Stikkordarkiv: Siri Hatlen

Sykehuskrisen øker på

Mens de tillitsvalgte melder at Oslo Universitetssykehus rakner, er den nye styrelederen optimist. Og øverst i systemet sitter statssekretær Robin Kåss som minner om at de ikke må glemme å søke om mer penger, hvis en trenger det. En merkverdig forestilling om ansvarsfraskrivelse.

Det er en visst «komiske Ali»-preg over statssekretær Robin Kåss når hevder at den bygningsmessige kollapsen på Ullevål skyldes at «sykehuset ikke har bedt om penger». Er det noe Ullevål har mast om i årevis, er det behovet for vedlikehold av bygningsmassen. Men sykehuset har ikke kunnet prioritere dette innenfor de rammene de har fått tildelt. De har prioritert pasientbehandling framfor vedlikehold. Helseministeren har godtatt det år etter år. Det er et faktum.

Torsdag kunne Dagen Næringsliv fortelle at Multiconsult har beregnet hva det vil koste å gjøre de forbedringer på Ullevål som Arbeidstilsynet krever. Prislappen er på nærmere ni milliarder kroner. Prosjektlederen mener 70.000 kvadratmeter av bygningene er i en så elendig forfatning at de bør rives.

I slutten av mai la daværende direktør Siri Hatlen fram en langtidsplan for fusjonen mellom Ullevål og Rikshositalet/Radiumhospitalet som viste at behovet for investeringer lå på 17,5 milliarder i årene framover. Denne planen ville ikke Helse Sør-Øst vite noe av. Det var ikke penger i systemet. Hun kunne bare glemme det. For Siri Hatlen var det helt avgjørende å lage en realistisk plan for å få gjennomført fusjonen. Det endte med at hun trakk seg. Hun hadde ikke den støtten oppover i systemet som hun trengte.

Pålegg

Nå kommer Arbeidstilsynet og sier det samme som Hatlen. Arbeidstilsynet kan ikke Departementet avsette. Det foreligger nå pålegg om forbedringer som ikke kan settes til side. Det Robin Kåss burde ha gjort, var å si at de tar Arbeidstilsynets konklusjoner til etterretning og de er rede til gi ekstra bevilgninger til Oslo Universitetssykehus. Istedenfor begynner Kåss å spille teater

– Problemet fra vår side er at vi ser det er behov for investering, vi leser om prosjekter i avisene, men vi har ikke fått noen prosjektsøknader – med unntak av én og den innvilget vi i statsbudsjettet. De kan jo ikke få penger de ikke har søkt om, sier Kåss til DN.

Det er sjelden statssekretærer forsøker å slippe unne med å stikke hodet så dypt ned i sanden. Det må være grenser for ansvarsfraskrivelse. Her sitter han som statssekretær og later som om de har penger, hvis det er det om å gjøre. Problemet er bare at noen har glemt å søke. Det er omtrent som å glemme å melde seg opp til eksamen.

Det er ikke rart de borgerlige partiene har innkalt til felles pressekonferanse i dag. Kåss ber om juling når han på vegne av regjeringen på en så hjelpeløs måte forsøker å fri seg fra ansvar.

Innenfor rammene

Ingen har vært i tvil om at departementet mener fusjonen og driften ved Oslo Universitetssykehus skal være innenfor de rammer som er gitt. Tanken er det at man skal kunne ta ut synergier gjennom fusjonen. Disse skal igjen danne grunnlag for investeringer.

Siri Hatlen insisterte på å få lage en plan der synergieffekter og investeringsbehov ble sett i sammenheng. Det vendte Helse Sør-Øst tommelen ned for. Det er mulig det er styret i Helse Sør-Øst Kåss mener har skyld i at søknader om investeringer ikke er sent fram. Eller er det styret i Oslo Universitetssykehus? Eller er det Siri Hatlen?

Han er mest opptatt av å gjøre Siri Hatlen til syndebukk. Det er ganske vanlig at det skjer når ledere går av. Han har tidligere anklaget Hatlen for å legge opp til at OUS ville ta midler fra andre sykehus. Hvor han har dette fra, er det ingen som vet. Men det passer å ha noen å skylde på.

