Kjetil Solvik-Olsen (Frp) taler for døve bispeører når han vil ha dem til å holde munn om oljeboring i Lofoten, men en god del velgere, også innen kirken, har sans for at han forsøker å få biskopene til å konsentrere seg om det de virkelig har greie på
Kjetil Solvik-Olsen mangler ikke frimodighet. Nå gir han seg i kast med et å oppdra Den norske kirkes biskoper om hva de kan mene noe om og i hvilke saker de bør holde munn. Han mener definitivt at biskopene bør holde deg unna debatten om oljeboring i Lofoten. Det samme gjelder gasskraft og flyktningepolitikk. Dette er i følge Solvik-Olsen politiske spørsmål der kirken ikke kan utlede et bestemt syn ut fra Bibelen. Abort, ekteskap, homofili handler om verdier som har en eksistensiell side. Her bør biskoper engasjere seg. Også når gjelder rus, men kirken bør ikke ha et bestemt syn på hva alkohollovgivningen. Spørsmålet om Israel ligger i et grenseland, fordi det handler både om politikk og religion, i følge Solvik-Olsen. Fortsett å lese Solvik-Olsens bisperefs →
Når et massivt flertall i Aps programkomité gjør det klart at tiden er kommet for å starte oljeaktivitet i Lofoten og Vesterålen, er det bare et tidsspørsmål før SV vil trekke seg ut av regjeringen
For to dager siden ble det klart at Ap hadde presset ledelsen i Sp og SV til ikke å føre valgkamp på at det skal skje endringer i EØS-avtalen. Jens Stoltenberg gjorde det klart at det ikke en gang er aktuelt å diskutere spørsmålet i forhandlingene om en ny regjering dersom de får flertall. Ledelsen i Sp og SV kunne ikke noe annet enn å ta det til etterretning. Men Jens Stoltenberg kan selvsagt ikke styre hva SV og Sp skal mene. Klassekampen har snakket med en rekke av fylkeslederne i SV og Sp. Det ser ut til at omtrent halvparten av dem ikke akter å droppe kravet om endringer i EØS-avtalen. Per Olaf Lundteigen mener det ikke er noen grunn for Sp til åla seg diktere av Jens Stoltenberg. Leder for Senterungdommen, Sandra Borch mener Sp bør vurdere å gå ut av regjeringen dersom Ap krever å få diktere rammene for EØS-debatten. Denne saken er blitt et nytt nederlag for Liv Signe Navarsete. For Audun Lysbakken også, for så vidt, men SV kan nok leve med det, selv om det også her er røster som vil kjøre EØS-saken hardere enn det Jens Stoltenberg legger opp til. Fortsett å lese Mot rødgrønt brudd →
Vindmøller til havs blir for dyrt. Flere fosser i rør, og gjør klar for olje og gass fra Lofoten. Ola Borten Moe frontkolliderer like godt med miljøbevegelsen og SV først som sist.
Det er ikke snakk om noen «hundre dager til å tenke seg om» for Ola Borten Moe. Her er det tut og kjør fra dag èn av
I realiteten tar Borten Moe til etterretning at SV ikke vil være med i den regjering har ser for seg etter valget i 2013
Standardkommentaren ved skifte av statsråd er at det ikke betyr all verdens, for regjeringens politikk ligger fast. Når det gjelder Ola Borten Moe er det annerledes. Han akter vitterlig å stå for en annen energipolitikk enn det de tidligere Sp-ministrene på denne posten har stått for. Det er nesten som vi hører Jens Stoltenberg og oljegutta i Ap klappe fornøyd i bakgrunnen. Fortsett å lese Oljemannen Ola Borten Moe →
Det er ikke noen poeng for Jens Stoltenberg å snekre et lealaust oljekompromiss som maks kan vare to år. Han må si et krystallklart ja eller nei til olje i Lofoten, hvis ikke blir velgerne sprø av manglende beslutningskraft.
«Beslutningskraft» er ikke er honnørord som den rødgrønne regjeringen kan smykke seg med. Derimot er «kompromissvilje» en passende betegnelse for Jens Stoltenbergs mannskap. Ingen regjering har ombestemt seg så ofte som denne. Jens Stoltenberg kan så visst ikke beskyldes for at han har latt det gå prestisje i saker. Han er god til å lytte i diverse retninger og snekre sammen levelige kompromisser. Når en tar i betraktning hvor mye større Ap er enn SV og Sp til sammen, er det ikke grunnlag for å hevde at Ap til stadighet overkjører de to småpartiene de regjerer sammen med.
Jens Stoltenberg er en kompromisskunstner slik Kjell Magne Bondevik var det. En statsminister i en samarbeidsregjering må være god til å snekre kompromisser om en skal klare å holde sammen år etter år. Det hører med til bilde at en kompromissvillig statsminister får kritikk for ikke å være tydelig nok, for sein på ballen, for lite djerv med å kjempe igjennom sitt eget syn og at det tar for lang tid før en konkluderer i saker der det er intern uenighet. Fortsett å lese Kompromiss som forvirring →
Om ledelse, politikk og medier