Stikkordarkiv: prester

Prester i bispestrid

Den homofilistøyen som Carissimi-prestene lager, er til å leve med. Etter hvert som spenningen i kirken øker på, er det ikke til å unngå at biskoper må plages med en del prester som ikke på vilkår vil innordne seg.

Biskopene har endelig bestemt seg. Det er ikke snakk om å opprette en ekstra tilsynsmann for de såkalte Carissimi prestene som nekter å innordne seg biskoper som aksepterer homofilt samliv. De får forholde seg til biskopen i det bispedømme de er ansatt. Basta.

Det er 152 prester med i nettverket som hevder at homofilisaken er så alvorlig at kirken de facto er splittet. Ikke alle står åpent fram. De løper altså ikke i flokk rundt på kjetterjakt. Strategien er å legge ansvaret på biskopene. Nå må de velge å forholde seg til biskoper de mener er vranglærere eller ta av seg prestekjolen. Hvis de bare mener en biskop lærer vrangt, går det greit. Det er hvis de begynner å lage praksis av sitt syn, det tukler seg til. Fortsett å lese Prester i bispestrid

Kirkelige forviklinger

Gjør biskopen til en normal sjef, lag ikke saus med nye kirkelige forvatningsnivåer og sørg for at det blir flest mulig ansatte i menighetene, ikke oppover i kirkebyråkratiet.

Det er et middels stort under at medlemmene i utvalget under ledelse av Trond Bakkevig, som har utredet hvordan Den norske kirke bør organiseres, er enige. Det har de klart ved kirkepolitisk formuleringskunst av ypperste klasse. Men skinnet bedrar. Utredningen er gull verd. Konklusjonene henger ikke på greip. Kirken er i ferd med å vasse ut i en byråkratisk hengemyr der de må vente lenge på en som kommer og spør: Vil du bli frisk fra «byråkratis-smitten»? Fortsett å lese Kirkelige forviklinger

Pastor Gelius den kåte

Sokneprest Einar Gelius har mistet dømmekraften fullstendig. Dermed ryker også tilliten. Han blir stående som en rolleforvirret leder og det kan ende med at han kaster kortene.

Lederskap baserer seg i det minste på tre forutsetninger: Kompetanse, dømmekraft og tillit. Bommer en leder på et av disse områdene, får en garantert problemer som kan vokse seg så store at man må oppgi sin lederposisjon for kortere eller lengre tid.

Sokneprest Einar Gelius er en av sersjantene i Den norske kirke. Han har ikke en stor flokk han er sjef over, men jobben som sokneprest betrakter kirken som en slags lederjobb. Og da er det kompetansen, tillit og dømmekraft som gjelder. Fortsett å lese Pastor Gelius den kåte

Narsissistene i blant oss

Både ledere, prester og noen og enhver kan slite med å finne hindre at sunn selvopptatthet ikke tipper over  i plagsom selvfokusering som i de verste tilfellene ender i sykelig egoisme

I slutten av forrige uke vakte Christian Enger Gimsø, forsker ved Handelshøyskolen BI, oppsikt ved å hevde at folk med narsissistiske personlighetstrekk ofte blir ledere. Narsissisme er en betegnelse på selvdyrking som går over alle rimelighetens grenser. Narsissister er fullstendig hektet på å søke oppmerksomhet knyttet til seg og sitt. Uten å blunke trykker de andre ned hvis det bidrar til å fremheve dem selv. De er selvsikre inntil det utålelige, drivende gode til å snakke seg ut av ufordelaktige situasjoner og verdensmestre til å vri det som hender og sies til egen fordel. Mens  psykopatene er ufølsomme maktbrukere som elsker å trykke ned andre og utnytte andres svake punkter, lar narsissistene folk være i fred om de bare klapper og smiler. Narsissistene søker et henrivende publikum, forventer applaus for egne ideer og innfall, beundrede blikk og anerkjennende kommentarer. De er eksperter på å utnytte det potensiale som mennesker rundt dem representerer. Desto flere, desto bedre.  De kan trollbinde sine tilhørere og utløse stor begeistring. De vil bli dyrket og elsker å sole seg i sin egen vellykkethet. De sier på den mest naturlige måte ”jeg” der andre ville sagt ”vi”. 

Spesialbehandling

Mennesker  med  narsissistiske trekk trekk mener de er så pass unike at de fortjener ”spesialbehandling”. Litt ekstra betaling her, litt fordeler der. Slik holder en del av dem på, og noen ender i grøfta. Fortsett å lese Narsissistene i blant oss

Homomaktkampen rundt Pollestad

La ekspastor Pollestad være i fred. Dette er ikke en sak for dere, politimester Kaasa. Pastor  Reidar Voith får finne ut av om han vil gå lenger inn i eller ut av konfliktene.

Det begynte med en biskops seksuelle overgrep mot et barn. Flere slike saker dukker opp og forsterker krisen i Den katolske kirke. Biskop Bernt Eidsvig sier han vil rydde opp og er klar for å ta i mot mennesker som er blitt utsatt for overgrep i tilknytning til Den katolske kirke. Til VG sier Eidsvig i dag at han er blitt kjent med tre nye saker som har med barn å gjøre, og at de ligger godt tilbake i tid. Hvis disse sakene ikke ender opp med anmeldelse, er det ikke mye mediene vil kunne skrive om, med mindre noen står fram og forteller sin historie.

Pater Kjell Arild Pollestad kan det bli atskillige spaltemillimeter av. Denne saken handler om minst tre ting: En påstand fra Pater Reidar Voith om at han er blitt forsøkt voldtatt av Pollestad, Den katolske kirkes syn på homofili og en vond maktkamp innad i Den katolske kirke.

Langslet støtter

Tidligere Høyre-statsråd og katolikk, Lars Roar Langslet, sier til VG i dag om at denne saken handler om onde krefter som vil Pollestad til livs. Han sier enkelt og greit at han tror på det Pollestad sier. Og Pollestad skrev i går følgende i Aftenposten om det som hadde skjedd i forhold til Voith:

–          Jeg var meget glad i ham, og han i meg, så jeg følte nesten at jeg hadde en sønn; han var 22 år yngre enn meg – og et hode høyere. Vår fysiske kontakt besto i at jeg sto på nederste loftstrinn i gangen for å rekke opp til ham for å gi ham en klem når han kom og gikk. Han fikk aldri en berøring som ikke en far kunne ha gitt en sønn, eller en onkel sin nevø, skriver Pollestad. Fortsett å lese Homomaktkampen rundt Pollestad