Kåss sier han er opptatt av midler til vedlikehold og nye bygg ikke skal gå til sykepleiere som skulle fulgt med de 160.000 innbyggerne til Ahus. I all anstendighets navn; at Ullevål er falleferdig har da ingen ting med overflyttingen av 160.000 Osloborgere til A-hus å gjøre. Kåss bør få med seg forskjellen på drift og investeringer.

Trond Giske forlangte i sin tid at de ble ro i rekkene ved Nasjonalmuseet før han ga klarsignal om bygging av nytt museum. Det virker som om Kåss vil stille krav om at sykehuset skal gå i balanse før de får midler for å sikre at ikke Ullevål faller i hodet på pasientene. Det er et stykke dit. Det ligger an til et driftsunderskudd på en milliard i år. Nå skal det kuttes 600 stillinger.

Overlege ved Ortopedisk avdeling og tillitsvalgt, Christian Grimsgaard, sier til Dagsavisen lørdag at sykehuset nå rakner fullstendig. Flere ledere varsler at de kommer til å si opp i protest dersom de kutt det nå legges opp til, skal gjennomføres. Ved Ortopedisk avdeling der ventetiden det siste året er økt fra 125 til 158 dager, skal det kuttes 20 prosent neste år. Men det skal ikke gå ut over pasientene.

Den nye styrelederen, Stener Kvinnsland, sier han er optimistisk og at han har kolossal tro på sykehuset. Han tror ikke pasientene blir skadelidende av den prosessen de nå skal igjennom.

Når man har en styreleder som er optimistisk, kan de ansatte regne med at styret mener alvor med de kuttene som nå planlegges. Det er også Kvinnslands optimisme de satser i Helse Sør-øst og i Helsedepartementet. Alle de ansatte og tillitsvalgte tar feil. Stener Kvinnsland og alle andre oppover i systemet har rett.

Men en ting til slutt, noen må huske å søke om ni milliarder.

Det ustyrlige sykehuset

Bente Mikkelsen gjør seg klar for siste forsøk i sykehusfusjon med kronglete tilløp, mens den midlertidige sykehusledelsen varsler at de dessverre ikke kan trylle fram like mye behandling med færre ansatte

Fredag hadde helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen et møte med Helse Sør-Øst, som fortsatt durer i vei med store underskudd. Der sa hun det alle vet, at kostnadene må ned og budsjettet må holdes. Deretter serverte hun en gladmelding. Oslo Universitetssykehus (OUS) får 300 millioner kroner ekstra til omstillingsprosessen. Det var ingen jubel som brøt løs. I OUS vil de nok kalle dette et spytt i havet. Ledelsen og de tillitsvalgte mener det trengs 16 milliarder til nybygg, rehabilitering om omstilling ut over de normale budsjettene. Så langt har de bare fått 1,5 milliarder.

Helse Sør-Øst med Bente Mikkelsen i spissen, mener OUS kunne spart seg å legge fram slike planer. For henne er det drømmeri, ikke planlegging. Konflikten endte med at Siri Hatlen trakk seg som direktør for vel tre måneder siden. Nå seiler OUS-skuta videre uten klare planer og med en midlertidig ledelse. Veien skal bli til mens en går. I år går de mot et underskudd på nærmere en milliard.

Søknadsfristen for stillingen som ny direktør er gått ut. Aftenposten kan fortelle at syv av de åtte som søkte sist, ikke er interessert. Dette er blitt en stilling der de best kvalifiserte ikke står i kø. For de økonomiske rammebetingelsen en skal jobbe under er uklare, stemningen internt elendig og ingen vet hvordan en skal klare å få til fusjonen slik den er tenkt. Dette er en jobb hvor sjansen for å kjøre i grøfta er stor. Vepsebolet OUS kan bli drepen for karrieren. Fortsett å lese Det ustyrlige sykehuset

Tillitskrisen ved Oslo-sykehuset

Nå gjør de ansatte ved Oslo Universitetssykehus front mot Bente Mikkelsen og regjeringen. Prisen regjeringen må betale for å orden på sykehusdriften i Oslo kan bli høy.

