Stikkordarkiv: Siv Jensen

Solberg prøver seg

At Erna Solberg ber Frp legge bort sin økonomiske politikk samtidig som hun vil ha Siv Jensen som finansminister, er merkverdig. Solberg kan allerede nå begynne å innstille seg på at med Frp på laget, må det svelges kameler også i Høyre.

At Erna Solberg med jevne mellomrom kommer med sterke utfall mot regjeringens økonomiske politikk, er så normalt som det kan få blitt. Så langt går norsk økonomi bra, så hun får neppe opplevelsen av å få inn noen fulltreffere. Jens Stoltenberg tar alle utfordringer om økonomisk politikk på strak arm. Fortsett å lese Solberg prøver seg

Enda mer sex i Frp

Det nytter ikke å nekte for at alt for mange sentrale aktører i Frp framstår med forkvaklede holdninger til seksualitet. Det kan og bør ikke Siv Jensen gjøres ansvarlig for. Det er fint lite hun kan gjøre med det, annet å be tillisvalgte opptre etisk ansvarlig.

Det er visst aldri fred å få for Siv Jensen når det gjelder sex i Frp. I går ble det kjent at bystyrepolitiker i Kristiansand, Beate Helland, har anmeldt stortingsrepresentant Henning Skumsvoll for voldtekt og seksuell trakassering. Tidligere i år har partiet også måttet håndtere skandalen rundt  Bård Hoksrud og Trond Birkedal. Fortsett å lese Enda mer sex i Frp

De som aldri trekker seg

Har en gjort en strålende innsats over lang tid, er det store sjanser for at en har mistet mye av vettet til å trekke seg før det er for seint

Ledere som sier de trekker seg, men som ikke gjør det likevel, er til å bli sprø av. Bare spør Siv Jensen. Det er en gruppe ledere som er enda verre. Det er de som aldri trekker seg.

Carl I. Hagen er ikke av de verste. Han kunne vært leder i Frp til langt oppe i åttiårene med mindre han påviselig var blitt rammet av alderdomssvekkelse. Paven i Roma kan holde det gående noen år etter det til og med. Det samme gjelder medlemmene i IOC, Den Olympiske komite.  Og det sitter en del ledere rundt om i private bedrifter og styremedlemmer i lag og organisasjoner som ikke har vett til å tre til side når alle andre enn dem selv mener de burde ha gjort det for lengst.

De som ofte har størst problemer med å trekke seg er vellykkede gründere eller ildsjeler som har gjort en strålende innsats. Den følelsesmessige bindingen til det en har investert så mye tid og krefter i, blir til sterke bånd en ikke får kuttet over. De blir stående og gående i år etter år fordi de er følelsesmessig fanget i sin egen suksess. Det gir livet mening. Ens identitet knyttes til den posisjonen en innehar. 

Heller Spania

Etter 28 år, langt på overtid, innså Carl I. Hagen at tiden var inne for å sole seg mer i Spania og overlete ledervervet til sin utvalgte, Siv Jensen. Han skrøt henne opp i skyene. Det kunne han gjøre fordi han var overbevist om at hun ville føre hans livsverk videre, omtrent slik han så det for seg. Han trengte på en måte ikke å være leder lenger. Men henne ville det gå bra. Trodde han.

Da det begynte å gå nedover på meningsmålingene og den første kritikken mot Siv Jensen kom til overflaten, meldte han seg på som redningsmann ved å si at han savnet seg selv i politikken. Han klarte ikke å holde fingrene fra fatet. Den gamle sirkushesten forlangte å få opptre i manesjen igjen. Han vil gjerne være en syvende far i huset, men på en betingelse:  Når det piper i hornet på veggen, må alle lytte. For Hagen er det fortsatt slik at han mener han vet bedre enn Siv Jensen hvordan Frp skal ledes og hva slags politikk partiet skal føre.

Det er ganske vanlig at sterkt engasjerte ledere har det slik i årevis etter at de har trukket seg. Noen vimser rundt og trøtter andre med å si hva de ville gjort eller hva de gjorde lenge etter at de har trukket seg. Vi i mediene synes forresten det er kan være kjekt å ha noen frittalende «ekser» som kan servere noen spenstige uttalelser når det ikke er mye å få ut av de som er i posisjon.

