Hva i alle dager skal LO med 36 delvis lett høyrevridde Edda-aviser i A-pressen, sosialdemokratisere dem? Neida, ideologiene er lagt på hylla i medienes verden
Det har alltid vært Høyrefolk med penger som har gitt ut aviser. Her var det noen kroner å tjene samtidig som en kunne øve politisk innflytelse. Venstresiden tok tidlig opp kampen. Der det var en borgerlig avis, gjaldt det å stampe et sosialistisk alternativ på beina. Slik ble Norge er avisrikt land. På 70-tallet fikk vi dagens pressestøtteordning som skulle sikre at nummer to avisene og andre aviser med svak økonomi kunne overleve. Til tross for støtte i millionklassen har utviklingen tvunget de fleste til å forlate den politiske forankringen. Partipolitikken er kastet på dør. Nå gjelder det å lage aviser som både høyrefolk og glødende sosialister vil abonnere på. Fortsett å lese Altetende medieeiere→
Hoksrud «massasjekjøp» er ikke alvorlig nok til å frata han det personvern alle andre har
Alle i mediene og i det politiske miljø er enige om at det i gitte tilfeller kan brukes skjult kamera, skjult mikrofon, løgn eller falsk identitet for å avsløre kritikkverdige forhold. Det er to betingelser som begge må være til stede for at slike metoder skal kunne forsvares. Det skal være saker av stor samfunnsmessig betydning og disse metodene skal være den eneste måten for å få avslørt kritikkverdige forhold.
TV2 mener disse kravene er innfridd når de bruker løgn og skjul kamera for å avsløre Bård Hoksruds sexkjøp i Riga. Om dette ikke kunne ha blitt avslørt på andre måter, er en tvilsom påstand. Det avgjørende er a dette ikke er en sak av stor samfunnsmessig betydning. Hoksrud er ikke del av en liga som tjener penger på prostitusjon. Sexkjøpet inngår ikke i noen form for lyssky virksomhet. Han er en av mange tusen nordmenn som kjøper seg selv om det er ulovlig. Det er en enkelthandling han foretar seg godt beruset tilstand og fordi stemningen ble sånn, som han sier. Han viser sviktende dømmekraft og det han gjør er moralsk forkastelig. Det som gjør dette til en sak i følge TV2 er at han er politiker. Dette er en sak om liv og lære, hevder de. Frp er i mot denne loven. Men den er vedtatt. Frp-ledelsen eller Hoksrud selv er fullt på det rene med at loven gjelder like mye for Frp-politikere som for andre. Fortsett å lese Løgn og overvåkning som metode.→
Bård Hoksruds sexkjøp er først og fremst en privatsak som må få konsekvenser for ham, i liten grad en viktig politisk sak. Det er ingen grunn til å få dette til å handle om at Siv Jensen må rydde opp i en forkastelig partikultur. Kulturer lar seg ikke rydde opp i fra toppen.
Det er godt gjort å annonsere på forhånd til en eller annen om at man akter seg til Riga for å bryte loven om sexkjøp. Det må være noe slikt som har skjedd. Ellers ville ikke TV2 kunne være klar med skjult kamera da Bård Hoksrud møtte opp på nattklubben med venner og utvalgte kvinner. Den prostituerte «Nicole» kunne forteller at Hoksrud betalte 1600 kroner for et «nummer». Hoksrud mener loven som forbyr norske borgere å kjøpe sex også når de er i utlandet, er noe stort tull. Frp er i mot loven. Men det spiller liten rolle. Loven gjelder vitterlig for Hoksrud som for alle andre. Fortsett å lese Hoksruds tragedie→
Hoksrud «massasjekjøp» er ikke alvorlig nok til å frata han det personvern alle andre har,
Alle i mediene og i det politiske miljø er enige om at det i gitte tilfeller kan brukes skjult kamera, skjult mikrofon, løgn eller falsk identitet for å avsløre kritikkverdige forhold. Det er to betingelser som begge må være til stede for at slike metoder skal kunne forsvares. Det skal være saker av stor samfunnsmessig betydning og disse metodene skal være den eneste måten for å få avslørt kritikkverdige forhold.
