Stikkordarkiv: partiledere

Kommentarer

Lysbakken innom en måned

Audun Lysbakken har kommet ut fra feriestillheten. Nå skal han gi jernet som partileder vel en måneds tid før pappapermisjonen venter og nestlederne må trå til. Det er ikke noen fordel for SV at partilederen har begrenset med tid i krisens stund.

Det er ikke mye vi har hørt til Audun Lysbakken i sommer. Han i likhet med de fleste andre profilerte SVere, har hatt ferie. De satte vararepresentant Aksen Hagen på «medievakt». Han har  gjort sitt beste, men SV ville selvsagt nådd lenger ut om Audun Lysbakken hadde kastet seg innpå i debatten om romfolket, lederlønninger, oljepolitikken og EU-krisen, for eksempel. Men har Lysbakken ferie, så har han det. Da prioriterer han familien og å gjøre noe annet enn å drive politikk. Forståelig nok.

Torsdag gjorde Lysbakken et unntak fra prinsippet om at han holder familien unna mediefokuset. Da slapp VG til på hytta. Det ble fire bilde av Lysbakken som leker med barna, som snekrer og slapper av. Her fikk vi vite at Lysbakken har stilt «pappakrav» til SV. Han vil ha lang pappaperm, helgefri og levelige arbeidsdager. Lysbakken vil  i praksis må være en skikkelig «SV-pappa». Om det er plikten som kaller med lysten som trekker i andre retninger , slik Karl Ove Knausgård skriver om, eller om han rett og slett har lyst til å være hjemme framfor å drive med politikk, er det ingen som vet. Det er heller ikke avgjørende. De er det en gjør som teller.

-Jeg har mer enn noen oppfordret menn til å ta permisjon med barna sine. Da skulle det tatt seg ut om ikke jeg gjorde seg selv, forklarer Lysbakken, og legger til at når han har permisjon konsentrerer han seg helt og fullt om lille Storm på seks måneder uten å holde på med medieutspill på si. Lysbakken mener partier må akseptere de krav han har stilt til SV hvis de vil ha den generasjon han tilhører med i politikken.

Lysbakken sier utrolig mye står på spill for SV og at det er bra at han får koblet ut og ladet batteriene. Han tror det er både positivt for ham og partiet at han i september skal være sammen med lille Storm igjen.

Her er det idealisten og den harmonisøkende Lysbakken som taler. Det er ikke positivt for SV i det hele tatt at han skal ha pappaperm i høst. Det hadde vært en fordel for SV om han kunne jobbet lange dager uke etter uke og ringt like mye i mobiltelefonen som Venstre-leder Trine Skei Grande. Resultater kommer av mange timer innsats langt ut over normal arbeidsuke for dem som er leder.

Lysbakken han rett i at det ville tatt seg særdeles dårlig ut om en SV-leder skulle ha sneket seg unna pappapermisjonen. Men istedenfor å bedyre at han ikke vil drive med politikk når han har permisjon, kunne han sagt at han jobber en del på kveldene, i helgene og noen dager innimellom.

Lysbakken er tydeligvis opptatt av å markere seg som den ideelle pappa. Han er en idealist og vi tror ham når han sier at han vil kutte ut politikken den dag han ikke får nok tid til familien. Det er en del stortingsrepresentanter som i løpet av sommeren har sagt nei til gjenvalg fordi det blir for lite tid til familien.

Da det ble kjent at Barne-likestillings og inkluderingsdepartementet hadde gitt støtte til et selvforsvarskurs for kvinner i strid med bevilgningsreglementet, tok Lysbakken initiativet til å rydde opp da han kom tilbake til departementet etter pappapermisjon. Da var det ikke nok å legge fram alle dokumenter offentligheten hadde rett på.  Her skulle ikke noe skjules. Her skulle det skje en ideell opprydning. Offentligheten skulle også få alle interne mailer.

