Stikkordarkiv: Roar Flåthen

A-pressen er ikke det spor bedre enn SAS. De betalte inntil en halv årslønn i «stay on»-bonus til 43 nøkkelpersoner. Styreleder Roar Flåthen flesket til mot SAS, men toer sine hender i eget selskap. Både ledelsen i SAS og A-pressen har gjort det som var i både selskapets og de ansattes interesser

Fagforeninger, politikere og representanter for akademia har de siste to ukene stått i kø for å ta avstand fra SAS fordi 18 ledere har fått en halv årslønn ekstra for å bli værende i de deler av kriseselskapet som skal selges. Fortsett å lese

Unio og LO-planeten

Det er ikke stor avstand mellom staten og arbeidstakerorganisasjonene som er problemet, men at LO og Unio har havnet på hver sin planet når det gjelder beregningsmodeller og hvem som skal få økt lønn.

Lønnsoppgjøret er et spill der det ikke er grenser for hva partene kan få seg til å si for å unngå å bli stemplet som tapere. Noe av den samme retorikken ser vi utspille seg etter at statsminister Jens Stoltenberg har gitt beskjed om at han ville kalle sammen partene for å vurdere årets lønnsoppgjør. Det er ikke måte på hvor positive arbeidstakerorganisasjonen og arbeidsgiverne er til det. Noen har tolket dette som om statsministeren har innkalt partene på teppet. Det er nok ikke slik. Jens Stoltenberg er en del av problemet. LO-leder Roar Flåthen gir i et intervju i Dagbladet i dag staten ansvaret for at det gikk galt. Han mener staten var for stivbeint, la seg for lavt og at det var provoserende at staten i revidert nasjonalbudsjett la opp til at lønnsstigningen i år ville bli på 3,75 og ikke 4 prosent. Fortsett å lese Unio og LO-planeten

Sosialdemokratiske skremsler

Det er billig og snever interessekamp som får LO-boss Roar Flåthen til å blåse i basunen mot høyredreining av sosialdemokratiet. Det Jens Stoltenberg driver med er nødvendig tilpasning til virkeligheten.

I dag samles toppene i de nordiske sosialdemokratiske partiene og fagbevegelsen (Samak) til årsmøte utenfor Stockholm. Forsamlingen preges av situasjonen for Sosialdemokratene i Sverige. Etter at de borgerlige har styrt Sverige i over en periode, burde sosialdemokratene hatt en oppslutning på minst 40 prosent. Nå ligger meningsmålingene på 20-tallet. Det har fint lite å gjøre med at den forrige partilederen, Håkan Juholt, ikke traff planken. Problemet er at sosialdemokratene er i utakt med velgerne. Juholt maktet ikke å gjøre noe med det. Nå gjør de et nytt forsøk med Stefan Löfven som har lite rikspolitiske erfaring. Til gjengjeld er han fagbevegelsen mann i kropp og sjel. Fortsett å lese Sosialdemokratiske skremsler

Opposisjon og medier i partytåka

Mens medier og opposisjon omfavner hverandre i partytåka som Trond Giske ble skjøvet inn i, kan Telenor smile fornøyd i bakgrunnen.  Giske har tapt saken, men kan vinne politikken.

Trond Giske nektet å brenne inne med det han mener. Han er og blir i mot at TV2 skal selges til danske Egmont.

En fjær, hvis det var det en gang, ble til en hønsegård som inntok Stortinget.

Det skjer innimellom at ei blodtåke siger inne over en redaksjon som setter alt inn på å «ta» en person i en maktposisjon. Denne uken er vi blitt vitne til et nytt fenomen. Medier og politikere havnet i «partytåka». Der er det så festlig å være, sakene er så gode at det blir for mye å forvente at en skal skille mellom rykte og fakta. Det er bare å pøse på selv om en fjær blir til en hel hønsegård. Fortsett å lese Opposisjon og medier i partytåka

Hagens strev med Orkla

Roar Flåthen har rett. Stein Erik Hagen er ingen langsiktig industribygger. Han er en enkel kapitalist, mest opptatt av egen lommebok og uten den kompetansen som kreves for lykkes som en industristrateg.