De ansatte ved Oslo Universitetssykehus (OUS), representert ved alle de tillitsvalgte, forsøker nå å henge bjella på katten. Det er sjefen for Helse Sør-Øst, Bente Mikkelsen, som er problemet, mener de.

-Budsjettkontroll er det nye kvalitetskravet fra Helse Sør-Øst. De har derfor total mangel på troverdighet. Hovedfokus er nedbemanning og budsjettinnsparinger for enhver pris, uten å ta hensyn til behandlingskapasitet og kvalitet i pasientbehandlingen, sier Aamund Bredeli, foretakstillitsvalgt for overlegene til Aftenposten. Tillitsvalgt ved akuttklinikken, Kjersti Baksaas-Aasen, sier det i sterkere grad går ut over pasientene når kravet om kutt  nå skal tas på avdelingsnivå. Andre peker på at fusjonsprosessen er uten styring og at en lider under mangel på planer for drift og investeringer. Bredeli mener helseministeren og Stortinget må orienteres om de konsekvenser budsjettkuttene får for pasientene. Fortsett å lese Tillitskrisen ved Oslo-sykehuset

På teppet til Strøm-Erichsen

Krisen ved Oslo Universitetssykehus vokser. Anne-Grete Strøm-Erichsen velger nå å drive kriseledelse med fare for at hun selv kan bli stilt til ansvar for svikt i pasientbehandlingen. Noen fatter håp når Strøm-Erichsen ikke aksepterer de svikt som styret ved OUS lar passere.             

Oslo Universitetssykehus (OUS) ledes nå på en måte som Tore Tønne, Jens Stoltenberg og de andre fødselshjelperne for foretaksmodellen som sykehusene styres etter, ville unngå. Poenget med helseforetaksmodellen var at helseministeren ikke skulle bli involvert i den daglige driften. Nå skjer det motsatte. Helseminister Anne-Grete Strøm-Erichen makter ikke lenger å holde en armlengdes avstand til situasjonen ved OUS. Hun engasjerer seg så sterkt at det er fare for at hun blir trukket til ansvar for at kvinner kan miste livet fordi de kommer for seint til kreftundersøkelse. Det er risikoledelse på høyt nivå Strøm-Erichsen nå gir seg i kast med. Krisen i Helse Sør- Øst har tydeligvis havet på et nivå som er politisk uakseptabelt. Fortsett å lese På teppet til Strøm-Erichsen

Dialogen som uteble

Det er tildekkingsmanøver å gjøre mangel på dialog som årsaken til at Siri Hatlen trakk seg. Problemet var at hun var for tydelig i et system som ikke er lagt opp for å takle klar tale nedenfra.

Det er seierherrene som vanligvis skriver historien. Styreleder for Oslo Universitetssykehus, Göran Stiernstedt, forsøker i Dagens Næringsliv i dag å forklare hvorfor Siri Hatlen trakk seg som styreleder, mens han selv er leder for styret fortsatt. Det skyldes dårlig dialog, sier han. – Alt dette er historie nå. Det er behov for en helt annen måte å jobbe på, sier Stiernstedt. Hva det går ut på, sier han ikke noe om. Han er imidlertid opptatt av at de må lære av det som har skjedd. Det er det ingen som vil være uenig med ham i. Men så legger han til. – Det er temmelig meningsløst å legge fram saker som eier ikke kommer til å godkjenne, sier han. Og da er det drift og investeringsplanen for perioden 2012-2015 han snakker om. Hvis det er det styret faktisk mener, er det ikke meningsløst å mene det man mener.

Styrets oppgave er ikke å logre for sin eier. At man ikke får gjennomslag for alt man foreslår, er noe annet. Men det har en verdi i seg selv at det blir synliggjort hva et prosjekt og en fusjon vil koste. Hvis man ikke har de midlene som skal til, får en finne ut hva en da skal gjøre.