Han lovet mer enn han kunne holde. All intern korrespondanse ble ikke lagt fram i første runde. Dette var en medvirkende årsak til at Lysbakken til slutt måtte trekke seg.

Det kan være SV vinner en og annen stemme på at SV har en partileder som virkelig lever som han lærer på det «pappapolitiske» området. Det var utvilsomt et sympatisk bilde VG tegnet av partilederen. Men i Klassekampen måtte han i juni tåle kritikk av Arild Rønsen som mente at en partileder ikke kan unne seg pappaperm slik Lysbakken legger opp til.

Det avgjørende for SV er ikke Audun Lysbakken på perm, men om SV klarer å komme fram med politiske saker som fenger velgerne. I sommer har de vært under tre prosent på en meningsmåling. Det seg stygt ut.

Lysbakken er nå i gang med valgkampen. Til Dagbladet i dag nevner han boligpolitikk, en skolereform der elevene er med tid på skolen og fortsatt vern av Lofoten og Vesterålen som saker han vil gjenreise partiet med. Overbevisende er det ikke. I avisen oppslag kommer politikken i skyggen av Lysbakken og SVs problemer.

Utfordringen for Lysbakken er å få oppmerksomheten bort fra seg selv og partiet og på de politiske sakene. SV må få lagt den vonde våren bak seg. SV trenger  en eller to saker som kan begeistre. Faren er at SV framover vil komme med diverse utspill som ikke varer stort lenger enn et mediedøgn elle to. Det blir det ikke nye velgere av.

Kommentarer

Frp i spagat

De tillitsvalgte i Frp bør jekke seg ned, erkjenne valgnederlaget og isse at de det er ved å samle seg om Siv Jensens strategi og lederskap de kan ha mulighet for å kapre flere velger fram mot 2013.

Noe av det vanskeligste for et politisk parti er å opptre i tråd med det som partiet er mest tjent med  når det butter i mot. I KrF holdt de det gående med interne stridigheter i flere år inntil de ble enige om å endre den såkalte bekjennelsesparagrafen, Inger Lise Hansen trakk seg som nestleder og partiet samlet seg om Knut Arild Hareide som ny leder.  I Sp gnistrer det til tider når Ola Borten Moe eller Per Olaf Lundteigen kommer med kontroversielle utspill. I SV greier de overraskende nok å opptre rimelig samlende selv om de er uenige både om hvem som skal lede partiet videre og hvilken kurs en skal satse på. SV har hatt den fordel at Kristin Halvorsen har framstått som en sterk og samlende leder i en tid der det har gått utfor bakke når det gjelder støtte fra velgerne så lenge de har sittet i regjering. Fortsett å lese Frp i spagat →

Kommentarer

Frp med selvskudd

Når Frp i forkant av et valg starter diskusjonen om å skifte ut Siv Jensen, er de i ferd med å spenne bein på seg selv. Frp har ennå et stykke å gå før de finner seg selv i den virkelige politiske verden, ikke i en populistisk drømmeverden, skriver redaktør Magne Lerø.

Frps oppslutning faller fra 16 til 12,9 prosent på VGs meningsmåling. Hvis Frp skulle ende på et slikt resultat, er de tilbake til den oppslutningen de hadde ved valget i 1999. Sentrale deler av Frp har nærmest «vedtatt for seg selv» at de er et parti som i alle fall skal ha en oppslutning på nærmere 20 prosent. Hvis ikke er det noe galt. Det var slik de tenkte i Rosenborg også da de begynte å tape fotballkamper og sparket en rekke med trenere. Etter hvert lærte Rosenborg seg både å tape og å vinne.

I Frp er det en del politikere som får pustebesvær av dårlige meningsmålinger. I ren fortvilelse krever det at «noe må gjøres». Det dummeste de kan gjøre før et valg, er å starte en diskusjon om Siv Jensen er den rette til å lede partiet. Men det er nettopp det de gjør. Knut Hanselmann som er ordfører i Askøy sier til VG at han ønsker en debatt om Siv Jensens rolle. Ikke slik å forstå at han anbefaler at Jensen skal skiftes ut. Han vil bare ha debatten og begrunner det med at partier bør evaluere seg selv enten det går godt eller dårlig.