Det er tungt å holde fingrene fra fatet når en er gått av. Thorbjørn Jagland slet med det etter at han ble presset ut av ledervervet i Ap, men greide det brukbart. Kjell Magne Bondevik ble statsminister etter at han ga seg som leder i KrF. Ikke rart at noen lurte på om det var han eller partileder Valgerd Svarstad Haugland som var sjefen i partiet. Og vil han klare å holde fingrene helt unna fatet dersom han får mistanker om at Knut Arild Hareide har alvorlige planer om å gå i kompaniskap med Frp?

Machiavelli

Siv Jensen kan sin Machiavelli. Hun vet at i det lange løp nytter det ikke å operere under en annens vinger slik det var de første åren etter hun ble leder. Hun vet at hun må stå på egne bein og ha frihet til å lede som hun vil. Tiden var kommet for å markere ettertrykkelig hvem som nå var sjefen. Når Hagen ikke ville følge hennes linje, måtte han skyves unna. Det fikk stå sin prøve. Hun kalkulerte kaldt med at hun hadde styrke nok til å utfordre «sin store læremester». Fortsett å lese De som aldri trekker seg

Maktbrukens ukontrollerte virkninger

Vrakingen av Carl I. Hagen kan treffe Siv Jensen som en bomerang eller hun får endelig all den makten hun trenger for å få drevet igjennom sin egen vilje. Nå tyder alt på at Siv Jensen er blitt en maktpolitiker på Carl I. Hagens nivå.

De langsiktige virkningene av Carl I. Hagens utblåsing kan bli alvorlige. Det har aldri skjedd før at en avgått partileder har angrepet sin etterfølger slik Carl I. Hagen nå gjør. Da saken ble kjent onsdag, virket det som om det først og fremst handlet om det svik Hagen opplevde da han ble vraket som medlem i Nobelkomiteen. I løpet av gårsdagen utviklet saken seg til et angrep på Siv Jensen og det hun står for. Det var kona Eli som ledet an ved å si at når Siv Jensen ikke klarer å «løse en slik fillesak, hvordan skal hun da kunne styre landet». Fortsett å lese Maktbrukens ukontrollerte virkninger

Hagens bitreste nederlag

Makten rår i Frp. Han som skapte Frp er endt opp blant de relativt maktesløse. Han får ikke en gang den takk for lang og tro tjeneste som han ønsker seg mest av alt, å bli medlem av Nobelkomiteen. Det er både forståelig at Hagen reagerer og at Frp har fått nok av ham.

Carl I. Hagen opplever nå at han mot sin vilje blir båret ut av det partiet han skapte. Bakgrunnen er at stortingsgruppen har vraket han som Frps nye medlem i Nobelkomiteen. Det er to år siden Hagen kontaktet Siv Jensen og gjorde det klart at dette var et verv han gjerne ville ha. Han fikk da det bestemte inntrykk at den saken nok skulle la seg ordne. Valgkomiteen for Frps stortingsgruppe innstilte imidlertid på at Inger Marie Ytterhorn, som har vært medlem i åtte år, skal fortsette enda fire år. Et benkeforslag om at Ytterhorn skulle byttes ut med Hagen fikk bare seks stemmer. Det endte med at Hagen forlot gruppemøtet, pakket seg ut av kontoret og meddelte at han trekker seg fra sentralstyret og som leder for partiets seniororganisasjon. Han skriver et brev som Dagens Næringsliv refererer fra, der han legger skylden for det som har skjedd på Siv Jensen. Her skriver han blant annet at han aldri har «vært så trist og sint på mange år» og at han «sjelden har vært så satt ut i en forsamling av det jeg har regnet som kolleger».   Fortsett å lese Hagens bitreste nederlag

Borgerlig samling

Unge Venstre har påtatt seg en veiviserrolle. De har opphevet sperren mot å sitte i regjering med Frp. Det mest sannsynlige er at Venstre og KrF komme etter.

Det er bare et tidsspørsmål før Frp blir tatt inn i den borgerlige varmen. Vedtaket på Unge Venstre landsmøte om at Venstre må kunne sitte i regjering med Frp, er et første skritt. Nesteleder i Venstre, Ola Elvestuen, går ikke lenger enn å kalle det et «viktig innspill» om hvilket regjeringsalternativ Venstre skal satse på. Han vil ikke forskuttere et resultat før tiden er inne. Fortsett å lese Borgerlig samling

Frp i spagat

De tillitsvalgte i Frp bør jekke seg ned, erkjenne valgnederlaget og isse at de det er ved å samle seg om Siv Jensens strategi og lederskap de kan ha mulighet for å kapre flere velger fram mot 2013.