Jens P. Heyerdahl bygget opp Orkla til landet største privateide industriselskap. Heyerdahl var opptatt av langsiktighet og
lønnsomhet. Han var ikke særlig opptatt av å definere hva Orkla ikke skulle drive med. Han endte opp med et konglomerat av et selskap som drev med medier, industri, merkevarer og finans. Han foretrakk å kjøpe framfor å selge. Orkla
ekspanderte, men eierne hadde ikke noe å utsette på avkastningen de fikk på aksjene sine. Den var bedre enn gjennomsnittet på børsen. Fortsett å lese Hagens strev med Orkla

Kutt og dristigere klimamålene

Roar Flåthen har et poeng når han sier nei til at to tredjedeler av reduksjonen i utslipp av klimagasser skal skje nasjonalt. I så fall bør Norge bla opp flere milliarder til fattige land slik at samlede utslippskutt innen 2020 blir på mer enn 30 prosent.

Da Jens Stoltenberg lanserte målet om 30 prosents kutt i utslippet av klimagasser innen 2020, ble han møtt med stormende applaus. Det var som å høre SV og Venstre på sitt beste når det gjaldt en offensiv klimapolitikk. For Stoltenberg var det imidlertid et vesentlig premiss at en stor del av måloppfyllelsen skulle skje ved at Norge kjøpte klimakvoter. Vi skulle betale for CO2-renseprosjekter i fattige land. Dette skulle vi ta inn i vårt eget klimaregnskap. Diskusjonen bølget en tid om hvor store kutt som skulle skje her hjemme. Da daværende miljøminister Helen Bjørnøy sa at det måtte bli to tredjedeler, fikk hun korreks av statsministeren. Han gjorde oppmerksom på at regjeringen ennå ikke hadde bestemt seg. Men klimaforliket i 2008 endte med to tredjedelers kutt  her hjemme. Alle partiene ble med på forliket med unntak av Frp.

Økte utslipp

For et par uker siden kom melingen om at utslippet av klimagasser økte med 4,8 prosent i fjor.  Det er fint lite som tyder på at de målene som er satt, er realistiske. Det går faktisk den gale veien. Miljøvernminister Erik Solheim sier han vil komme med en ny tiltakspakke i høst i som del av  klimameldingen som kommer i høst. Den har vi hørt før.

I dag tar LO-leder Roar Flåthen bladet for munnen. Det blir for dyrt å kutte to tredjedeler her hjemme, sier Flåthen til Aftenposten. Han vil ha en mer realistisk tilnærming til hvor stor andel av kuttene som skal tas i Norge. Det er nok en rekke politikere fra Høyre og Ap som liker det de hører.  Både Ketil Lund (Ap) og Frank Bakke-Jensen (H)har tidligere uttalt at vi det er grunn til å drøfte sider ved klimaforliket. Ketil Solvik Olsen (Frp) kan nærmest si «velkommen etter» til Ap og H. Mye tyder på at vi igjen ender opp i en situasjon der det blir Høyre, Ap og Frp mot småpartiene.

Flåthen har et poeng når han advarer mot utslippskrav som i praksis betyr at Hydro og Elkem, som er verdensledende på å utvikle teknologi som gir lavere utslipp, må bygge ned i Norge og flytte produksjonen til utlandet. Flåthen trekker også fram det amerikanske selskapet Alcoa som har fått nei til å bygge et aluminiumsverk i Finnmark med mindre det blir full CO2-rensing fra første dag av. Det blir for dyrt. Alt ligger til rette for at Alcoa vil bygge fabrikken i et annet land.

Utslippet av klimagasser er et globalt problem. Det hjelper ikke det fnugg om bygger industrivirksomhet i vårt land og ber de samme bedriftene etablere seg i andre land.

Flåthens argument om at det er for dyrt å legge opp til store kutt i klimautslippene, holder imidlertid ikke. Er det noen som har råd til å bruke mer penger på teknologi og tiltak som kan få ned klimautslippene, så er det Norge.

