Mens de i bokbransjen jubler over Hadia Tajiks fastprislov, er de slått ut av høy momsfeber i de store aviskonsernene. Noen gleder seg for tidlig.
I flere land i Europa har de en lov om fast pris på bøker. Argumentene for en lov om faste bokpriser, har meget god gyldighet for Norge som er et lite språksamfunn. Det som kompliserer det hele, er at det er de tre store forlagshusene som også eier det meste av bokhandlerne. Så lenge det er tre aktører pluss en rekke småforlag, har det ikke vært grunnlag for Konkurransetilsynet til å gripe inn. Nå vil altså Tajik gripe inn ved å gi forlagene retten til å fastsette prisen på ei bok og sette et tak for hvor stor avanse bokhandlerne kan ta. I dag har vi mange ulønnsomme bokhandlere. For å få det til å gå rundt, krever bokhandlerkjedene stadig høyere rabatter fra forlagene. I dag er det ganske vanlig at en bokhandler forlanger å få sitte igjen med mer enn 60 prosent av det boken koster. Før lå det godt under 50 prosent. Fortsett å lese Tajik begeistrer og frustrerer →
Det er momsfritaket til de største og sterkeste avisen som utgjør den viktigste pressestøtten. Momsen er utsatt til høsten, men det ser ut til «minipapirmomsen» rykker nærmere i takt med at de digitale inntektstømmene øker.
Regjeringen er krystallklar på at pressestøtten skal beholdes som den er. De endringer som kulturminister Anniken Huitfeldt la fram i går, er ikke mer omfattende enn de måtte være. Det kan kokes ned til at digitale abonnenter skal telle med når pressestøtten fordeles. Det skal ikke lenger være slik at det er kun abonnenter på papir som teller med i støttegrunnlaget. Støtten blir nå plattformnøytral. Den blir også i prinsippet åpen. Det står fritt fram for alle å starte en avis som kun baserer seg på digitale abonnenter. Det skal enda til være mulig å gi ut avis på papir tre dager i uka og elektronisk utgaver andre ukedager. Fortsett å lese Nærmere mediemoms →
Hva i alle dager skal LO med 36 delvis lett høyrevridde Edda-aviser i A-pressen, sosialdemokratisere dem? Neida, ideologiene er lagt på hylla i medienes verden
Det har alltid vært Høyrefolk med penger som har gitt ut aviser. Her var det noen kroner å tjene samtidig som en kunne øve politisk innflytelse. Venstresiden tok tidlig opp kampen. Der det var en borgerlig avis, gjaldt det å stampe et sosialistisk alternativ på beina. Slik ble Norge er avisrikt land. På 70-tallet fikk vi dagens pressestøtteordning som skulle sikre at nummer to avisene og andre aviser med svak økonomi kunne overleve. Til tross for støtte i millionklassen har utviklingen tvunget de fleste til å forlate den politiske forankringen. Partipolitikken er kastet på dør. Nå gjelder det å lage aviser som både høyrefolk og glødende sosialister vil abonnere på. Fortsett å lese Altetende medieeiere →
Med et delt utvalg og en regjering som neppe er lysten til å legge seg ut med hele avisbransjen, ligger det an til at det meste blir som i dag. Ingen tar sjansen på endringer.
Det skjer ytterst sjelden at et offentlig utvalg deler seg på midten og ender opp med to hovedmodeller. Men overraskende er det ikke når en ser på sammensetningen av Mediestøtteutvalget som la fram sin innstilling i går. Representantene fra mediene har satt foten ned for forslaget om å innføre åtte prosent moms på aviser. En kan ikke forvente at man får representanter fra en bransje til å gå inn for ordninger som bransjen unisont er imot.
Det hele utvalget er enig i, er at mediene fortjener den støtten de får i dag i form av momsfritak og direkte pressestøtte. Det bør Høyre og Frp, som er minst positive til dagens mediestøtte, merke seg. Fortsett å lese Fortsatt papirstøtte →
Pressestøtte bør de minst kommersielle mediene få. Ingen tror vel at politikerne vil ta fra Klassekampen for å gi til Dagbladet eller Nettavisen. Politikk og støtte handler ikke om rettferdighet.
Norges største mediebedrifter tjente en milliard kroner i kriseåret 2009, skriver Dagens Næringsliv. Medieprofessor Helge Rønning mener mediekrisen er overdrevet av mediene selv. Krisen ville nok vært et faktum om ikke mediehusene hadde fortatt seg noe. De har imidlertid kuttet kostnader som langt på vei tilsvarer bortfallet av inntekter blant annet som følge av finanskrisen. Representanter fra journalistene mener kostnadskuttene har vært for harde og at man nå levere mindre god journalistikk enn tidligere.
Når Hjemmet Mortensen omsetter for 1 235 millioner kroner og får et driftsresultat på 127 millioner kroner, er det ikke grunnlag for å snakke om noen krise. Dagens Næringsliv omsetter for 540 millioner og har et resultat på 27. Det er også til å leve med, men når A-pressen sitter igjen med 150 millioner av en omsetning på 4 510 mill, er det ingen grunn til å juble. Media Norge oppnådde i fjor et resultat på 322 millioner med en omsetning på 4 945 millioner.
Krisen ble ikke så alvorlig som mange fryktet. Samlet sett er antallet trykte publikasjoner gått ned, men vi har ikke fått noen omfattende avisdød. Kostnadskutt har gitt effekt. Dette har selvsagt hatt betydning for hvor mye god journalistikk som er levert. Hvordan dette vil slå ut framover, er det for tidlig å si noe om. Kostnadskutt er effektivt på kort sikt. Redusert kvalitet får konsekvenser på sikt. Fortsett å lese Støtte til utvalgte →
Om ledelse, politikk og medier