Lovbryter og lovbryter, fru Blom. Det er visst slutt på den tiden en skal følge alle lover. I alle fall har de sluttet med det i kommunene.

 Politikerne på Stortinget og i regjering kan ikke få snakke seg varme nok om omsorg,- velferds og verdighetsgarantier for eldre og andre som måtte trege det. De skjerper kvalitetskravene, deler villig ut nye rettigheter, pålegger nye plikter og oppgaver til den store gullmedaljen. Kommunene får jobben med omsette vedtakene i praksis. Kommunene er imidlertid segneferdige av alt godt og velment som kommer ovenfra. De vet snart ikke sin arme råd. De har ikke penger nok. Og mange steder mangler de kvalifisert arbeidskraft.

Denne uken startet med at Helsetilsynet svingte pisken over Kommune-Norge. I fjor ble det avdekket lovbrudd ved to av tre eldreinstitusjoner. Eldre får ikke den pleie og det tilsyn de etter loven ha krav på. Videre ble det konstatert lovbrudd ved 45 av 50 Nav-kontorer.     

Bestemmelsen om arbeidstid brytes over en lav sko i sykehus og kommuner. Ahus ser ut til å være «verstingen» med 10 000 meldte brudd på overtidsreglene. I Arbeiderpartistyrte Hammerfest kommune har 21 ansatte i gjennomsnitt jobbet langt over det dobbelte av det arbeidsmiljøloven tillater. Slik kunne vi fortsette.

Halvorsens barnehager

Kommunene har plikt til å skaffe barnehageplasser til alle som trenger det. Nå kutter flere kommuner i støtten til barnehager. Det kan føre til at en del private legger ned. Kunnskapsminister Kristin Halvorsen kjenner den store skjelven. Henne store prosjekt er truet. I forrige uke krevde hun at kommunene skjerpet seg og slo i bordet med lovens krav.

Kommunene har også plikt til å skaffe sykehjemsplass til alle som trenger det. Staten tilbyr rause tilskudd til kommuner som vil bygge sykehjem. Men over halvparten av det som er satt av til tilskudd står ubenyttet. Kommunene vet at skal de bygge nytt sykehjem, må de ha penger til drift. Det har de ikke. Alarmen har gått i Ap. Hvis de ikke får fart på byggingen av nye sykehjem, blir plikten til å skaffe sykehjemsplass fullstendig uthulet.

Det er et styringssystem som knirker i sammenføyningene vi er vitne til. Det hjelper fint lite å pøse på med tilsyn og aviksrapporter.

Politikerne sentralt er fristet til å øremerke midler til eldreomsorg. Da blir det mindre frie midler til andre oppgaver. Det vil kunne føre til at kommuner reduserer antallet barnehageplassser eller at  elever med læringsvansker ikke får den undervisning de har lovbestemt krav på.

Gapet mellom lov og garantier gitt sentralt og det ulike grupper tilbys kommunalt, ser ut til å vokse. Av erfaring vet kommunene det ikke følger tilstrekkelig med bevilgninger med nye oppgaver og plikter staten pålegger dem. Motstanden mot stadig nye underfinansierte oppgaver topper seg nå i kampen mot den nye samhandlingsreformen.

Ledere som lovbrytere

Vi er på ville veier når stadig flere kommunale ledere blir gjort til lovbrytere. Noen får dårlig samvittighet. De orker ikke ha en jobb der de må fronte tjenester som ikke holder mål. Når offentlige virksomheter fremstår som lovbrytere, bidrar det til å undergrave respekten for landets lover. 

Det er en parodi å høre politikere og fagforeningsledere forlange at en skal avvikle samarbeidet med Adecco fordi en «ikke kan samarbeide med folk som bryter loven». Problemet for Adecco er at de opptrer i strid med interessene til fagorganisasjonene. Derfor fremstilles Adeccos lovbrudd som mye verre enn kommunenes lovbrudd. Skal lovbrudd først graders, må i alle fall de som rammer eldre og syke regnes blant de groveste.

De eldre ved Adeccohjemmene var storfornøyde. De merket ikke noe til lovbruddene som skjedde blant de ansatte. Det er et paradoks at i offentligheten fremstår det som langt mer alvorlig at friske arbeidsføre bryter loven med å jobbe for mye enn at det rundt om på sykehjem er så lav bemanning at eldre og syke ikke får den omsorg og tilsyn de har krav på ut fra norsk lov.

 Kommentar i Vårt  Land  16.mars