Langtidsplanen sendte Siri Hatlen til Stiernstedt og nestlederen i styret 12. mai. Hun fikk klarsignal for å sende den over til Helse Sør- Øst. Etter at den var sendt til styret, to dager før styremøte, fikk de melding om at Helse Sør- Øst ikke ville godkjenne den. Flertallet i styret valgte da å forholde seg til eieren, ikke deres egen direktør. Da sa Hatlen takk for seg. Det er en hovedoppgave for styreleder Göran Stiernstedt å sørge for dialogen med eieren, Helse Sør- Øst. Han har ikke gjort jobben sin. Det kan virke som om han mener Siri Hatlen og administrerende direktør for Helse Sør- Øst, Bente Mikkelsen, burde ha snakket bedre sammen. Hatlen nøyer seg med å si at det var vanskelig å få etablert nødvendig dialog for underlaget til den økonomiske langtidsplanen. Det ble tatt flere initiativ til dialog og de ba også om å få utsatt fristen. Selvkritikk

Bente Mikkelsen tar selvkritikk. – Jeg ser nå at det har vært for dårlig dialog rundt langtidsplanen. Det må jeg ta min del av ansvare for. Det er viktig at vi nå får en svært åpen og tett dialog med OUS, sier hun.

Nå kan en gjerne forsøke å forklare det meste med dårlig kommunikasjon. Hadde Rødhette og ulven hatt en skikkelig dialog, er det ikke sikkert Rødhette hadde blitt spist. Når ekteskap ryker kommer dårlig kommunikasjon og mangel på dialog gjerne høyt på listen over årsaker til bruddet. Men en kan selvsagt spørre om hva som er årsak til at kommunikasjonen til slutt gikk i lås. Det er ikke like enkelt når det gjelder milliardbedrifter.

 Tro på planen Det blir for enkelt å forklare Siri Hatlens avgang med manglede dialog. Det handler om makt og ansvar. Siri Hatlen ville ikke ta ansv

aret for å lede OUS lenger. Grunnen var at hun mistet troen på at det var mulig å gjennomføre fusjonen av de tre sykehusene uten tilgang på nødvendige ressurser. Bente Mikkelsen Og Göran Stiernstedt tror det er mulig. Hvordan de har tenkt å gjøre det, får vi snart vite når en ny langtidsplan legges fram. Så gjelder det å finne en ny daglig leder som tror planen er realistisk og vil ta ansvaret for å gjennomføre den.

Når Siri Hatlen mener det trengs investeringer på 16 milliarder for å lykkes med OUS og Helse Sør- Øst snakker om at de ikke har de midlene, hjelper det lite å snakke sammen. En løser ikke problemene ved OUS ved at Siri Hatlen og Bente Mikkelsen går like mange turer rundt Sognsvann som Jens Stoltenberg og Gerd-Liv Valla i sin tid gjorde. Det blir et sidespor å snakke om bedre kommunikasjon, når det dreier seg om grunnleggende uenighet om styringsprinsipper og milliarder. Med Siri Hatlen er det dessuten et problem for «systemet» at hun sier det hun mener, ikke det som «de over» vil høre. Er det noe en ikke kan kritisere Hatlen for, så er det å være utydelig i sin kommunikasjon.

Advarselen fra Hatlen

Anne-Grete Strøm-Erichsen bør stille seg spørsmålet om Siri Hatlen kan ha mer rett enn styret og Helse Sør-Øst vil ha det til. En «tut og kjør som planlagt»-strategi kan få dramatiske konsekvenser.

Styret ved Oslo Universitetssykehus (OUS) og eieren, Helse Sør-Øst, forsøker å gjøre Siri Hatlen til en parentes. Det er gjerne slik styrer og eiere opptrer når en leder sier takk for seg etter uenighet. Det er lederen som er problemet. Det er lederen som ikke vil eller kan gjøre det styret ønsker. Det er ikke snakk om at Siri Hatlen kan ha rett. Det er styret som har rett. Slik framstilles det offentlig. Både styreleder Gøran Stiernstedt og Bente Mikkelsen understreker at prosessen går videre. Det er ikke snakk om å justere kursen eller endre planene. Det handler kun om å gjennomføre det styret har bestemt og eieren vil. Fortsett å lese Advarselen fra Hatlen

Pisk i sykehusene

Når Helsetilsynet varsler flere politianmeldelser og tøffere tiltak mot sykehusdirektører og styreledere i kampen mot feilbehandlinger, er det fort gjort å tro at det vil hjelpe. Men trussel om straff styrer i liten grad handlinger i en komplisert virkelighet.

