Stikkordarkiv: Oslo Universitetsykehus

Knusende sykehuskritikk

Dropp granskning. Det har gått inflasjon i granskningskrav. Det er avdekket nok elendighet ved Oslo Universitetssykehus til at opposisjonen kan pepre Ap med kritikk for dårlig styring gjennom hele den lange valgkampen.

Opposisjonen vil ha en uavhengig granskning av forholdene ved Oslo Universitetssykehus. Hva er poenget med det? Det er kjent og tilstrekkelig dokumentert at planleggingen av en av de største fusjoner i offentlig sektor, står til stryk. Riksrevisjonen feide all tvil av banen denne uken.    Fortsett å lese Knusende sykehuskritikk

Fraværende ledelse

Ledelse handler om tydelighet og nærhet til medarbeidere. I det lange løp kan en ikke basere seg på så mye avstandsledelse som preger Oslo Universitetssykehus.

Kun 18 av 59 somatiske avdelinger ved Oslo Universitetssykehus (OUS) har en leder som er til stede i miljøet til daglig, skriver Dagens Medisin.41 avdelinger er spredt på to eller flere steder og har såkalt tverrgående ledelse, det vil si at lederen har ansvar for personer og aktiviteter som befinner seg på flere steder. Oslo Universitetssykehus befinner seg alt på 70 ulike adresser. Bare det er en ledelsesutfordring av dimensjoner. Fortsett å lese Fraværende ledelse

Sykehuskrisen øker på

Mens de tillitsvalgte melder at Oslo Universitetssykehus rakner, er den nye styrelederen optimist. Og øverst i systemet sitter statssekretær Robin Kåss som minner om at de ikke må glemme å søke om mer penger, hvis en trenger det. En merkverdig forestilling om ansvarsfraskrivelse.

Det er en visst «komiske Ali»-preg over statssekretær Robin Kåss når hevder at den bygningsmessige kollapsen på Ullevål skyldes at «sykehuset ikke har bedt om penger». Er det noe Ullevål har mast om i årevis, er det behovet for vedlikehold av bygningsmassen. Men sykehuset har ikke kunnet prioritere dette innenfor de rammene de har fått tildelt. De har prioritert pasientbehandling framfor vedlikehold. Helseministeren har godtatt det år etter år. Det er et faktum.

Torsdag kunne Dagen Næringsliv fortelle at Multiconsult har beregnet hva det vil koste å gjøre de forbedringer på Ullevål som Arbeidstilsynet krever. Prislappen er på nærmere ni milliarder kroner. Prosjektlederen mener 70.000 kvadratmeter av bygningene er i en så elendig forfatning at de bør rives.

I slutten av mai la daværende direktør Siri Hatlen fram en langtidsplan for fusjonen mellom Ullevål og Rikshositalet/Radiumhospitalet som viste at behovet for investeringer lå på 17,5 milliarder i årene framover. Denne planen ville ikke Helse Sør-Øst vite noe av. Det var ikke penger i systemet. Hun kunne bare glemme det. For Siri Hatlen var det helt avgjørende å lage en realistisk plan for å få gjennomført fusjonen. Det endte med at hun trakk seg. Hun hadde ikke den støtten oppover i systemet som hun trengte.

Pålegg

Nå kommer Arbeidstilsynet og sier det samme som Hatlen. Arbeidstilsynet kan ikke Departementet avsette. Det foreligger nå pålegg om forbedringer som ikke kan settes til side. Det Robin Kåss burde ha gjort, var å si at de tar Arbeidstilsynets konklusjoner til etterretning og de er rede til gi ekstra bevilgninger til Oslo Universitetssykehus. Istedenfor begynner Kåss å spille teater

– Problemet fra vår side er at vi ser det er behov for investering, vi leser om prosjekter i avisene, men vi har ikke fått noen prosjektsøknader – med unntak av én og den innvilget vi i statsbudsjettet. De kan jo ikke få penger de ikke har søkt om, sier Kåss til DN.

Det er sjelden statssekretærer forsøker å slippe unne med å stikke hodet så dypt ned i sanden. Det må være grenser for ansvarsfraskrivelse. Her sitter han som statssekretær og later som om de har penger, hvis det er det om å gjøre. Problemet er bare at noen har glemt å søke. Det er omtrent som å glemme å melde seg opp til eksamen.

Det er ikke rart de borgerlige partiene har innkalt til felles pressekonferanse i dag. Kåss ber om juling når han på vegne av regjeringen på en så hjelpeløs måte forsøker å fri seg fra ansvar.

Innenfor rammene

Ingen har vært i tvil om at departementet mener fusjonen og driften ved Oslo Universitetssykehus skal være innenfor de rammer som er gitt. Tanken er det at man skal kunne ta ut synergier gjennom fusjonen. Disse skal igjen danne grunnlag for investeringer.