Mongstad

Vi har forpliktet oss til å bruke diverse milliarder på CO2-rensing på Mongstad. Det er ingen grunn til å sette bremsene på med mindre en konkluderer med at man ikke vil lykkes langs det sporet en har fulgt. I dag skriver Dagens Næringsliv at Aker Clean Carbon er plukket ut til å delta i utviklingen av  CO2-rensing av amerikanske kullkraftverk. Det er et tankekors at de skal bruke den samme teknologien som norske myndigheter mener kan være helsefarlig. Et standpunkt som er omstridt også i EU-sammenheng.  På Mongstad virker det som om det er opptatt av å utvikle en teknologi som er overlegen i forhold til de alternativer som finnes på markedet. De vil utvikle «den unike og imponerende norske løsningen». Hvis de lykkes, kan det vise seg at det er verd en investering på 15 milliarder kroner eller hva det nå til slutt vil koste.

Tyskland har bestemt seg for å stenge atomkraftverkene. De håper selvsagt at de skal kunne basere seg i større grad på klimavennlig energiteknologi. Faren er at de blir mer avhengig av forurensende kullkraftverk. Her kan gass fra Norge være et alternativ. I et globalt perspektiv kan det altså forsvares at Norge satser mer på gasskraftverk selv om det vil føre til økt utslipp av klimagasser innenfor landet grenser.

Hvis Norge skal redusere kuttmålet knyttet til gasskraftverk og industri, kan vi ikke slippe unna kutt knyttet til transport og energiøkonomisering.

Å ta to tredjedeler av kuttene på hjemmeplan, er et standardkrav i EU. Det er mulig å snakke med EU og forklare at Norge er i en spesiell situasjon og at det ikke vil hjelpe Europa å nå sine mål om det kuttes for brutalt i Norge.  Norge må imidlertid ikke få ord på seg for ikke å ville kutte fordi vi ikke vil gå glipp av tapte inntekter fra gass og annen industrivirksomhet.  Det bør vi markere ved å gjøre det klart at vi vil øke våre utslippskutt med 35 prosent innen 2020 og ta halvparten på hjemmeplan. Det betyr altså at vi må si oss villige til å betale betydelig mer for CO2-tiltak i andre land. Det har vi råd til.

Stoltenberg i EU-knipe

Det ligger an til at Aps landsmøte vil tvinge Jens Stoltenberg til å legge ned veto mot EUs postdirektiv. Det vil sette EØS-avtalen i spill. Det er duket for en gryende EU-debatt.

Motstand mot viktige EU-direktiver er regelen. Ap og Høyre sørger for at de blir banket igjennom til tross for til dels sterke protester. I går bestemte de to partiene seg for å innføre EUs datalagringsdirektiv. Hvis de hadde ønsket det, kunne de utsatt saken. Direktivet er omstridt innad i EU og sterke krefter arbeider for at direktivet skal endres. Det er betydelig motstand mot at all digitalisert kommunikasjon om alle innbyggerne skal lagres et halvt år i tilfelle politiet har behov for opplyninger i sin etterforskning av straffbare handlinger. Fortsett å lese Stoltenberg i EU-knipe

Flåthens strutseopptreden

Roar Flåthen og Sykepleierforbundet lukker øynene i sin intense interessekamp. Når Arbeidsmiljøloven skal følges til punkt og prikke og vikarbruk avskaffes, kommer det til å gå ut over syke og eldre,

I NRKs Politisk Kvarter i dag forlanger LO-leder Roar Flåthen at stat og kommune slutter med å leie in vikarer. De skal ansette så mange medarbeidere som de trenger. Ferdig med et. Å leie inn en vikar, skal være et unntak, ikke noe en skal basere seg på. Ifølge Flåthen driver nemlig vikarbransjen med sosial dumping. Og når det offentlige leier inn vikarer eller setter bort drift av offentlige omsorgsoppgaver, forsvinner det offentlige midler i fortjeneste. Denne fortjenesten burde heller vært brukt til omsorgsoppgaver.

