leder Anders Folkestad vil ut av frontfagsmodellen som tvangstrøye, legger Spekte-sjefen Lars Haukaas opp til at det offentlige må ta til takke med lavere lønnstillegg enn i industrien. Lite tyder på at Jens Stoltenbergs nye utvalg, vil finne løsninger. 

Det som skal komme ut av dagens møte mellom Jens Stoltenberg og partene i arbeidslivet, er et utvalg. Det er da noe. Et utvalg fører i det minste til at de ulike interessentene roer seg litt ned i håpet om at det kan komme noen tanker fra utvalget som en kan bruke i sin egen interessekamp. Det er sommerens resultatløse streik i offentlig sektor som er bakgrunnen for dagens møte. Der var avstanden mellom partene så liten at det ikke burde ha blitt en streik. Og de streikende oppnådde ikke noe som helst. Det visste Unio, men de valgte å streike for å markere sitt syn. De streiket egentlig mot det gjeldende systemet for lønnsforhandlingene. Adressaten var regjeringen, ikke staten som arbeidsgiver. Fortsett å lese Tilspisset lønnskamp

Hjelpeløshetens streik

Streiken blir et slag i tomme luften. Først får Uniosjef Anders Folkestad finne ut hva han holder på med, dernest får han gi seg i kast med å forsøke å få Sykepleierforbundets Lisbeth Normann til å forstå hvilken virkelighet hun befinner seg i.

Fram til 12.30 i går var det likelønnsjubel i alle kanaler. At arbeidstakerorganisasjonene skulle juble så pass over at lønnsoppgjøret ble omtrent som regjeringen ved Rigmor Aasrud hadde lagt opp til, var litt overraskende. Men ringrevene Arne Johannessen, Turid Lilleheie og Anders Folkestad forsto hvor landet lå. De innså at det ikke ville komme dalende en likelønnspott ned fra himmelen, eller rettere sagt, fra Jens Stoltenberg, på morgenkvisten. Da var det bare å akseptere en ramme som lå 0,3 prosent over privat sektor. De tok ikke sjansen på å si nei til om lag en prosent – 300 millioner kroner- som skal fordeles med likelønnsbriller på. 

Folkestad, den troende

Det spørs om Anders Folkestad noen gang har trodd på at regjeringen for første gang i historien skulle innføre et nytt prinsipp ved lønnsoppgjøret, at de i tillegg til og ut over rammen skulle legge på bordet noen milliarder til kvinnedominerte yrker. Men han har i alle fall latt som om han trodd på det. Og han har holdt seg for ørene hver gang Rigmor Aasrud har sagt at det ikke kommer noe i tillegg til rammen som vil ligge på nivå med frontfagene. Folkestad innså at slaget om økt likelønn av betydning var tapt da Soria Moria II ble lagt fram. Men siden den tid har han gjort sitt beste for å dikte opp virkelighet. Hvor lurt det har vært, er enn annen sak. Det ble jobben hans. Lisbeth Normann ville ha det slik. I noen grad Mimi Bjerkestrand i Utdanningsforbundet. Fortsett å lese Hjelpeløshetens streik

Folkestad med det døve øret

Det blir direkte pinlig når Anders Folkestad hevder at det er hans som forstår seg på Soria Moria II og at Rigmor Aasrud surrer. Han trenger ikke late som om han får pustebesvær hver gang han får høre at det ikke blir noen likelønnspott ut over rammene.

Det partene sier om egne krav og posisjoner i lønnsforhandlingene, må tas med en klype salt. Det spesielle ved årets lønnsoppgjør er at arbeidstakerne hardnakket hevder at regjeringen må legge en egen likelønnspott på bordet, ut over den vanlige rammen, selv om regjeringen sier det motsatte.

 Ingen går lenger i å dikte egen virkelighet enn Unio-leder Anders Folkestad. Han sier til Dagens Næringsliv at det er ”en bred forståelse” at det på toppen av den generelle rammen vil komme penger fra staten. Fortsett å lese Folkestad med det døve øret

Splittelse om likelønn

UNIOs Anders Folkestad har latt det gå sport i det å ikke høre hva staten og kommunene sier om ekstra  likelønnspott. Nå orker ikke Akademikerne å være med på svarteperspillet lenger.  

Ingen fagforeningsleder er bedre enn UNIO-leder Anders Folkestad til å late som om han ikke hører det statsminister Jens Stoltenberg sier. Stoltenberg har sagt, flere ganger, at staten er positiv til at man i årets lønnsoppgjør sørger for at yrkene med stor kvinnedominans får et større lønnstillegg enn andre. Men da må partene i arbeidslivet bli enige om hvilke grupper som skal få et ekstra tillegg. Skal noen få mer, må andre få mindre. Fortsett å lese Splittelse om likelønn

Likelønn på sidespor

I årets lønnsoppgjør sier politikerne at menn og kvinners ulike valg skal utjevnes ved at menn godtar at kvinner får mest. En kunne ikke valgt et dårligere tidspunkt for å demonstrere at det umulige er mulig

Norske lærere har tapt lønnsmessig i forhold til de fleste sammenlignbare grupper siden 2002 da det ble gitt et ekstra lønnsløft for lærerne. Det er førstekonsulent i Statistisk sentralbyrå, Thomas Aanensen, som dokumenterer lærernes lønnsutvikling de siste 30 årene. Lektorene, som har minimum fem års utdannelse, tjener i dag 64 prosent av sivilingeniører i privat sektor, mens de i 1973 tjente 83 prosent.

–          Vi står overfor en alvorlig rekrutteringssituasjon som burde bekymre flere enn oss, sier leder i Utdanningsforbundet, Mini Bjerkestrand til Dagens Næringsliv.  

Hun konstaterer at lærerne ikke tjener på lokale forhandlinger.  Lærerne ble i 2003 overført fra staten til Kommunenes Sentralforbund.  De protesterte heftig og hevdet dette kunne føre til en dårligere lønnsutvikling.  Det ser ut som de fikk rett. Noe av årsaken kan være at de som forhandler for lærerne har gjort en for dårlig jobb. Det har igjen sammenheng med at Utdanningsforbundet kjemper for en mest mulig lik avlønning av lærere. Det er alltid komplisert å løfte alle på en gang. Det gir en relativt bedre lønnutvikling for en gruppe som helhet, dersom man aksepterer større forskjeller innad i gruppen.  Den viktigste grunnen til at lærerne har kommet dårligere ut de siste årene, er sannsynligvis at det ikke har vært krise i rekrutteringen eller spesielt mange som har slutter, slik det var for knapt ti år siden. Fortsett å lese Likelønn på sidespor