Siri Hatlen insisterte på å få lage en plan der synergieffekter og investeringsbehov ble sett i sammenheng. Det vendte Helse Sør-Øst tommelen ned for. Det er mulig det er styret i Helse Sør-Øst Kåss mener har skyld i at søknader om investeringer ikke er sent fram. Eller er det styret i Oslo Universitetssykehus? Eller er det Siri Hatlen?

Han er mest opptatt av å gjøre Siri Hatlen til syndebukk. Det er ganske vanlig at det skjer når ledere går av. Han har tidligere anklaget Hatlen for å legge opp til at OUS ville ta midler fra andre sykehus. Hvor han har dette fra, er det ingen som vet. Men det passer å ha noen å skylde på.

Kåss sier han er opptatt av midler til vedlikehold og nye bygg ikke skal gå til sykepleiere som skulle fulgt med de 160.000 innbyggerne til Ahus. I all anstendighets navn; at Ullevål er falleferdig har da ingen ting med overflyttingen av 160.000 Osloborgere til A-hus å gjøre. Kåss bør få med seg forskjellen på drift og investeringer.

Trond Giske forlangte i sin tid at de ble ro i rekkene ved Nasjonalmuseet før han ga klarsignal om bygging av nytt museum. Det virker som om Kåss vil stille krav om at sykehuset skal gå i balanse før de får midler for å sikre at ikke Ullevål faller i hodet på pasientene. Det er et stykke dit. Det ligger an til et driftsunderskudd på en milliard i år. Nå skal det kuttes 600 stillinger.

Overlege ved Ortopedisk avdeling og tillitsvalgt, Christian Grimsgaard, sier til Dagsavisen lørdag at sykehuset nå rakner fullstendig. Flere ledere varsler at de kommer til å si opp i protest dersom de kutt det nå legges opp til, skal gjennomføres. Ved Ortopedisk avdeling der ventetiden det siste året er økt fra 125 til 158 dager, skal det kuttes 20 prosent neste år. Men det skal ikke gå ut over pasientene.

Den nye styrelederen, Stener Kvinnsland, sier han er optimistisk og at han har kolossal tro på sykehuset. Han tror ikke pasientene blir skadelidende av den prosessen de nå skal igjennom.

Når man har en styreleder som er optimistisk, kan de ansatte regne med at styret mener alvor med de kuttene som nå planlegges. Det er også Kvinnslands optimisme de satser i Helse Sør-øst og i Helsedepartementet. Alle de ansatte og tillitsvalgte tar feil. Stener Kvinnsland og alle andre oppover i systemet har rett.

Men en ting til slutt, noen må huske å søke om ni milliarder.

Ny styrekost i sykehusstrid

Bestillingen til den nye styrelederen ved Oslo Universitetssykehus er å skape ro og tillit. Klarer han det uten at rammebetingelsene endres, kan han føre «såkalt mirakelmann» på CVen sin. Det spørs om ikke helseministeren har vel store forventinger til en av landets beste helseledere.

 

Det minste helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen kunne foreta seg, var å hente inn noen nye styremedlemmer til Oslo Universitetssykehus (OUS). Egentlig har ikke hun noe med dette i det hele tatt. Det er Helse Sør-Øst som oppnevner styret i de foretak som oppnevner styremedlemmer i de foretakene de har ansvaret for. Men etter nye kriserapporter fra og utspill fra opposisjonen om at helseministeren må gripe inn, passet det fint at Strøm-Erichsen kom på banene for å vise at hun «gjør noe». Nye styremedlemmer er en «god sak». Den frontet helseministeren i går. De siste ukene har det vært statssekretær Robin Kåss som er blitt sendt ut i helsekrigen. Fortsett å lese Ny styrekost i sykehusstrid

Tillitskrisen ved Oslo-sykehuset

Nå gjør de ansatte ved Oslo Universitetssykehus front mot Bente Mikkelsen og regjeringen. Prisen regjeringen må betale for å orden på sykehusdriften i Oslo kan bli høy.

De ansatte ved Oslo Universitetssykehus (OUS), representert ved alle de tillitsvalgte, forsøker nå å henge bjella på katten. Det er sjefen for Helse Sør-Øst, Bente Mikkelsen, som er problemet, mener de.