Per Ove Vidth, veteran og ordførerkandidat i Tjøme sier at det ikke er «unaturlig med en lederdebatt» dersom valgresultatet blir dårlig.

Satser på Siv

Ordføreren i Os, Terje Søviknes, holder hodet kaldt og slår fast at Siv Jensen er partiets leder og statsministerkandidat ved valget i 2013. Vi må anta at flertallet av de tillitsvalgte vil følge denne linjen. Problemet for Frp er imidlertid at et talefør mindretall starter en lederdebatt, og ikke minst, at de starter den på grunnlag av en meningsmåling. Det klarer ikke la være å uttale seg når VG ringer.

Det de skulle svart, var at de ikke går i bakken av en dårlig meningsmåling, at det bare er å brette ermene opp og kjempe for at flere skal stemme Frp og at det ikke er noen grunn til å drøfte strategi eller ledelsens innsats før etter valget. Slik ville oppegående politikere ha svart.

Når en del sentrale tillitsvalgte nærmest verker etter å åpne en lederdebatt, tyder det på at det er en gryende misnøye med Siv Jensens ledelse av partiet. Vi merket det tydelig i forbindelse med partiets håndtering av Trond Birkedal-saken. Her hang flere sentrale tillitsvalgte seg på den massive kritikken ledelsen ble utsatt for i mediene. Få tok ledelsen i forsvar. Denne saken viste at det er lite robusthet i partiet når det gjelder å få opinionen i mot seg i andre saker enn de hvor partiet har bestemt seg å gå motstrøms.

Frp har gjort en imponerende innsats når det gjelder å bygge partiorganisasjonen. Det er et stykke vei å gå når det gjelder lojalitet og klokskap i omgang med mediene når det er motvind de seiler i. Frp er blitt et medvindsparti. Carl I Hagen opplevde mange motvinder, et par i orkans styrke. Han klorte seg fast og drev på videre. Da Siv Jensen overtok som statsminister, opplevde hun også medvind de første årene. Det var «Siv og Jens» som var motpolene ved stortingsvalget for to år siden. Frp drømte om at Siv Jensen skulle bli statsminister. Den tid er forbi.

Sesam sesam-løsninger

Frp har sittet med den politiske makten i Oslo og i flere byer. Velgerne har oppdaget at Frp ikke har sesam sesam-løsninger som virker over alt. Aller minst er Oslo blitt et glansbilde, for eksempel når det gjelder eldreomsorgen. I Oslo demonstrerer Frp at det er blytungt å omsette gode intensjoner i praktisk handling. Velgerne har oppdaget det.

Frp bør ikke fortvile om de ikke gjør et godt kommunevalg. Siv Jensens overordnede mål er å komme i regjering.

Frp er et fløyparti som med et Høyre i god form ikke kan regne med mer enn rundt 15 prosents oppslutning. Da vil de kunne kreve å få delta i en borgerlig regjering. Høyre vil ikke stenge dørene. Det er lettere for Høyre å regjere sammen med Frp når Høyre er betydelig større.

Dagens Næringsliv skriver i dag at det planlagte uformelle fora der Høyre og Frp skulle snakke seg sammen før valget i 2013, stoppet opp. Dette er nok et midlertidig stopp. Alt tyder på at Siv Jensen og Erna Solberg vil se seg tjent med å gi velgerne tydelig beskjed før valget i 2013 om at de er klare til å regjere sammen.

Siv Jensen må lede i motvind. Det kan ta på. Det er ingen kronprins som står klar til å overta i Frp. Slik sett kan hun ta det rolig. Alt tyder på at Siv Jensen vil stå på for å realisere sitt store prosjekt, å få Frp inn i regjeringsvarmen.