TV2 mener disse kravene er innfridd når de bruker løgn og skjul kamera for å avsløre Bård Hoksruds sexkjøp i Riga. Om dette ikke kunne ha blitt avslørt på andre måter, er en tvilsom påstand. Det avgjørende er a dette ikke er en sak av stor samfunnsmessig betydning. Hoksrud er ikke del av en liga som tjener penger på prostitusjon. Sexkjøpet inngår ikke i noen form for lyssky virksomhet. Han er en av mange tusen nordmenn som kjøper seg selv om det er ulovlig. Det er en enkelthandling han foretar seg godt beruset tilstand og fordi stemningen ble sånn, som han sier. Han viser sviktende dømmekraft og det han gjør er moralsk forkastelig. Det som gjør dette til en sak i følge TV2 er at han er politiker. Dette er en sak om liv og lære, hevder de. Frp er i mot denne loven. Men den er vedtatt. Frp-ledelsen eller Hoksrud selv er fullt på det rene med at loven gjelder like mye for Frp-politikere som for andre. Fortsett å lese Løgn og overvåkning som metode.→
Klassekampen gjør alle kapitalist-strategiene i mediehusene til skamme. De øker der alle andre taper og så har de noe sjeldent som eiere som konsentrerer seg, bruker penger på papir og blåser en lang mars i pengeslukene på nett.
Klassekampen er ikke lenger en «sær greie» for de rødeste av de røde. Det er blitt en av landets beste aviser som overoppfyller målet med pressestøtten: De setter egne saker på dagsorden og levere kvalitet som går hjem hos stadig bredere lesergrupper. Derfor øker Klassekampen der neste alle andre går betydelig tilbake. Fortsett å lese Klassekampen dunker alle→
Det er godt at Schibsted legger bort klagesangene over eierskapslovgivningen. Men når de vil satse på låneformidling, forteller det at de ikke tror journalistisk innholdsproduksjon ikke vil gi den lønnsomhet de forventer.
Schibsteds styreleder, Ole Jacob Sunde, har fått de tillitsvalgte i Media Norge, som de nå eier med hud og hår, på nakken. Media Norge gir ut Aftenposten, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og
Fædrelandsvennen. Grunnen til at de til de konserntillitsvalgte Rune Valderhaug
og Finn Våga reagerer i Dagens Næringsliv i dag er at Schibsted planlegger å
bruke mediene som utgangspunkt for å tilby folk lån. Et nytt forretningsområde,
med andre ord. Ole Jacob Sunde forklarer at Schibsted har ev veldig sterk posisjon
på nett. Nettsidene genererer mye trafikk. I Sverige har de kjøpt
låneformidlingsselskapet Lendo. Det ser ut til å gå bra og en variant av Lendo
kan nå være på vei til Norge. Fortsett å lese Schibsted nå også låneformidler→
Når en observerer Norsk Redaktørforenings forvirrede uttalelser om Medieansvarsutvalget innstilling, er det tydelig at de tror det er evnen til enøydhet som skal til for å lykkes som interesseorganisasjon.
I går sendte Norsk Redaktørforening ut et nyhetsbrev til alle sine medlemmer der tittelen på første sak er følgende: Medieansvarsutvalget vil avvikle redaktøransvaret.
Denne tittelen er for eventyr å regne. Det er ikke et eneste medlem i Medieansvarsutvalget, som regjeringen oppnevnte i 2009, som mener noe slikt. Nå er det slik at titler ikke kan dekke alle sider ved en sak. Men i dette tilfelle er nok tittelen valgt for å underbygge det inntrykk Redaktørforeningen ønsker å skape, nemlig at Medieansvarsutvalgets flertall er helt på jordet. Foreningens generalsekretær, Nils E Øy og hans våpenbror og assistent, Arne Jensen, har kastet stridkappen om seg der det er brodert inn «frykten er mitt våpen». De frykter virkelig det kan bære galt av sted når Mediansvarsutvalget mener noe annet enn dem. Fortsett å lese I de enøydes verden→
Nå vil de store medieaktørene tvinge NRK til ikke å spise av det nettfatet de vil leve av. Det spørs om de får politikerne med på å pålegge rikskringkasteren til å opptre mindre viril og potent i de nye mediene.