Noe av det vanskeligste for et politisk parti er å opptre i tråd med det som partiet er mest tjent med  når det butter i mot. I KrF holdt de det gående med interne stridigheter i flere år inntil de ble enige om å endre den såkalte bekjennelsesparagrafen, Inger Lise Hansen trakk seg som nestleder og partiet samlet seg om Knut Arild Hareide som ny leder.  I Sp gnistrer det til tider når Ola Borten Moe eller Per Olaf Lundteigen kommer med kontroversielle utspill. I SV greier de overraskende nok å opptre rimelig samlende selv om de er uenige både om hvem som skal lede partiet videre og hvilken kurs en skal satse på. SV har hatt den fordel at Kristin Halvorsen har framstått som en sterk og samlende leder i en tid der det har gått utfor bakke når det gjelder støtte fra velgerne så lenge de har sittet i regjering. Fortsett å lese Frp i spagat

Valgets lokale kvaler

et er utmerket at Liv Signe Navarsete vil finne ut av om lav valgdeltagelse har sammenheng med statlig overstyring av kommunene. Tiden er overmoden for å gå nye runder på vårt styringssystem knyttet til ulike
forvaltningsnivåer, herunder når og hvem som skal velges,

Siv Jensen tar til orde for at vi bør ha kommune- og
fylkestingsvalg sammen med valg til Stortinget. Det er ingen ny tanke, minnet
statsminister Jens Stoltenberg om i partilederdebatten på NRK i går kveld. Hver
gang ender det med at en ikke ønsker en slik ordning fordi en frykter at
kommunevalget vil komme i skyggen.

Når saken tas opp igjen, skyldes det at valgdeltagelsen ved året valg ble lavere enn alle hadde regnet med. 62,6 prosent har stemt ved årets kommunevalg. Det er en økning på 0,4 prosent siden 2007. Tallene for fylkestingsvalget er henholdsvis 57,8 og 57,5 prosent.

«Vårt svar skal være mer demokrati og mer åpenhet» ble en parole etter terroraksjonen 22.juli. Det ble igjen til en oppfordring til folk om å melde seg inn i et politisk parti og bruke stemmeretten. Flere av partiene melder om en betydelig økning i antallet medlemmer. Det er løfterikt. Men folk har i liten grad oppsøkt stemmelokalene for på den måten å protestere mot
terror, for integrering eller for mer demokrati. Folk har ganske enkelt ikke sett sammenhengen mellom terroraksjonen og et kommunevalg. Fortsett å lese Valgets lokale kvaler

Frp med selvskudd

Når Frp i forkant av et valg starter diskusjonen om å skifte ut Siv Jensen, er de i ferd med å spenne bein på seg selv. Frp har ennå et stykke å gå før de finner seg selv i den virkelige politiske verden, ikke i en populistisk drømmeverden, skriver redaktør Magne Lerø.

Frps oppslutning faller fra 16 til 12,9 prosent på VGs meningsmåling. Hvis Frp skulle ende på et slikt resultat, er de tilbake til den oppslutningen de hadde ved valget i 1999. Sentrale deler av Frp har nærmest «vedtatt for seg selv» at de er et parti som i alle fall skal ha en oppslutning på nærmere 20 prosent. Hvis ikke er det noe galt. Det var slik de tenkte i Rosenborg også da de begynte å tape fotballkamper og sparket en rekke med trenere. Etter hvert lærte Rosenborg seg både å tape og å vinne.

I Frp er det en del politikere som får pustebesvær av dårlige meningsmålinger. I ren fortvilelse krever det at «noe må gjøres». Det dummeste de kan gjøre før et valg, er å starte en diskusjon om Siv Jensen er den rette til å lede partiet. Men det er nettopp det de gjør. Knut Hanselmann som er ordfører i Askøy sier til VG at han ønsker en debatt om Siv Jensens rolle. Ikke slik å forstå at han anbefaler at Jensen skal skiftes ut. Han vil bare ha debatten og begrunner det med at partier bør evaluere seg selv enten det går godt eller dårlig.

Per Ove Vidth, veteran og ordførerkandidat i Tjøme sier at det ikke er «unaturlig med en lederdebatt» dersom valgresultatet blir dårlig.

Satser på Siv

Ordføreren i Os, Terje Søviknes, holder hodet kaldt og slår fast at Siv Jensen er partiets leder og statsministerkandidat ved valget i 2013. Vi må anta at flertallet av de tillitsvalgte vil følge denne linjen. Problemet for Frp er imidlertid at et talefør mindretall starter en lederdebatt, og ikke minst, at de starter den på grunnlag av en meningsmåling. Det klarer ikke la være å uttale seg når VG ringer.

