Stikkordarkiv: rektorer

86 «rektorkarakterer»

I Oslo-skolen kan en rektor få økt lønn om elevene gjør det godt på nasjonale prøver, få elever tilbys spesialundervisning og de er lojale mot vedtak fra ledelsen. Det er ikke gitt at det blir bedre ledelse av å operere med 86 målekriterier. At det hemmeligholdes er i alle fall en skivebom

«Look to Oslo» hvis du lurer på hvordan skolen skal ledes. Det mener i alle fall Høyre. Etter at Oslo har gjort det meget bra på nasjonale prøver, har Høyre brukt Osloskolen som et demonstrasjonsvindu for sin skolepolitikk. Det er gode grunner for det. Skolebyråd i Oslo, Torger Ødegård, har med stor kraft og engasjement drevet fram omstilling og nytenkning i skolen. Det er satset på kompetanseoppbygging blant rektorene, krav og forventninger er klargjort og kommunen følger opp. Direktør for utdanningsetaten, Astrid Søgnen, har ansvaret for må omskape de politiske føringene til praksis i skolen. Hun har blant annet vært statssekretær for Arbeiderpartiet og ledet Kvalitetsutvalget som la fram sin innstilling i 2004. Denne la grunnlaget for Kunnskapsløftet som i dag preger skoletenkningen. Søgnen og Ødegård går godt i spann sammen, i alle fall virker det slik utad. Fortsett å lese 86 «rektorkarakterer»

Kneblende ledelse

Det er ille at skoledirektører løpe rundt og deler ut munnkurver til sine rektorer. De bør oppfordres til å synge ut, i demokratiets navn. Det trengs faglige motforestillinger mot det rådende styringsparadigme.

Langt over halvparten av landets rektorer og barnehagestyrere opplever at de blir pålagt helt eller delvis munnkurv, viser en undersøkelse som Utdanningsforbundet har utført og som er presentert i VG i dag. 21 prosent av rektorene har fått negative reaksjoner fra skoleeier etter at de har gitt offentlig uttrykk for sitt syn på utdanningspolitikken. Hver fjerde rektor mener slike ytringer over hodet ikke godtas. Det er bare 10 prosent av skolelederne som sier de står fritt til å si sin mening.

Ragnhild Lied, som sannsynligvis blir valgt til ny leder i Utdanningsforbundet i morgen, synes resultatet er skremmende.  Det har hun rett i.  Den slags styring skaper demokratisk underskudd og er et anslag mot ytringsfriheten som fagpersoner bør benytte seg av.

Det finnes en rekke liknende eksempler på disiplinering av ledere i offentlig sektor. De siste ti årene har man i helsevesenet delt ut munnkurver i stor skala. For tre uker siden protesterte presidenten i  Legeforeningen, Hege Gjessing, mot at leger i Helse Nord ble kalt inn på teppet for den minste ting. Hun hevder det er en ukultur ved helseforetaket og at ledelsen sprer frykt blant legene for å uttale seg offentlig.

Over alt i offentlig sektor legges lojalitetsplikten tungt inn over de som har lederansvar. Det går ut på at man kan si det man mener internt, men at en skal støtte de beslutninger som fattes utad. I det minste skal en ikke offentlig kritisere styret eller en overordnet leders beslutninger. I næringslivet er det slik. Det er helt utenkelig at ledere rykker ut mot det overordnede beslutter. Det er jevngodt med å be om sparken. De tillitsvalgte har selvsagt frihet til å si det de mener. Men de føler også et press på å ikke uttale seg på en måte som skader virksomheten. Det må en ta hensyn til. Intern strid kan få uheldige konsekvenser i forhold til kunder og samarbeidspartnere. Ved ikke å opptre balansert, kan en ødelegge for sin egen arbeidsplass.

Næringslivets lojalitetstekning kan ikke overføres til offentlig sektor. Her handler det om hvordan fellesskapet skal bruke sine midler. Politikk handler om kamp og avveining mellom ulike interesser. Demokratiet forutsetter at befolkningen er informert og kan delta i den offentlige debatten om hvordan midler forvaltes og hvilke prioriteringer som gjøres. Helse- og skolespørsmål er det stor interesse for i befolkningen, men meningene er delte. Da må det ikke legges lokk på debatten. For skoledirektører er det et bomskudd å løpe rundt med munnkurv til sine rektorer. Rektor har et selvstendig ansvar for å peke på hva som blir konsekvensen av de budsjettene som vedtas eller den pedagogikken det satses på. Rektor skal ha frihet til å si sin mening om faglige spørsmål. Men selvsagt må en rektor legge bånd på seg. Det må ikke skapes tvil om en vil gjennomføre det overordnet myndighet vedtar.

