Stikkordarkiv: LO

LO mot Ap

LO viser sitt sanne ansikt når de nå truer med å vrake Ap -representanter som ikke går inn for veto mot  vikarbyrådirektivet.

I dag vil LO kreve at regjeringen legger ned veto mot vikarbyrådirektivet. Tidligere har LO sagt at de kan akseptere direktivet på visse vilkår. Etter hvert er det blitt klart for fagbevegelsen at regjeringen ikke kan stille betingelser. Direktivet er som det er. Hvis det oppstår tvil om hva direktivet betyr i praksis, vil det være ESA eller EU-domstolen som avgjør det. Fortsett å lese LO mot Ap

Opposisjon og medier i partytåka

Mens medier og opposisjon omfavner hverandre i partytåka som Trond Giske ble skjøvet inn i, kan Telenor smile fornøyd i bakgrunnen.  Giske har tapt saken, men kan vinne politikken.

Trond Giske nektet å brenne inne med det han mener. Han er og blir i mot at TV2 skal selges til danske Egmont.

En fjær, hvis det var det en gang, ble til en hønsegård som inntok Stortinget.

Det skjer innimellom at ei blodtåke siger inne over en redaksjon som setter alt inn på å «ta» en person i en maktposisjon. Denne uken er vi blitt vitne til et nytt fenomen. Medier og politikere havnet i «partytåka». Der er det så festlig å være, sakene er så gode at det blir for mye å forvente at en skal skille mellom rykte og fakta. Det er bare å pøse på selv om en fjær blir til en hel hønsegård. Fortsett å lese Opposisjon og medier i partytåka

Kampen mot vikarene

Det er forståelig at LO er i ferd med å sette EUs vikarbyrådirektiv i vrangstrupen. Men Jens Stoltenberg og Jonas Gahr Støre vet at her nytter det ikke med veto. EU vil aldri godta at Norge sniker seg unna et så pass sentralt direktiv.

Det var en arbeidsulykke at Aps landsmøte påla regjeringen å nedlegge veto mot innføring av EUs postdirektiv. Dette er en liten sak, og den blir mindre for hver dag som går. For det blir mindre post og færre som er ansatt i posten. Den omstillingen som må skje, vil komme uavhengig av EU-direktivet. Jonas Gahr Støre har vært i Brussel og argumentert for noe som han er i mot. Det er mulig han fikk litt medfølelse hos EU-byråkratene. At det kan skje arbeidsulykker, har man forståelse for i EU. Derfor har de ikke noe hast med starte prosessen som i verste fall kan føre til at EU dropper hele EØS-avtalen. Fortsett å lese Kampen mot vikarene

Skroter IA-avtalen

Bravida marker 10 år med IA-avtale med å melde at den ikke virker. Vinningen går opp i spinningen. Men det er politisk enighet om at vi skal prøve IA-sporet fortsatt og la være å bruke de virkemidler som garantert gir lavere sykefravær.

I dag er det 10-års jubileum for IA-avtalen. I Dagens Næringsliv (DN) og Aftenposten feires jubileet med store oppslag om at Bravida har meldt seg ut. De mener avtalen er for dyr og at den ikke virker. Bravida er ikke noen hvem som helst. De har 2000 ansatte i Norge. Når Bravida vinker IA-avtalen farvel, blir det lagt merke til. Flere bedrifter kommer til å slå følge. Fortsett å lese Skroter IA-avtalen

Skjerpet strid om arbeidstiden

Det går mot mer helgearbeid inne helse og sosial. En arbeidsmiljølov som ikke er tilpasset virkeligheten kan gi arbeidstakerne et knallsterkt forhandlingskort når det skal forhandles om kompensasjon. Det blir
dyrt for kommunene.

 

LO har endelig gitt arbeidsminister Hanne Bjurstrøm lov til å mene at sykepleierne bør jobbe mer i helgene. Det skjedde på den måten at LO og Fagforbundet i helgen sa at de var villig til å vurdere endringer som gjorde at ansatte kunne jobbe mer enn hver tredje helg. Grunnen til at LO er villig til å tenke nytt, er at de innser at det er nødvendig for at flere skal slippe å jobbe ufrivillig deltid. Dette er et viktig krav fra LO. Det er innen helsesektoren det er mest deltidsjobbing. Regjeringen er selvsagt for mindre ufrivillig deltid og har lagt fra en handlingsplan. Helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen har også bedt om sykehusene om å redusere bruken av deltid med 20 prosent. Fortsett å lese Skjerpet strid om arbeidstiden

Bomskuddene fra Bjurstrøm

Arbeidsminister Hanne Bjurstrøm hører gårsdagen til. Hun
later til å tro at arbeidskraftskrisen kan løses med flere rapporter, tøffere
pålegg, hardere straffer og uthenging av lojale ledere som lovbrytere. Hun kan gjøre
situasjonen for hjelpetrengende verre.

