Stikkordarkiv: ledelse

Rådmann i motvind

Rådmann Marit Langfeldt Ege i Bærum kritiseres for en tøff og kontrollerende lederstil. Ordføreren gjør klokt i å la det være hennes problem inntil videre.

Da Elisabeth Enger for et par år siden fikk jobben som direktør for Jernbaneverket, måtte Bærum kommune skaffe seg ny rådmann. Valget falt på Marit Langfeldt som hadde ord på seg for å være en tydelig og handlekraftig leder med erfaring fra fere såkalte ”ryddejobber” i bydeler i Oslo. Fortsett å lese Rådmann i motvind

Killengren får stryk

Det bør ikke komme som en bombe på noen at Ingelin Killengreen får strykkarakter i ledelse av sine egne ansatte. Det forteller ikke særlig mye om hvor god leder hun er.

Det er ikke mange sjefer i staten som opplever at VG undersøker hvordan man fungerer som leder og offentliggjør resultatet med bilde og poengsum. Med politimestre er det annerledes. Politiet er godt stoff, og det kan neppe være andre enn Politiets Fellesforbund som stiller sine medlemslister til disposisjon. 32 politimestre får sitt pass påskrevet samme dag som Politiets Fellesforbund åpner sitt landsmøte. I går hadde VG et stort oppslag om at hver tredje politiansatt er redd for å dø. I dag snakker Politiforbundets leder, Arne Johannesen, om behovet for væpnet politi. Snakk om samkjøring. Fortsett å lese Killengren får stryk

Ny lederstil i Forsvaret

En ny lederstil med mindre kommando og kontroll, mer selvstendighet og teamarbeid presser seg på i Forsvaret, blant annet inspirert fra Afghanistan. Ledere flest kan hente viktig lærdom fra Forsvarets nyorientering i ledelsesfilosofien.

I juni ble fire norske soldater drept av en veibombe i Afghanistan. Én av de falne, marinejeger Trond Bolle, var innstilt til Norges høyeste dekorasjon – Krigskorset med sverd – for sin eksepsjonelle innsats i Talibans kjerneområde. Marinejegeren hadde vært mye strid, og noe av det som ble fremhevet ved hans innsats, var hans kreativitet og evne til å bruke Forsvarets kapasitet på nye måter.

En slik form for selvstendighet og kreativitet er noe av det Forsvaret ønsker seg mer av i egne rekker. I et utkast til «Grunnsyn på militært lederskap», som i høst skal på høring i Forsvaret, kommer det fram at det er et mål for Forsvaret å rekruttere og utvikle militært personell som jobber langt mer selvstendig enn det som tidligere var vanlig i militæret.

Innsatsforsvar

 – Vi har de siste tiårene gått fra kald krig og en beredskapsrolle til et innsatsforsvar. Dét har konsekvenser for utøvelsen av ledelse i Forsvaret, sier Geir Ove Venemyr, prosjektleder for «Helhetlig lederutviklingskonsept i Forsvaret» og stabsoffiser for lederutvikling ved Forsvarets Høyskole, til Ukeavisen Ledelse. Fortsett å lese Ny lederstil i Forsvaret

Lettvint om offentlig ledelse

Christen Sveaas bør tenke den tanken at næringslivet har noe å lære av ledere i det offentlige. Næringslivsledere har jevnt over langt mindre å lære bort til det offentlige enn de tror selv.

I Aftenposten i dag har investor og styreleder i Kistefos AS, Christen Sveaas, skrevet en kronikk om at ”Norge kan ledes bedre”. Det kan det sikkert. Sveaas mener han vet hvordan. Han vil ha klarere mål. Virksomheter som når målene skal belønnes. Ansatte som presterer må få noe igjen for det. Det øker motivasjonen. I tillegg må det satses mer på konkurranse. Offentlig sektor må avmonopoliseres slik at de oppstår private tilbydere. Da vil det offentlige kunne få noen å sammenligne seg med, skriver Sveaas. Han advarer mot å la den offentlige administrasjon øke og han avslutter slik:

–        Jeg lider ikke at statsfobi. Katten kan være rød eller blå, bare den fanger mus. Nå fanger ikke katten mus. Det undergraver legitimiteten til staten. Forvaltningen må settes i stand til å bli ledet, og forvaltningens ledere må settes i stand til å lede. Fortsett å lese Lettvint om offentlig ledelse

Idrettsledere svikter

Johann Olav Koss langer nådeløst ut mot ledelsen i Skøyteforbundet i dag. Skal en få bedre ledelse og kompetanse innen toppidretten, må særforbundenes makt svekkes til fordel for Olympiatoppen.

Johann Olav Koss, firedobbelt olympisk mester på skøyter, tar i VG i dag et nådeløst oppgjør med toppledelsen i Skøyteforbundet. Bakgrunnen er at han i vinter, da Peter Mueller fikk sparken som skøytetrener, ble tauet inn noen måneder som assistenttrener. Møte med norsk skøytesport fra innsiden sjokkerte ham. Skøyteforbundet aner ikke hva som skal til for å vinne i 2010, hevder han. Det skorter både på utstyr, lagarbeid, forståelse av hvor viktig mental trening er og betydningen av å hjelpe løperne til å ta en utdanning. I tillegg må topputøverne ha økt støtte slik at de kan satse 100 prosent.