Det de skulle svart, var at de ikke går i bakken av en dårlig meningsmåling, at det bare er å brette ermene opp og kjempe for at flere skal stemme Frp og at det ikke er noen grunn til å drøfte strategi eller ledelsens innsats før etter valget. Slik ville oppegående politikere ha svart.

Når en del sentrale tillitsvalgte nærmest verker etter å åpne en lederdebatt, tyder det på at det er en gryende misnøye med Siv Jensens ledelse av partiet. Vi merket det tydelig i forbindelse med partiets håndtering av Trond Birkedal-saken. Her hang flere sentrale tillitsvalgte seg på den massive kritikken ledelsen ble utsatt for i mediene. Få tok ledelsen i forsvar. Denne saken viste at det er lite robusthet i partiet når det gjelder å få opinionen i mot seg i andre saker enn de hvor partiet har bestemt seg å gå motstrøms.

Frp har gjort en imponerende innsats når det gjelder å bygge partiorganisasjonen. Det er et stykke vei å gå når det gjelder lojalitet og klokskap i omgang med mediene når det er motvind de seiler i. Frp er blitt et medvindsparti. Carl I Hagen opplevde mange motvinder, et par i orkans styrke. Han klorte seg fast og drev på videre. Da Siv Jensen overtok som statsminister, opplevde hun også medvind de første årene. Det var «Siv og Jens» som var motpolene ved stortingsvalget for to år siden. Frp drømte om at Siv Jensen skulle bli statsminister. Den tid er forbi.

Sesam sesam-løsninger

Frp har sittet med den politiske makten i Oslo og i flere byer. Velgerne har oppdaget at Frp ikke har sesam sesam-løsninger som virker over alt. Aller minst er Oslo blitt et glansbilde, for eksempel når det gjelder eldreomsorgen. I Oslo demonstrerer Frp at det er blytungt å omsette gode intensjoner i praktisk handling. Velgerne har oppdaget det.

Frp bør ikke fortvile om de ikke gjør et godt kommunevalg. Siv Jensens overordnede mål er å komme i regjering.

Frp er et fløyparti som med et Høyre i god form ikke kan regne med mer enn rundt 15 prosents oppslutning. Da vil de kunne kreve å få delta i en borgerlig regjering. Høyre vil ikke stenge dørene. Det er lettere for Høyre å regjere sammen med Frp når Høyre er betydelig større.

Dagens Næringsliv skriver i dag at det planlagte uformelle fora der Høyre og Frp skulle snakke seg sammen før valget i 2013, stoppet opp. Dette er nok et midlertidig stopp. Alt tyder på at Siv Jensen og Erna Solberg vil se seg tjent med å gi velgerne tydelig beskjed før valget i 2013 om at de er klare til å regjere sammen.

Siv Jensen må lede i motvind. Det kan ta på. Det er ingen kronprins som står klar til å overta i Frp. Slik sett kan hun ta det rolig. Alt tyder på at Siv Jensen vil stå på for å realisere sitt store prosjekt, å få Frp inn i regjeringsvarmen.

Kong Carl, den blinde

Hvis Carl I. Hagen har tenkt å ture fram som i rollen trehodet troll- populær politiker, stammesanker og kritiker av partiledelsen- vil det bære galt av sted. Han bør klare å se at ved å kjøre fram seg selv, bidrar han til å svekke Siv Jensen og nestlederne.

For en stor gruppe Frp-velgere er Carl I. Hagen fortsatt kongen i Frp. I dag offentliggjør VG en meningsmåling som viser at 53 prosent av Frps velgere mener at Hagen bør brukes mer i høstens valgkamp. Bakgrunnen for målingen er at Hagen har åpnet for å steppe inn som vikar etter at Siv Jensen ble sykemeldt.

Ved valget i 2009 sutret Hagen offentlig over at partiet gjorde for lite bruk av ham. Han savnet seg selv, sa han.  Det var det nok også store velgergrupper som gjorde. I partiledelsen savnet de ham ikke.  Da de gav ham rollen som eldrepolitisk talsmann, monterte de i realiteten et horn på veggen som «gamlefar» kunne pipe fra så mye han orket. Men han fikk holde seg til eldrepolitikk. I fjor fikk Hagen en bredere basis. Han ble Frps ordførerkandidat i Oslo. Nå ble også kommunalpolitikken et område hvor han kunne boltre seg. Fortsett å lese Kong Carl, den blinde