Det er mye bra i arbeidslivsmeldingen som arbeidsminister
Hanne Bjurstrøm la fram fredag. La det være sagt først. Men når det gjelder
situasjonen i offentlig sektor, leverer Bjurstrøm bomskudd på rekke og rad. Noe
annet var vel ikke å vente. Bjurstrøm har ikke vist seg som en handlekraftig
minister som våger å utfordre det bestående slik  Bjarne Haakon Hansen gjorde. Hun sitter på
LOs fang. En måned før et valg orker ikke de rødgrønne å utfordre LO. De
rødgrønne velger heller å gå i front med LO mot de borgerlige som vil gjøre
endringer i Arbeidsmiljøloven som man rundt om i sykehus og sykehjem vil juble
for. LO har gjort null endringer i arbeidsmiljøloven til en kamp for faglige
rettigheter, mot sosial dumping, for pasientsikkerhet og god omsorg. Det er
godt gjort. Fortsett å lese Bomskuddene fra Bjurstrøm

Kutt og dristigere klimamålene

Roar Flåthen har et poeng når han sier nei til at to tredjedeler av reduksjonen i utslipp av klimagasser skal skje nasjonalt. I så fall bør Norge bla opp flere milliarder til fattige land slik at samlede utslippskutt innen 2020 blir på mer enn 30 prosent.

Da Jens Stoltenberg lanserte målet om 30 prosents kutt i utslippet av klimagasser innen 2020, ble han møtt med stormende applaus. Det var som å høre SV og Venstre på sitt beste når det gjaldt en offensiv klimapolitikk. For Stoltenberg var det imidlertid et vesentlig premiss at en stor del av måloppfyllelsen skulle skje ved at Norge kjøpte klimakvoter. Vi skulle betale for CO2-renseprosjekter i fattige land. Dette skulle vi ta inn i vårt eget klimaregnskap. Diskusjonen bølget en tid om hvor store kutt som skulle skje her hjemme. Da daværende miljøminister Helen Bjørnøy sa at det måtte bli to tredjedeler, fikk hun korreks av statsministeren. Han gjorde oppmerksom på at regjeringen ennå ikke hadde bestemt seg. Men klimaforliket i 2008 endte med to tredjedelers kutt  her hjemme. Alle partiene ble med på forliket med unntak av Frp.

Økte utslipp

For et par uker siden kom melingen om at utslippet av klimagasser økte med 4,8 prosent i fjor.  Det er fint lite som tyder på at de målene som er satt, er realistiske. Det går faktisk den gale veien. Miljøvernminister Erik Solheim sier han vil komme med en ny tiltakspakke i høst i som del av  klimameldingen som kommer i høst. Den har vi hørt før.

I dag tar LO-leder Roar Flåthen bladet for munnen. Det blir for dyrt å kutte to tredjedeler her hjemme, sier Flåthen til Aftenposten. Han vil ha en mer realistisk tilnærming til hvor stor andel av kuttene som skal tas i Norge. Det er nok en rekke politikere fra Høyre og Ap som liker det de hører.  Både Ketil Lund (Ap) og Frank Bakke-Jensen (H)har tidligere uttalt at vi det er grunn til å drøfte sider ved klimaforliket. Ketil Solvik Olsen (Frp) kan nærmest si «velkommen etter» til Ap og H. Mye tyder på at vi igjen ender opp i en situasjon der det blir Høyre, Ap og Frp mot småpartiene.

Flåthen har et poeng når han advarer mot utslippskrav som i praksis betyr at Hydro og Elkem, som er verdensledende på å utvikle teknologi som gir lavere utslipp, må bygge ned i Norge og flytte produksjonen til utlandet. Flåthen trekker også fram det amerikanske selskapet Alcoa som har fått nei til å bygge et aluminiumsverk i Finnmark med mindre det blir full CO2-rensing fra første dag av. Det blir for dyrt. Alt ligger til rette for at Alcoa vil bygge fabrikken i et annet land.

Utslippet av klimagasser er et globalt problem. Det hjelper ikke det fnugg om bygger industrivirksomhet i vårt land og ber de samme bedriftene etablere seg i andre land.

Flåthens argument om at det er for dyrt å legge opp til store kutt i klimautslippene, holder imidlertid ikke. Er det noen som har råd til å bruke mer penger på teknologi og tiltak som kan få ned klimautslippene, så er det Norge.

Mongstad

Vi har forpliktet oss til å bruke diverse milliarder på CO2-rensing på Mongstad. Det er ingen grunn til å sette bremsene på med mindre en konkluderer med at man ikke vil lykkes langs det sporet en har fulgt. I dag skriver Dagens Næringsliv at Aker Clean Carbon er plukket ut til å delta i utviklingen av  CO2-rensing av amerikanske kullkraftverk. Det er et tankekors at de skal bruke den samme teknologien som norske myndigheter mener kan være helsefarlig. Et standpunkt som er omstridt også i EU-sammenheng.  På Mongstad virker det som om det er opptatt av å utvikle en teknologi som er overlegen i forhold til de alternativer som finnes på markedet. De vil utvikle «den unike og imponerende norske løsningen». Hvis de lykkes, kan det vise seg at det er verd en investering på 15 milliarder kroner eller hva det nå til slutt vil koste.

