Stikkordarkiv: politiet

Storberget den uforsiktige

Det var i og for seg grunn til å be bistandsadvokater roe seg ned etter 22. juli, men Knut Storberget han burde holdt seg unna. Han gå advokat Mette Yvonne Larsen en flott sak å markere seg på

Justisminister Knut Storberget ringte i august bistandsadvokat Mette Yvonne Larsen, som representerer flere av de etterlatte etter massakren på Utøya, og ba henne dempe kritikken etter terrorangrepet. Slik opplevde i alle fall Yvonne Larsen det. Storberget sier han har snakket med Yvonne Larsen flere ganger og at han ikke i detalj kan huske hva han har sagt. Bakgrunnen for at han tok kontakt er han krystallklar på. Han reagerte på at både Yvonne Larsen og andre fremstilte det slik i mediene at Storberget og andre i regjeringen ikke møtte de pårørende. Det gjorde de vitterlig til gangs. Fortsett å lese Storberget den uforsiktige

PST nekter innsyn, selvsagt

Det bør være slik at «bare PST får granske PST» og at «ingen får innsyn eller snakke med utrederne». Slapp av. Det dreier seg om PSTs egen interne utredning. PST skal få flomlyset over seg fra annet hold.

«Bare PST får granske PST» skriver Dagsavisen på torsdagens forside. De kan fortelle at «PST-sjef Janne Kristiansen legger lokk på evalueringen av etatens 22. juli-innsats. Den skal utføres av PSTs egne folk, og ingen får innsyn eller snakke med utrederne», skriver avisen. De kan videre fortelle at Justisdepartementet verken har stilt krav til evalueringsarbeidet eller lagt premisser for gjennomføringen.

PST har nedsatt et utvalg som skal undersøke etterretningsarbeidet før 22. juli og et utvalg som skal vurdere PSTs innsats i dagene etter 22. juli. Dagsavisen har bedt om å få snakke om de to utvalgslederne. Fortsett å lese PST nekter innsyn, selvsagt

Det vonde spørsmålet

Politiets disposisjoner kan ikke bedømmes fra
etterpåklokskapens fyrtårn, men fra bakken der forvirring og mangelfull
informasjon råder.

Hundrevis av pårørende har besøkt Utøya denne helgen og
deltatt på diverse arrangementer i forbindelse med den offisielle
minnemarkeringen etter 22.juli-katastrofen. Et spørsmål plager mange: Kunne vår kjære vært reddet?  Svaret er ja. Flere liv kunne blitt spart om politiet hadde kommet raskere til øya. Fortsett å lese Det vonde spørsmålet

Politisk ansvar rundt 22. juli

Det får bli uavgjort mellom
staten og Oslo kommune med hensyn til ansvaret for hvorfor det tok en evighet å
stenge Grubbegata. Denne diskusjonen smaker for mye av etterpåklokskap,

Fornyingsminister Rigmor Aasrud
(Ap) sier til VG at hun er rystet over at Oslo kommune brukte fem år på å
stenge Grubbegata i Regjeringskvartalet for biltrafikk. Hun mener gata burde
vært stengt for biltrafikk i 2007-2008 dersom kommunen hadde gjort jobben sin. Fortsett å lese Politisk ansvar rundt 22. juli

De vonde spørsmålene –og politikken

De kritiske spørsmålene om politiets innsats på Utøya kan
fort bli en belastning for Ap som fram til nå er blitt løftet fram av Jens
Stoltenbergs storartede lederskap i en krise vi ikke trodde var mulig.
For to dager siden satte Dagsrevyen for alvor søkelyset på
hva politiet foretok seg etter bomben smalt 22 juli. I går forsøkte politiet å
gi svar på hvorfor det tok så lang tid før de gikk i land på Utøya. De maktet
på ingen måte å gi svar som folk vil slå seg til ro med. De oppnådde det
motsatt. I mediene i dag stilles spørsmålene med fornyet styrke. Og nå vil ikke
politikerne forholde seg i ro lenger. Fortsett å lese De vonde spørsmålene –og politikken

Maktesløshet

To og en halv uke etter 22 juli er det fremdeles
maktesløsheten som rår. Det finnes knapt nok svar på alle spørsmålene som
stilles og det er tvilen om hva vi skal gjøre for å hindre terror som
dominerer.
Når ulykker og katastrofer skjer, forlanger folk, anført av
medier og politikere, å få vite hva som har skjedd, hvem som har skylden og hva
som kan gjøres for at det ikke skal skje igjen. Anders Behring Breiviks udåd er
så grusom, uvirkelig og sjokkerende at «ansvar og tiltak for å forebygge»-debatten
har fungert på en annen måte. Fortsett å lese Maktesløshet

Tankepolitiet om voldtekt

Det skulle bare mangle at ikke politiet skal kunne holde fram kvinners alkoholbruk og grenseløs sexadferd som medvirkende årsak til voldtekt. «Tankepolitiet» og politisk korrekthet i den gode saks tjeneste må ikke føre til taushet om årsak og utviklingstrekk.

