Det blir vikarer på alle fronter i LO i vår. De stanger hodet mot Ap-veggen med å forlange veto mot vikarbyrådirektivet, og kravet om at LOs eget vikarbyrådirektiv skal inn i tariffavtalen, kan få NHO til å gå i vranglås.

Når det gjelder lønnskrav for ansatte i konkurranseutsatt industri, er de rimelig fornuftige i LO. I vårens oppgjør krever de opprettholdelse av kjøpekraften. Noe mindre kan en faktisk ikke vente. Dermed kommer de forbundsvise oppgjørene til å ende med et sentralt kronetillegg som ligger under en krone per time. I tillegg kommer de lokale tilleggene. Vi kan nok regne med at lønnsveksten i året som kommer vil ligge på nivå med året vi har lagt bak oss, vel fire prosent. Det er ikke all verdens, men det er ille nok. I flere andre land i Europa som vi konkurrerer med, står lønningene stille eller går nedover. Den høye lønnsveksten i Norge skaper enda større vanskeligheter for konkurranseutsatt industri. Det betyr igjen at olje og gass vil utgjøre en enda større del av det vi eksportere. Vi blir altså mer avhengige av olje og gass. Hva skal vi leve av når det en gang blir slutt på olje og gass? Den tid, den sorg. Det er det som er vårt kollektive svar. Ingen er i stand til å gjøre noe med en utvikling som hvert år går noen små skritt i gal retning. I forrige uke sa sentralbanksjef Øystein Olsen i fra. Han ble umiddelbart klubbet ned av politikerne med Jens Stoltenberg i spissen. Fortsett å lese Fornuft og maktkamp i LO →