Tyskland har bestemt seg for å stenge atomkraftverkene. De håper selvsagt at de skal kunne basere seg i større grad på klimavennlig energiteknologi. Faren er at de blir mer avhengig av forurensende kullkraftverk. Her kan gass fra Norge være et alternativ. I et globalt perspektiv kan det altså forsvares at Norge satser mer på gasskraftverk selv om det vil føre til økt utslipp av klimagasser innenfor landet grenser.

Hvis Norge skal redusere kuttmålet knyttet til gasskraftverk og industri, kan vi ikke slippe unna kutt knyttet til transport og energiøkonomisering.

Å ta to tredjedeler av kuttene på hjemmeplan, er et standardkrav i EU. Det er mulig å snakke med EU og forklare at Norge er i en spesiell situasjon og at det ikke vil hjelpe Europa å nå sine mål om det kuttes for brutalt i Norge.  Norge må imidlertid ikke få ord på seg for ikke å ville kutte fordi vi ikke vil gå glipp av tapte inntekter fra gass og annen industrivirksomhet.  Det bør vi markere ved å gjøre det klart at vi vil øke våre utslippskutt med 35 prosent innen 2020 og ta halvparten på hjemmeplan. Det betyr altså at vi må si oss villige til å betale betydelig mer for CO2-tiltak i andre land. Det har vi råd til.

Giske gravlegger formueskatten

Trond Giske har igjen servert sin profeti om formueskattens snarlige død. Han kan kjøre sitt bemerkelsesverdige sololøp fordi han har en solid maktbase i eget parti og vet at Jens Stoltenberg egentlig ikke har noe i mot at han provoserer SV.

På årskonferansen til Norsk Industri i Oslo denne uken konstaterte næringsminister Trond Giske det nærmest som et faktum at formuesskatten kommer til å bli borte. Det var i januar han første gangen tok til orde for å avvikle denne særnorske skatten. Da enkelte i SV og i eget parti hørte hva han sa, holdt de på å falle av stolene. Er det noe de rødgrønne har forsvart med nebb og klør, er det formuesskatten. Da Kristin Halvorsen var finansminister, frydet hun seg over bryskt å kunne avvise Stein Erik Hagen som årlig leverer en klagesang av det bitre slaget den over hvor mye av formuen han skattefuten stikker av med. Det har endt med at i det minste datteren har dratt til Sveits med deler av pengebingen for å slippe unna.

NHO og andre representanter fra næringslivet protesterer mot formueskatten så ofte anledningen byr seg. Etter at Trond Giske ble næringsminister, har han hørt skikkelig etter hva næringslivets representanter sier. Det han fått han til å endre mening. Og han er ikke alene i den rødgrønne leir. LO-leder Roar Flåthen uttalte i januar til Dagens Næringsliv at han ønsker andre former for beskatning av de rike. Fortsett å lese Giske gravlegger formueskatten

Stoltenberg i EU-knipe

Det ligger an til at Aps landsmøte vil tvinge Jens Stoltenberg til å legge ned veto mot EUs postdirektiv. Det vil sette EØS-avtalen i spill. Det er duket for en gryende EU-debatt.

Motstand mot viktige EU-direktiver er regelen. Ap og Høyre sørger for at de blir banket igjennom til tross for til dels sterke protester. I går bestemte de to partiene seg for å innføre EUs datalagringsdirektiv. Hvis de hadde ønsket det, kunne de utsatt saken. Direktivet er omstridt innad i EU og sterke krefter arbeider for at direktivet skal endres. Det er betydelig motstand mot at all digitalisert kommunikasjon om alle innbyggerne skal lagres et halvt år i tilfelle politiet har behov for opplyninger i sin etterforskning av straffbare handlinger. Fortsett å lese Stoltenberg i EU-knipe

Rødgrønne mot arbeidsfolk

Det er forstemmende å konstatere at LO ser ut til å vinne fram i Stortinget for sitt krav om at de uorganisertes rettigheter ved permitteringer ikke skal bedres. Stortinget svikter når de ofrer rett og rimelighet til fordel for «medlemsfordeler».

Stortingets arbeids-og sosialkomitè vil ikke gi uorganiserte de samme rettigheter som organiserte ved permitteringer. LO sammen med HNO har gått i mot forslaget fra Venstre og Frp. De mener det blir for komplisert for arbeidsgivere å gi den enkelte rett til drøftinger før permittering slik de fagorganiserte har det. Fortsett å lese Rødgrønne mot arbeidsfolk