NRK klarer seg utmerket i konkurransen med de andre TV og radiokanalene. Når NRK sammenligner seg med de lisens- eller statsfinansierte kanalene i andre land, fremstår de som vinner i klassen. NRK er opptatt av å beholde dagens lisensordning, men den står på langt mer ustøe føtter enn tidligere. Får vi en blå regjering etter valget i 2013, kan det bli endrede rammebetingelser for NRK. Da gjelder det å ha beina plassert også i den nye digitale verden. Fortsett å lese Skrekken for NRK→
Med tabloide kjerneverdier og anarkistiske sympatier kan det ikke utelukkes at Lars Helle vil lykkes med å levere en ”røveraktig og uærbødig rampejente” hver dag som mange nok vil kjøpe.
Etter over tre måneder i tenkeboksen konkluderte styret i Dagbladet med at det ikke var noe poeng å gå over bekken etter vann. De valgte å satse på vikaren Lars Helle som ny sjefredaktør.
Lars Helle har vært Anne Aasheims høyre hånd, en slags nummer to i systemet. Opplaget har stupt under Anne Aasheims ledelse. Dagbladet er i krise. En del medieeksperter tror Dagbladet som papiravis synger på siste verset. Det er ikke alle bedrifter i dyp krise som ville våget og satset på nummer to i toppledelsen som ny redaksjonell leder. I slike situasjoner kan det alltid argumenteres for at en bør finne noen utenfra som kan se på virksomheten med friske øyne, kan ta grep og gi ny glød og retning. Styret har nok hatt navn på blokken som tilfredsstilte disse kravene. Alle bransjer har noen redningsmenn, folk som blir sett på som usedvanlig dyktige. Det er langt fra sikkert at en storkanon utenfra med rykte av beste sort ville våget å gi seg i kast med Dagbladet. Fortsett å lese Dagbladets lojale arbeidsmaur→
Pressestøtte bør de minst kommersielle mediene få. Ingen tror vel at politikerne vil ta fra Klassekampen for å gi til Dagbladet eller Nettavisen. Politikk og støtte handler ikke om rettferdighet.
Norges største mediebedrifter tjente en milliard kroner i kriseåret 2009, skriver Dagens Næringsliv. Medieprofessor Helge Rønning mener mediekrisen er overdrevet av mediene selv. Krisen ville nok vært et faktum om ikke mediehusene hadde fortatt seg noe. De har imidlertid kuttet kostnader som langt på vei tilsvarer bortfallet av inntekter blant annet som følge av finanskrisen. Representanter fra journalistene mener kostnadskuttene har vært for harde og at man nå levere mindre god journalistikk enn tidligere.
Når Hjemmet Mortensen omsetter for 1 235 millioner kroner og får et driftsresultat på 127 millioner kroner, er det ikke grunnlag for å snakke om noen krise. Dagens Næringsliv omsetter for 540 millioner og har et resultat på 27. Det er også til å leve med, men når A-pressen sitter igjen med 150 millioner av en omsetning på 4 510 mill, er det ingen grunn til å juble. Media Norge oppnådde i fjor et resultat på 322 millioner med en omsetning på 4 945 millioner.
Krisen ble ikke så alvorlig som mange fryktet. Samlet sett er antallet trykte publikasjoner gått ned, men vi har ikke fått noen omfattende avisdød. Kostnadskutt har gitt effekt. Dette har selvsagt hatt betydning for hvor mye god journalistikk som er levert. Hvordan dette vil slå ut framover, er det for tidlig å si noe om. Kostnadskutt er effektivt på kort sikt. Redusert kvalitet får konsekvenser på sikt. Fortsett å lese Støtte til utvalgte→