Nå har også Amnesty International, av alle, hengt seg på kritikken av politiet som i forrige uke offentliggjorde en rapport om kvinners beskrivelse av hva som skjedde da de ble voldtatt. Rådgiver Patricia Kaatee i Amnesty mener politiet opptrer moraliserende og fordomsfullt og at de fraskriver seg ansvar ved å skylde på kvinners sexkultur og drikkevaner.

Analytiker Marianne Sætre i Politiet har gått igjennom alle anmeldelsene av voldtekter de seinere årene. Såkalte overfallsvoldtekt utgjør et lite mindretall. 33 prosent av voldtektene skjer på fest. 66 prosent av kvinnene i de anmeldte voldtektene var beruset. 26 prosent var nærmest i en bevisstløs tilstand da de ble voldtatt. Det mest vanlige er at kvinnen kjenner voldtektsmannen. I underkant av 15 prosent  anmelder en voldtekt.

Marianne Sætre peker på at det har utviklet en ny type partykultur preget av sex og alkohol og at det i dette miljøet skjer en god del voldtekter. Politiinspektør Hanne Kristin Rohde peker på at den nye ungdomskulturen en mer hemningsløs og eksperimentell når det gjelder sex. Unge presser hverandre til en grenseoverskridende adferd. Når en er beruset blir ens dømmekraft svekket. Rohde mener menn blir voldtektsmenn uten å ville det og at kvinner kommer i en situasjon der de blir voldtatt fordi de er sterkt beruset ikke klarer å si skikkelig i fra.

Viktoriansk

Rohde mener at det har skjedd en endring i hvordan kvinner opptrer, noe som har påvirket voldtektsfaren.

– Det vi ser er at fra at voldtekt i mange tilfeller kunne dreie seg om en kvinne som hadde en litt sånn viktoriansk opptreden, med å være litt passiv og avventende, mens en mann var voldelig og angripende, så har likestillingen også nådd de unge og de unge voksne miljøene 100 prosent, ved at kvinnen er veldig aktiv, sier Rohde til NRK.no

Inga Marte Thorkildsen (SV) var først ute med å kritisere politiet for å ordlegge seg på en måte som gir inntrykk av at kvinner er medansvarlig når voldtekt skjer. Nå følger Amnesty International opp med å hevde at rapporten legger for stor grad vekt på kvinners adferd som en forklarende årsak framfor å legge e tydelig ansvar på gjerningsmannen

–        Det er oppstått et for sterkt fokus på jenters alkoholbruk og seksualmoral som bekrefter eksisterende fordommer. Vi bør være glad for at jenter kan ha et aktivt seksualliv på egne premisser, men denne rapporten farliggjør det, sier Kaatee.

Arild Stokkan Grande sier til Klassekampen i dag at det alltid må fokuseres på gjerningsmannen. Han mener det er sterkt beklagelig at politiet snur debatten på hodet ved å fokusere på offeret og slår fast at det er «menn som er årsak til problemet»

De som kritiserer politiet i denne saken, opptrer selv som «tankepoliti» og voktere av en unison politisk korrekthet. Det er kvinner i politiet som har analysert materialet og kommentert saken offentlig. De har alle forutsetninger for og interesse av å kunne se saken fra kvinnenes side. Men de kan da ikke la være å fortelle det de faktisk observerer.

Det politiet sier er at dersom kvinner drikker seg sørpe fulle og deltar på fester der det ligger i kortene at man har sex, også av den mer eksperimentelle sorten, så er sjansene større for at en kan bli voldtatt enn om man drikker mindre og sette egen grenser for hva slags sex man ønsker å være med på. Det samme kan sies dersom kvinner sjangler minimalt påkledd gatelangs på nattens tider.

Man kan selvsagt svare at kvinner har lov å drikke så mye de vil, ha sex så mye de vil, gå så beruset og lettkledd på gata når de vil. Det forsvarer ikke at de blir voldtatt. Selvsagt gjør det ikke det.  