Koss-rapporten

Koss har laget en rapport til Skøyteforbundet der han skriver at skøytesporten på topplan mangler ledelse, kunnskap og planlegging. Han er sjokkert over at ukulturen under Mueller fikk fortsette så lenge uten at noen grep inn. Det har ført til at flere talenter har gitt seg, og de som har vært i opposisjon, er blitt motarbeidet.

Løsningen som ble valgt for Håvard Bøkko i vinter, trekker han fram som eksempler på hvordan det ikke bør være. Fortsett å lese Idrettsledere svikter

Regionsforskjell på ledere

Tar en på seg sosialantropologiske briller, blir sørlandske og nordnorske sjefer som natt og dag. Forenkling kan skape bevissthet, men halter som vidtrekkende forklaringsmodeller.

Ledere er vanskelig å sette på en formel. De er som natt og dag, og det er ikke enkelt å forutse hvordan de vil opptre i ulike situasjoner. Forklaringen er neppe at det har lært forskjellige ting på kurs. Vanligvis setter vi lederes atferd primært i sammenheng med deres personlighet. I Dagens Næringsliv hevder Gillian Warner-Søderholm, lektor ved Handelshøyskolen BI, at leders ulike atferd skyldes at de kommer fra forskjellige steder i landet.  

Lederne fra Vestlandet er i likhet med nordlendingene ganske direkte, mens de i innlandet gjerne går rundt grøten og pakker inn budskapet. Aggressive, kalde og stressede ledere finner en mest av i Oslo, mens ledere vestpå er direkte og mer avslappende, hevder Warner-Søderholm. Hun baserer seg på en spørreundersøkelse der 710 norske ledere har svart på spørsmål om hvordan de oppfatter forskjeller i forretningskultur, samt gjort dybdeintervjuer med ledere fra ulike deler av landet. Fortsett å lese Regionsforskjell på ledere

Birkebeiner-ledelse

Birkebeiner-ledelse i betydning av ledere som sliter og kjemper for å oppnå gode resultater, er det ingen grunn til å advare mot. Men sjefer som går Birken bør ha respekt og forståelse for medarbeidere som ikke gidder trimme,

 Organisasjonspsykolog Jan Christophersen vil ta et oppgjør med det  han kaller Birkeiner-lederskapet.

–          Birkebeiner`n er definitivt ikke en god metafor på godt lederskap. Deltagelsen handler mer om lederens eget behov for eksponering enn å vise tydelig ledelse. Lederen må legge ned masse tid på kropp, teknikk og utstyr som fremmer han eller henne som ensom, sterk eller utholdende utøver, sier Christophersen til Aftenposten. Han synes de burde brukt mer tid på å utvikle seg selv som ledere, på de ansatte eller familien.

Vi har noen hundre tusen ledere i landet. Når en leser Dagens Næringsliv, som disker opp med side på side i flere uker om folks som skal gå Birken, skulle en tro de fleste av dem gjorde det. Det er 16 000 som deltar. Vel 2000 av dem tjener med enn 800 000 og ca 10 000 av dem tjener mer enn 400 000. Det er neppe mer enn 4-5000 ledere som halser over fjellet fra Rena til Lillehammer.  Det må være noe i nærheten av fri fantasi å påstå at disse bedriver en form for lederskap det er grunn til å advare mot. Hva slags innsikt er det Christophersen besitter? Har han snakket med ansatte som forteller at sjefen er lite å se til for tiden, fordi han jager rundt i marka på ski? Går disse birkebeinersjefen rundt og skriker og heier på de ansatte som om alle deltar i et tøft res for å klare et merke? Virker birkebeinersjefen litt vel hyper, tydelig aset opp av at han, eller hun, snart skal stille til start til et av livets store prøver?

Treningsbasillen

Christophersen konstruer et problem. Selvsagt er det sjefer som blir bitt av treningsbasillen og bruker for lite tid på jobben.  Noen fester også for mye og er groggy når de til slutt snubler innom kontoret.  Noen sjefer er så slappe og feite at de har helseproblemer og av den grunn ikke gjør jobben som sjef bra nok.  Noen er også så opptatt av damer og så ofte hodestups forelsket  at det går ut over arbeidsinnsatsen. Det  er mye det kan bli for mye av. Fortsett å lese Birkebeiner-ledelse

Overtroen på rapportering

Alternativet til enda tøffere tidsfrister, detaljert planlegging og nitidig rapportering er å legge til rette for at flest mulig av de ansatte yter det lille ekstra    

I dag kommer sjefene for de fire regionale helseforetakene sammen i Bergen for å offentliggjøre resultatene av de interne granskningene de har gjennomført i kjølvannet av triksingen med tall og ventelister som for et par uker siden ble avdekket ved Sykehuset Asker og Bærum. De serverer neppe en bombe om også andre sykehus bevisst har endret journalene for å spare penger og pynte på statistikken. Det granskningen vil vise, er det vil allerede vet; at lister, garantier og rapportering ikke virker som det er tenkt. Aftenposten hentet for en tid tilbake fram tall som viste at syv sykehus sto for 11 000 brudd på tidsfristen for når pasientene skulle få behandling. Bare 8 promille gjorde bruk av sin rett til å kreve behandling på et annet sykehus når fristen overskrides. Fortsett å lese Overtroen på rapportering