Stikkordarkiv: Siv Jensen

Frp på jakt etter røtter

Siv Jensen bør satse alt på å få Frp inn i en regjering og stagge populistene i eget parti. Det betyr gode relasjoner til Høyre og varsomhet med politiske utspill som er uspiselige for KrF og Venstre.

Det har gått jevnt og trutt nedover på meningsmålingene for KrF de siste ti årene. Da Valgerd Svarstad Haugland trakk seg som partileder og Dagfinn Høybråten overtok, snakket de ivrig i KrF om behovet for å finne tilbake til røttene. Om KrF fant tilbake til røttene er ikke godt å si. Det hjalp i alle fall ikke på velgeroppslutningen. Fortsett å lese Frp på jakt etter røtter

Frp-ledelsen i uvær

 Frp-ledelsen dynges ned av råd og meninger om hva de burde gjort og sagt. Etter at støvet har lagt seg, er det ikke sikkert regelverket kommer til å bli endret så mye. Regler kan ikke løse alle problemer som oppstår når en har med mennesker å gjøre.

For å få kontroll med situasjonen som oppsto etter at Trond Birkedal ble anklaget for seksuelle overgrep, nektet Frp-ledelsen å etterkomme medienes krav om å få vite alt de hadde kjent til og foretatt seg før saken ble offentlig kjent. For Geir Mo var det maktpåliggende å få støtte fra ledelsen i partiet på at han hadde håndtert saken i henhold til Frps regelverk. Det fikk han. Selv om en trededel av Frp-velgerne på en VG-måling mener han bør få sparken for sin håndtering, sitter han trygt. Frp kan ikke avsette en medarbeider som har handlet i tråd med partiets regler. Fortsett å lese Frp-ledelsen i uvær

Overrgrep og rykter i Frp

Når sex-skandaler avsløres, må ledelsen regne med kritikk for sin egen håndtering. Det er slett ikke sikkert Siv Jensen hadde kommet bedre ut av det med å møte pressens krav om å få vite alt alle til enhver tid har hørt og sagt om Trond Birkedal. 

Siv Jensen har valgt en dristig strategi når det gjelder hvordan Frp-ledelsen skal håndtere sex-skandalen knyttet til Trond Birkedal. Hun insisterer på at hun vil behandle saken prinsipielt og nøyer seg med å slå fast at partiets regelverk er fulgt. Hun vil ikke svare på spørsmål om hva hun eller andre i partiledelsen har visst om eller har fortatt seg om saken.

Generalsekretær Geir Moe har vist til Frps regelverk som sier at når påstander om straffbare forhold dukker opp, skal ledelsen henvise til politiet. En skal ikke forsøke å tildekke eller bagatellisere det man hører. Han sier Frp på ingen måte har unnskyldt eller bagatellisert det de har hørt om Trond Birkedals adferd på det seksuelle området. Fortsett å lese Overrgrep og rykter i Frp

Siv Jensen rotak

Den interne kritikken ble så pass sterk at Siv Jensen valgte å snu på flisa og ta selvkritikk i løpet av helgen. Både hun og Geir Moe overlever nok, men for tiden har de svekket sin posisjon, skriver redaktør Magne Lerø.

Fram til og med torsdag i forrige uke var Siv Jensen og Geir Mo opptatt av å få kontroll med situasjonen som hadde oppstått etter at Trond Birkedal ble anklaget for seksuelle overgrep. Strategien var ikke å si mer enn nødvendig. De nektet å etterkomme medienes krav om å få vite alt de hadde kjent til før saken ble avdekket. De svarte med å henvise til politiet.

For Geir Mo var det maktpåliggende å få støtte fra ledelsen i partiet at han hadde håndtert saken i henhold til Frps regelverk. Det fikk han. Dermed var han ute av faresonen. Mo kan ikke ofres for å skape ro i partiet. Fortsett å lese Siv Jensen rotak

Rabalder om TV2

Hvis distributøren Telenor får festet grepet om innholdproduksjonen, betyr det mindre konkurranse og høyere pris. Det bør Siv Jensen være opptatt av, ikke surre om at Jens kan bli en ny Berlusconi

Den kampen mellom makt og posisjoner som utspiller seg i TV-bransjen i disse dager, kan få store konsekvenser. Ingen av aktørene vil bekrefte at noe er på gang. Selvsagt vil de ikke det. Når sterke eiere kjemper om makt skjer det fortrinnsvis rundt om på kammersene. Det eneste vi vet er at A-pressens konsernsjef, Even Nordstrøm, i går trakk seg fra stillingen. Han ga ingen begrunnelse som det går an å bli klok av. A-pressedirektør med hovedansvar for kommunikasjon, Thor Gjermund Eriksen, må spille rollen som spinndoktor så godt han kan i sin nye rolle som fungerende konsernsjef. A-pressens strategi ligger fast, sier han. Men det er jo nettopp det den ikke gjør. Det er derfor Even Nordstrøm trekker seg.

Så å si i samme øyeblikk som det blir kjent at Nordstrøm kaster kortene, kommer meldingen om at Telenor sammen med Bonnier vil kjøpe A-pressens eierandel i TV2. Flere medier skriver i dag at Nordstrøm trekker seg fordi han ikke vil at A-pressens skal selge seg ut av TV2. Da blir konsernet sittende igjen med en rekke aviser og litt på nett. Det er TV2 som gjør A-pressens til et interessant selskap. Å bli sittende igjen med kun aviser, er som å rygge inn i fremtiden, sier medieekspert Hans Hjellemo til Dagsavisen.