Helsetilsynets direktør, Lars E. Hanssen, tror at det blir færre feilbehandlinger i sykehus dersom flere leger bli anmeldt og det innføres tøffere tiltak mot sykehusdirektører og styreledere i helseforetakene, hvorfor han har ikke gjort det for lengst? Hvorfor venter han til dagen etter VG bringer en stor reportasje om 40 personer som har fått sitt liv ødelagt på grunn av feilbehandling i sykehus? Det er da ikke noe nytt at hundrevis av pasienter blir feilbehandlet hvert eneste år. Lars E. Hansen behandlet 2000 saker i fjor knyttet til klage fra pasienter eller lovpålagte meldinger fra sykehus ved uønskede eller farlige situasjoner. Det ble reagert på en eller annen måte i 225 av tilfellene. Fortsett å lese Pisk i sykehusene

Sykehuskrisen i Oslo øker

Når Siri Hatlen fraråder å kutte en halv milliard ved Oslo Universitetssykehus, slik Helse Sør-Øst har bedt om, utfordrer hun styringssystemet og kan ende opp i en situasjon der hun må kaste kortene.

På grunn at det ikke er satt av tilstrekkelig med midler til omstillingstiltak, får en ikke den framdrift i omstillingen og innsparingen som forutsatt.

«Det vil ikke være forsvarlig å redusere ressursbruken i driftsorganisasjonen i inneværende år med så mye som 500 millioner kroner uten at det vil få uakseptable konsekvenser for pasienttilbudet og arbeidsmiljøet», skriver administrerende direktør ved Oslo Universitetssykehus (OUS), Siri Hatlen, i saksdokumentene til styret som har møte i skrivende stund. Hun har ikke gjort det eieren, Helse Sør-Øst, har bedt om, nemlig å legge fram et forslag om å kutte en halv milliard i kostnader på årets budsjett.

På denne måten har hun skaffet seg selv, styret i OUS, styret og administrerende direktør i Helse Sør- Øst, Bente Mikkelsen, helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen og de rødgrønne et problem. Det går mot sykehusbråk i oppkjøringen til de rødgrønnes valgkamp i Oslo. Fortsett å lese Sykehuskrisen i Oslo øker

Politis temposyke

Politikere med ansvar lider av temposyke. Reformer skal iverksettes lynraskt, og de finner alltid en dyktig leder som tar jobben som skyteskive og hoggestabbe når det skjærer seg. 

Siri Hatlen, sjef for landets nye sykehusgigant, Oslo Universitetssykehus, hører så definitivt med i elitedivisjonen for ledere i offentlig sektor. Nå blåser det storm rundt henne på sykehus-Norges tøffeste uriaspost. 18 milliarder i omsetning og 20 000 ansatte som skal fusjoneres og omstilles, Aker sykehus avvikles til skarpe protester fra ansatte og Oslo-politikere, pasientene flyttes over til Ullevål og A-hus og Rikshospitalet/Radiumhospitalet og Ullevål skal fusjoneres. Det blir mange basketak internt når så mye skal endres på i løpet av vel et års tid. Sterke fagfolk protesterer kraftig og gir både ledelse og styret det glatte lag. Ansatte synger ut om at det ikke er mulig å redusere med inntil 3000 årsverk. Tillitsvalgte klager over dårlig stemning, mangel på planer og konsekvensvurderinger. Men omstillingskverna maler videre. Politikerne har bestemt. Det er ingen vei tilbake.

Siri Hatlen vet at en må regne med å bli pepret med kritikk når en tar en slik jobb. Hun sier hun forstår ansattes frustrasjon og at det er mye som kan gå galt. Hun ville gjerne hatt romsligere budsjetter og bedre tid på omstillingen. Men hennes oppgave er å gjennomføre det som er blitt bestemt. Hun står i stormen, tar grep, driver på, holder ut og håper det verste snart er over. Fortsett å lese Politis temposyke