-Budsjettkontroll er det nye kvalitetskravet fra Helse Sør-Øst. De har derfor total mangel på troverdighet. Hovedfokus er nedbemanning og budsjettinnsparinger for enhver pris, uten å ta hensyn til behandlingskapasitet og kvalitet i pasientbehandlingen, sier Aamund Bredeli, foretakstillitsvalgt for overlegene til Aftenposten. Tillitsvalgt ved akuttklinikken, Kjersti Baksaas-Aasen, sier det i sterkere grad går ut over pasientene når kravet om kutt  nå skal tas på avdelingsnivå. Andre peker på at fusjonsprosessen er uten styring og at en lider under mangel på planer for drift og investeringer. Bredeli mener helseministeren og Stortinget må orienteres om de konsekvenser budsjettkuttene får for pasientene. Fortsett å lese Tillitskrisen ved Oslo-sykehuset

«Alle brytere samtidig»-politikk

Politikerne skrudde på alle bryterne samtidig, sier tidligere Nav-sjef Tor Saglie. Samhandlingsreformen kan ende på samme måte i mange kommuner.

– Jeg fikk ikke ta de nødvendige operative grepene og fikk kjeft etterpå for at det ikke var gjort. Det var min tøffeste tid som Nav-direktør, sier Tor Saglie til Dagsavisen. Han ledet Nav i fem år fra starten av. Nå arbeider han ved Universitetet i Oslo med analyse av offentlig politikk. Det er situasjonen i 2008, da konsekvensene av finanskrisen veltet inn over Nav, han viser til. Da
«tryglet og ba» han om å få ansette flere saksbehandlere for å ta unna de voksende køene. Men han fikk beskjed om å vente til et budsjettvedtak forelå. I januar 2009 eksploderte «kø-skandalen» i mediene. Nav ble nærmest et skjellsord.

Tor Saglie er en lojal byråkrat til fingerspissene. Han vet det ikke nytter å profilere seg i mediene i motsetning til den statsråden som har ansvaret. En må gjør det beste ut av det innenfor de rammer en får. Jobben er å iverksette så godt det lar seg gjøre det politikerne bestemmer.

– I Nav-reformen skrudde en på alle brytere samtidig. Det innebar en veldig høy risiko, sier Saglie. Han peker på at da Hydro og Statoil fusjonerte, sørget de først for å få på plass fusjonen ved hovedkontoret. Deretter slo de sammen de operative enhetene.

– I etterpåklokskapens lys ville jeg nok i dag ha jaktet på flere tiltak som kunne redusert risikoen, som flere ressurser, mer tid, få på plass IKT, bedre kompetanseoppbygging. I tillegg til selve Nav-reformen skulle vi jo gjennomføre den store ensjonsreformen. Systemet ble overbelastet, sier Saglie.

Det Saglie sier, er ikke noe nytt. Det nye og viktige ligger i at det er han som sier det. Det er gang på gang blitt hevdet at Nav-reformen var underfinansiert og at alt for mye skulle skje på for kort tid. Saglie sier seg enig.

Det er ganske vanlig at politikerne gjennomfører endringsprosesser for raskt. Ser man en innsparingsmulighet, skulle det helst vært gjort i går. Forståelig nok. Nav er en studie i at «hastverk er lastverk» når det gjelder kompliserte endringsprosesser.

Det er den samme situasjonen man har havnet i når det gjelder Oslo Universitetssykehus. Her er det ingen som med troverdighet står fram og forteller hvordan en skal klare å gjennomføre fusjonen innenfor gitte
budsjettrammer uten at det vil føre til at færre pasienter blir behandlet og køene vokser. Siri Hatlen trakk seg på forsommeren fordi hun mente det ikke var samsvar mellom oppgaver og finansiering. Da var det snakk om at sykehuset måtte
kutte nærmere en halv milliard for å kunne holde budsjettet med et underskudd på 400 millioner kroner. I forrige uke meldte sykehuset at underskuddet kan bli på en milliard i år. Sykehuset klarer ikke kutte kostnader som forventet fordi
det vil ramme pasientene. Det var nettopp «faren for det» Hatlen pekte på flere ganger i vår. At hun forsvant, hjalp ikke OUS. Nå seiler de videre med en styreleder og et styre som ikke ser ut til å makte det de sa de skulle klare i juni da Hatlen kastet kortene.

I januar skal den store samhandlingsreformen gjennomføres. En rekke kommuner og opposisjonen har bedt om en utsettelse for ikke å ende opp med et nytt Nav. Kommunene er ikke forberedt på en gigantisk reform. Jens Stoltenberg vil ikke
høre på det øret. I partilederdebatten sa han at Nav og samhandlingsreformen ikke kan sammenliknes. Kommunene vil få økte bevilgninger neste år. Det står dem fritt til å bygge opp egne pasienttilbud og satse sterkere på forebygging,
eller de må betale de store sykehusene for utskrivningsklare pasienter som kommunene burde ha et tilbud til. Tanken er god. I teorien ser dette bra ut. Det gjorde også planene for Nav. I praksis ble det noe helt annet.