Slik er Roar Flåthens enkle drømmeverden. Istedenfor å ta virkeligheten inn over seg, borrer han som strutsen hodet dypt ned i sanden.

Like ille i det offentlige

Det Flåthen kaller sosial dumping, ser ut til å være like utbredt i offentlig sektor. Jan Tore Sanner minner i et innlegg i Dagens Næringsliv i dag om at vikarer i Trondheim kommune ifølge Fagforbundet har jobbet 400 timer på en måned. I Arbeiderpartistyrte Hammerfest kommune har 21 ansatte jobbet 9464 overtidstimer. I fjor ble det meldt om mer enn 10 000 brudd på overtidsreglene ved Ahus. Dagbladet skriver i dag om innleide sykepleiere som jobber 16 timers vakter ved intensivavdelingen på Rikshospitalet.

Dagsavisen skriver i dag at det er fast ansatte som har jobbet doble vakter ved Ammerudlunden sykehjem som Adecco nå har mistet driftsavtalen for. De ansatte har fått jobbet så mye som de har ønsket. De fleste ser ut til å ha vært fornøyd med det. I Dagens Næringsliv i dag står to hjelpepleiere fra Sverige fram og sier de helt vil jobbe dobbelt når de er her. De bor i Sverige og pendler til Norge for å jobbe. De er lite interessert i å bli sittende og tvinne tommeltotter når det nå skal ryddes opp i overtidsbruken ved Bøn sykehjem som Incita driver.

Roar Flåthens løsning er å la det offentlige drive alle institusjoner, kun basere seg på fast ansatte og la alle gå på offentlig tarifflønn. Nytt av året er også kravet om at alle som ønsker å jobbe hel stilling skal sikres rett til det. Det må også legges inn i Flåthens modell. Fagforbundet, Unio og Norsk Sykepleierforbund ser ut til å legge seg på samme linje. Har Flåthen med følge ikke kommet på den tanke at den store bruken av innleid arbeidskraft har sammenheng med forbudet om midlertidige stillinger og særdeles stramme tariffavtaler som regulere vaktordninger?

Flåthen bedriver riktignok mest prat. Han går ikke inn for at det han mener skal lovfestes. Fra SV og fagforeningshold er det blitt tatt til orde for det. Realpolitiker som han er, vet han at det aldri vil skje.

For øvrig minner Aftenposten i dag om at EØS-avtalen kan stanse kravet om tarifflønn på alle sykehjem. Arbeidsminister Hanne Bjurstrøm har nedsatt et utvalg som skal vurder hva en kan foreta seg på dette området. Dette arbeidet kommer det neppe mye ut av annet enn en bunke politisk korrekte meninger og oppfordringer.

Hensyn til syke

Det noen etter hvert kommer til å si noe om, er at de frykter dårligere forhold for syke- og eldre dersom helsearbeidere skal arbeide mindre. I Hammerfest sier kommunen rett ut at de noen ganger må bryte loven for å gi omsorgstrengende den hjelpen de har rett til.

Styreleder i Incita, Bengt-Lasse Lund, tidligere generalsekretær i Legeforeningen, sier til Dagens Næringsliv at det er en heksejakt mot private som foregår.

-Pasientrettighetsloven sier at pasienter har krav på nødvendig helsehjelp, men dette er ikke forenlig med arbeidsmiljøloven. Det må politikerne ta inn over seg. Vi må tilpasse lovverket til virkelighet, sier Lund. Han minner om at leger har fått dispensasjon for å jobbe doble vakter og at dette er langt mer problematisk at en kirurg jobber 15 timer enn en hjelpepleier. Lund mener vi ikke har de arbeidskraftressursene som trengs for å gi all den omsorg og tilsyn vi er forpliktet på.

Tiden vil vise at det er dette som er kjernen i saken. Flere steder sliter en med å få den bemanningen som trengs. En leier inn vikarer fra Sverige eller hvor det skulle være for å få turnuser til å gå opp. De fast ansatte som Flåten snakker om, finnes ikke. 

Skal det nå over natten gjøres slutt på all ulovlig overtid, må antallet helsearbeidere økes drastisk.