Ingen mann har rett til å tvinge en kvinne til sex hun ikke ønsker. Det er ingen som er uenige i det. Men det betyr ikke at politiets som har førstehånds kjennskap til hva som fører til at kvinner blir voldtatt, skal la være å si det. Det er deres plikt

Politiet får ikke slutt på voldtekt. Skyldspørsmålet er særdeles vanskelig i voldtektssaker, i alle fall når voldtekt skjer i forbindelse med overstadig beruselse og eksperimentell sex.

Strengere regler

Politikerne har vært inne på tanken om å lage enda strengere regler. Men vi kan ikke ende der at en er skyldig i voldtekt med mindre en kan framlegge skriftlig bevis for at «det er ok».

Samfunnet er sterk i sin fordømmelse av voldtektsmenn. Menn vet inderlig godt at de ikke skal presse en kvinne til sex hun ikke ønsker.

Det er ikke noe grunnlag for å hevde at politiets ikke tar voldtektsproblemet på alvor. Når de fleste anmeldte voldtekter ikke fører til at dom, skyldes det at kravene til bevis ikke holder. Den rapporten politiets la fram i forrige uke, viser hvor komplisert voldtektsproblematikken er. Mannen har ansvaret, men kvinner kan gjøre en ganske mye for å hindre at de kommer opp i situasjoner der menn bruker vold mot dem. Det er problemer i samfunnet som politiet og politikerne ikke kan løse. Det er menneskene selv som må løse det ved å opptre klokt og ansvarlig.

Killengreens forflytning

Ingelin Killengreen synes 1O år med protesterende politifolk, politikere hengene over nakken, en styringskåt Knut Storberget og en kjeftende riksrevisor er nok. La hun få bli departementsråd der det er mer orden i sysakene

Ingen hadde ventet at Ingelin Killengreen skulle stå på listen over søkere til stillingen som departementsråd i Fornyings, administrasjons- og kirkedepartementet. Det var opplest og vedtatt at hun skulle være politidirektør inntil hun gikk av med pensjon. Hun er 63 år og har vært politidirektør i 10 år. Åremålet hennes gikk ut i 2009. Men da sørget Knut Storberget for å få vedtatt en «Lex-Killengreen», en lovendring som gjorde det mulig for politidirektøren å fortsette i stillingen i enda tre år. Storberget ville ha Killengreen. Killengreen ville ha jobben, selv om flere i hennes egen etat ga høylytt uttrykk for at ni år i stillingen fikk holde. Fortsett å lese Killengreens forflytning

Vingeklippet Killengreen

Når Knut Storberget roper ut for all verden at han vil detaljstyre Ingelin Killengreen sterkere, bommer han som sjef. Det viktigste for ham er å fremstå som en politiker med kontroll. Det spørs det om han har.

Politidirektør Ingelin Killengreen er Knut Storbergets kvinne. Han måtte få Stortinget til å endre åremålsbestemmelsene for at hun kunne få fortsette i et nytt åremål som politidirektør. Det hadde han ikke gjort med mindre han var meget godt fornøyd med hennes innsats. Nå er det grunn til å stille spørsmålet om han er det fortsatt. Eller det kan stilles spørsmål med om Ingelin Killengreen er særlig fornøyd med Knut Storbergets innsats som justisminister.

VG skriver i dag at Ingelin Killengreen er blitt vingeklippet.

–        Jeg har bedt om at departementet og den politiske ledelsen skal holdes løpende orientert om IKT. I praksis innebærer det at jeg hver 14. dag skal ha så vel muntlige som skriftlige rapporter fra politidirektøren, sier justisminister Knut Storberget. Han sier han selv nå vil ha full kontroll over hva vi bruker penger til på IKT-siden og se resultater. Fortsett å lese Vingeklippet Killengreen

Killengren får stryk

Det bør ikke komme som en bombe på noen at Ingelin Killengreen får strykkarakter i ledelse av sine egne ansatte. Det forteller ikke særlig mye om hvor god leder hun er.

Det er ikke mange sjefer i staten som opplever at VG undersøker hvordan man fungerer som leder og offentliggjør resultatet med bilde og poengsum. Med politimestre er det annerledes. Politiet er godt stoff, og det kan neppe være andre enn Politiets Fellesforbund som stiller sine medlemslister til disposisjon. 32 politimestre får sitt pass påskrevet samme dag som Politiets Fellesforbund åpner sitt landsmøte. I går hadde VG et stort oppslag om at hver tredje politiansatt er redd for å dø. I dag snakker Politiforbundets leder, Arne Johannesen, om behovet for væpnet politi. Snakk om samkjøring. Fortsett å lese Killengren får stryk