Krisen i Helse Sør-Øst

Nå sier også styreleder Helge Bryne i Vestre Viken takk for seg fordi han ikke får
driften i balanse. Oslo Universitetssykehus er satt under administrasjon og
ingen ser ut til å vite hva som skal skje.
Det har gått to og en halv måned siden Siri Hatlen trakk seg som administrerende
direktør ved Oslo Universitetssykehus. Stillingen er ikke lyst ut. Styret har
ikke behandlet saken som var årsak til at Hatlen trakk seg – investeringsplanen
på 16 milliarder. Mens bedrifter i krise sammenkaller styret ofte, er det
annerledes ved Oslo Universitetssykehus. De har så langt kun hatt et kort
styremøte på telefon i august og ingen møter i juli. De venter på Helse Sør-Øst
som må klargjøre hvilke rammebetingelser de skal jobbe under. I sommer slo
Arbeidstilsynet alarm etter en inspeksjon på Ullevål. Sykehuset må umiddelbart
bruke diverse millioner på omfattende rehabilitering. Hvis ikke blir avdelinger
stengt. Forholden er helsefarlige.

Denne uken kom meldingen om at styreleder Helge Bryne i Vestre Viken helseforetak
trekker seg med umiddelbar virkning.

– Det har vist seg svært krevende å få kontroll på driften og økonomien i
helseforetaket. Min vurdering er at styreledervervet i dette foretaket nå
krever en omfattende tilstedeværelse, sier Bryne i en pressemelding fra Vestre
Viken HF. Fortsett å lese Krisen i Helse Sør-Øst

Fusjonerte frustrasjoner

På papiret ser de fleste fusjonsplaner alldeles glimrende ut. I praksis tårner problemene seg opp, og selv etter en liten evighet oppnår en ikke det en hadde tenkt seg.

Nav hangler videre. De ansatte der er snart ikke mer syke enn arbeidstakere flest. Køene er ikke lenger sååååå lange. Arbeidsminister Hanne Bjurstrøm mener tiden er inne for en reformpause. Heldiggrisene. Politikerne lover å ikke finne på noe nytt på en stund. De skal få konsentrere seg om det de holder på med og slippe enda flere runder med omstilling. Det trengs. Fortsett å lese Fusjonerte frustrasjoner

På teppet til Strøm-Erichsen

Krisen ved Oslo Universitetssykehus vokser. Anne-Grete Strøm-Erichsen velger nå å drive kriseledelse med fare for at hun selv kan bli stilt til ansvar for svikt i pasientbehandlingen. Noen fatter håp når Strøm-Erichsen ikke aksepterer de svikt som styret ved OUS lar passere.             

Oslo Universitetssykehus (OUS) ledes nå på en måte som Tore Tønne, Jens Stoltenberg og de andre fødselshjelperne for foretaksmodellen som sykehusene styres etter, ville unngå. Poenget med helseforetaksmodellen var at helseministeren ikke skulle bli involvert i den daglige driften. Nå skjer det motsatte. Helseminister Anne-Grete Strøm-Erichen makter ikke lenger å holde en armlengdes avstand til situasjonen ved OUS. Hun engasjerer seg så sterkt at det er fare for at hun blir trukket til ansvar for at kvinner kan miste livet fordi de kommer for seint til kreftundersøkelse. Det er risikoledelse på høyt nivå Strøm-Erichsen nå gir seg i kast med. Krisen i Helse Sør- Øst har tydeligvis havet på et nivå som er politisk uakseptabelt. Fortsett å lese På teppet til Strøm-Erichsen

Advarselen fra Hatlen

Anne-Grete Strøm-Erichsen bør stille seg spørsmålet om Siri Hatlen kan ha mer rett enn styret og Helse Sør-Øst vil ha det til. En «tut og kjør som planlagt»-strategi kan få dramatiske konsekvenser.

Styret ved Oslo Universitetssykehus (OUS) og eieren, Helse Sør-Øst, forsøker å gjøre Siri Hatlen til en parentes. Det er gjerne slik styrer og eiere opptrer når en leder sier takk for seg etter uenighet. Det er lederen som er problemet. Det er lederen som ikke vil eller kan gjøre det styret ønsker. Det er ikke snakk om at Siri Hatlen kan ha rett. Det er styret som har rett. Slik framstilles det offentlig. Både styreleder Gøran Stiernstedt og Bente Mikkelsen understreker at prosessen går videre. Det er ikke snakk om å justere kursen eller endre planene. Det handler kun om å gjennomføre det styret har bestemt og eieren vil. Fortsett å lese Advarselen fra Hatlen