Det er ingen som ser seg tjent med å sette ord på problemene slik Bengt-Lasse Lund gjør. Nå gjelder det å kjøre sin egen interessekamp. Adecco er fortsatt den store skurken som alle konkurrerer om å ta avstand fra.

Ap er først om fremst opptatt av å utnytte Adecco til et angrep mot konkurranseutsetting av omsorgstjenester. Høyre har interesse av å få fram alle lovbrudd som pågår i offentlig sektor, slik at Adecco-argumentene mister sin kraft. De har ikke tenkt å ligge lavere når det gjelder konkurranseutsetting.

Fagbevegelsen vil ha minst mulig konkurranseutsetting. De vil ha et størst mulig offentlig arbeidsmarked, for her er lønns- og arbeidsvilkårene langt bedre enn i det private. Fleksibiliteten er tilsvarende mindre. Mulighetene for å jobbe mer er større.

Åpner for sykelønnskutt

YS-sjefen Tore Eugen Kvalheim har valgt en smart og dristig strategi når han åpner for kutt i sykelønnen. Han presser LO til å bli med på kraftfulle tiltak, sier det mange tenker, men ingen ser seg tjent med å si nå

Tore Eugen Kvalheim, lederen for Yrkesorganisasjonenes sentralforbund (YS) er en modig mann. Han åpner for kutt i sykelønnen dersom man ikke klarer å få redusert sykefraværet basert på en ny IA-avtale.

– Gir ikke den nye avtalen resultater, mener jeg at heller ikke fagbevegelsen lenger kan si at sykelønnsordningen er hogget i stein. Sykelønnsutbetalingene tar en svært stor del av fellesskapets midler, sier han til Dagens Næringsliv. Han tror de forhandlingene som starter i dag mellom partene i arbeidslivet og regjeringen, er siste sjanse på å bevare sykelønnsordningen, som NHO betegner som verdens beste. Men han er optimistisk på at man skal lykkes med å snekre en ny IA- avtale som gir resultater.

Alle må stå fram som optimister før forhandlinger. Det er helt vanlig. Regjeringen tror på en ny effektiv avtale. NHO tror på det. Og ikke minst, LO tror på det. I Politiske kvarter i dag vil ikke LO-sjef Roar Flåthen høre snakk om noe annet enn at man skal lykkes. Han mener det er uhørt at Kvalheim begynner å snakke om kutt i sykelønnen nå. Tidligere har NHO snakket som LO: IA-avtalen virker, men den kan gjøres bedre, og da kommer også resultatene. Men på NRK i dag kunne ikke John G. Bernander nekte å forholde seg til YS-lederens utspill. Han åpner for å drøfte endinger i ordningen dersom man etter ett eller to år må konstatere at en ikke lykkes med å få ned sykefraværet. John G. Bernander og Tore Eugen Kvalheim står nok ikke så langt fra hverandre. Spørsmålet er bare hva som skal sies når. Det er nok mange i den rødgrønne leir som tenker som Kvalheim. Men det har blitt enige i Soria Moria –erklæringen om at de ikke skal snakke om det. De skal bare være optimistiske og tro på at en ny IA-avtale vil gi resultater. Ingen rødgrønne skal snakke høyt om at de tviler på det.

Tore Eugen Kvalheim er ikke født i går. Han kan spillet og vet hva han gjør. Han isolerer LO. Selv om de rødgrønne ikke sier noe, er det de rødgrønne, YS og NHO mot LO. Inspirert av svenskene kamp mot sykefraværet har Jens Stoltenberg kastet fram en rekke kontroversielle forslag. Alle ser ut til å være skutt ned av LO. LO fremstår som den organisasjonen som vil ha minst endringer. Det spørs om ikke NHO og YS er de som vil gå lengst i å akseptere tiltak som deres medlemmer vil oppfatte som kontroversielle. Hvis en ikke kommer opp med effektive tiltak for å få ned sykefraværet, blir kutt i utbetalingene til arbeidstakere og større andel av sykelønnen på arbeidsgiver det neste.

Fortsett å lese Åpner for sykelønnskutt