I Dagsavisen i dag leser vi at seks av ti rektorer i grunnskolen ikke har tid til å følge opp lærerne. Dette fører selvsagt til dårligere lærere og  dårligere resultater for elevene. Rektor Dag H. Glomnæs sier tidspresset har økt, at han må ha lengre arbeidsdager på skolen eller ta med seg jobb hjem for å få gjort det han mener kreves av en rektor. Slik situasjonen har utviklet seg, bør ingen undre seg over hvorfor en sliter med rekrutteringen til rektorstillingene.

Det blir vondt verre når man i denne situasjonen opplever at man får tildelt munnkurv.

Det har vært nødvendig å profesjonalisere ledelsen i offentlig sektor og understreke at lederne opptrer på eier og overordnet myndighets vegne. Det er ikke fritt fram for ledere å si hva som helst når som helst. Det er nødvendig å peke på at øverste lederne i stat og kommune et ansvar for å sørge for at motforestillinger og uenighet nedover i organisasjonen kommer fram.

Det bør innføres ordninger som sikrer at konsekvensene av det politikerne inviteres til å vedta er kjent på forhånd. Vi fikk et eksempel på det i oktober da Domstolsadministrasjonen ga klar beskjed om at det budsjettet som er langt fram for 2013, vil føre til lengre ventetid før saker kommer opp for domstolene.

Det finnes heldigvis rektorer som sier fra. Lørdag sa rektor Lars Ligaarden til Vårt Land at «effekten av Pisa er at skolen blir det samme som pølseproduksjon, skolen er blitt en produksjonsbedrifts som skal spy ut elever i andre enden». Han mener all energi i skolen suges mot det som kan måles og at dannelsessiden nedprioriteres.

Flere bør hive seg på. Det trengs motforestillinger mot det rådende styringsparadigme.

Omstridt skoleledelse

Oslo-byrådet har lykkes med å stille krav til rektorene om å levere bedre testresultatet, men skoleledere advarer mot å tro at det betyr at elevene lærer mer. Frustrasjonen blant rektorer over at det får mer å gjøre og nesten ikke blir lyttet til, brer seg.

Norsk skolelederforum offentliggjør i dag en undersøkelse som viser at de fleste rektorene i Norge mener de er pålagt flere oppgaver og skjerpede krav men uten at ressursene er økt. Åtte av 1O rektorer i Oslo og fire at ti rektorer i landet for øvrig sier skoleeier i liten grad lytter til råd fra rektorene. Fortsett å lese Omstridt skoleledelse

Rektorkrisen

Stadig færre søker rektorstillinger. Man må være litt gal, sier Pål Riis som har lyktes som rektor. Kommunene må skjerpe seg og øke lønne om man skal få flere som ikke er spesielt gale til å påta seg rektoroppgaven.

En ny landsomfattende undersøkelse som omfatter 250 norske skoler, viser at annenhver skole får tre eller færre søkere når rektorstillingen lyses ut. Kompetansen til de som søker er ofte ikke god nok.

-Dette er dramatisk for norsk skole, sier Tove Marie Børresen, leder for lærerrådet i Utdanningsforbundet til Dagsavisen.

Hver tredje kommune ser seg tvunget til å lyse ut stillingen på nytt. Tre prosent av kommunene sier de ikke fikk en eneste søker ved siste utlysning. I de nærmeste årene vil mange av dagens rektorer gå av med pensjon. Fortsett å lese Rektorkrisen

Dropp åremålene

Det er påfallende at Frp har satt unge Mette Hanekamhaug forfekte en ledertenkning i skolen som bør høre museene til. Åremålet bør også staten kvitte seg med når de skal hente inn nye sjefer for Nav, Norges Bank og diverse viktige tilsyn.

Det er en del bra i Frp 10 punkter for en bedre skole som Mette Hanekamhaug lanserte i går. Men på et punkt havner hun i grøfta. Frp vil ansette rektorer på åremål.

– Vi vet at god skoleledelse er avgjørende for hvordan skolen fungerer og hvor mye elevene lærer. Derfor mener vi at rektorer skal ansettes på åremål. Når de vet at innsatsen deres skal evalueres, vil de bli mer opptatt av å utvikle skolen sin. Gjennom en åremålsløsning sikrer vi også at uegnede rektorer ikke får fortsette, sier Mette Hanekamhaug. Fortsett å lese Dropp åremålene