Ved å trekke seg har Nordstrøm sagt ifra så tydelig som det er mulig. Han vil ikke lede noe han har mindre tro på blir en suksess i fremtiden. Han biter ikke på en strategi som går ut på at A-pressen vil få mye penger på konto om de selger seg ut slik at han kan for eksempel kan kapre Edda media eller på en eller annen måte gå i kompaniskap med eller overta Polaris Media. Det mener han nok A-pressen ville hatt muskler til uansett. Noen ser for seg den muligheten at Telenor vil ut av A-pressen og at LO blir sittende igjen som den dominerende eier. Men hva vil LO med så mange aviser? Det måtte i så fall være dersom LO fant ut av de ville bruke avisene som et ideologisk instrument. Fortsett å lese Rabalder om TV2

Politisk streikeforvirring

Med Anette Trettebergstuen (Ap), Karin Andersen (SV) og Siv Jensen (Frp) ser det i alle fall ut som om den politiske uforstand fordeler seg noenlunde jevnt utover. Når det streikes, bør politikere holde fingerene fra fatet.

To kvinner som er tydelige og poengterte i det de sier, fronter arbeidsgiverne i den mest omfattende streiken på 30 år, Sigrun Vågeng i Kommunenes Sentralforbund og Anne-Kari Bratten i Spekter, som organiserer sykehusene. De har begge for flere måneder siden sagt seg enige med regjeringen som hevder at en egen likelønnspott utover rammen, ikke er veien å gå for å minke lønnsforskjellene mellom menn og kvinner. Slik har det blitt. Oppgjøret i staten kom i havn uten en ekstra likelønnspott. I helgen gjorde statsminister Jens Stoltenberg det klart at regjeringen ikke akter å legge ekstra penger på bordet for å få slutt på streiken. Før de streikende hører hva statsministeren sier, er det ikke noen grunn for KS eller Spekter å ta opp forhandlingene igjen.

Ingeniørers lønn

Lørdag sa Anne-Kari Bratten til Dagbladet at de ikke vil sette lønningene til sykepleiere i offentlig sektor opp mot ingeniører i privat sektor fordi de har sittet like lenge på skolebenken. Dette er presist det regjeringen mener. Derfor er det ikke lagt en egen likelønnspott på bordet. Årets lønnsoppgjør er gjennomført etter den modellen alle lønnsoppgjør de siste tiårene har vært lagt opp etter, den såkalte frontfagsmodellen. Den konkurranseutsatte industrien gjennomfører forhandlingene først. Den rammen de legger, blir gjeldende for alle, med visse justeringer. I staten fikk de ansatte ca. 0,3 prosent mer i tillegg enn i industrien. Det kan en leve med. Fortsett å lese Politisk streikeforvirring

Siv Jensen som streikestrateg

Når Siv Jensen blir streikestrateg med krav om økt lønn og skattelette som tiltak for å motvirke den økonomiske krisen, tar hun farvel med den virkeligheten andre befinner seg i.

Likelønn er en fin sak. Frp kastet seg på det toget i valgkampen. Langt på vei la Jens Stoltenberg likelønnsmodellen som Frp og SV snakket høyest om, død i Soria Moria II. Onsdag kveld stor Siv Jensen fram på NRK og kritiserte Jens Stoltenberg for at han ikke allerede hadde lagt fram en egen likelønnspakke ved siden av og i tillegg til den generelle rammen. Når en politiker griper inn i forhandlingene på denne måten, forteller det at man er i ferd med å miste grepet på den virkeligheten lønnsforhandlingene befinner seg i.

For det første har del aldri skjedd før at en regjering har lagt penger på bordet ut over en ramme i et lønnsoppgjør. Særdeles ille er det at Siv Jensen nærmest fremstiller det som om regjeringen har sagt de vil gjøre det, enda de har sagt ørten ganger at de ikke vil gjøre det. For den som vil lese og forstå, står det også i Soria Moria II. For det andre har det aldri skjedd at regjeringen har sagt noe som helst om å bidra til en løsning før man er kommet til det punkt i forhandlingene at et bidrag fra regjeringen var helt avgjørende for å komme videre. Det skjedde i forbindelse med ny pensjonsordning i 2008 og 2009. Grunnen var at nyordningen og AFP nødvendigvis måtte samordnes med de offentlige ordninger.  

Det kom ikke en egen likestillingspott på bordet. De kom i mål i stat uten. Kommunenes Sentralforbund og Spekter har sagt de ikke vil ha en egen likelønnspott. De tror ikke det fungerer. Det er å lure seg selv å sette av egne midler til likelønn. Men Siv Jensen vil stappe en likelønnspott ned i halsen på dem. De kan være sjeleglad at det ikke er Frp som har arbeidsministeren. Men da ville Siv Jensen aldri sagt det hun sier nå. Hun driver et spill for galleriet.

Det mest besynderlige er at hun går inn for økte lønninger i offentlig sektor fordi vi har råd til det. For vil kan nemlig gjøre en ting til samtidig som vi gir økt lønn. Vi kan senke skattene. Det vil de med lav lønn tjene på. Vips, så er det ikke så viktig med økt lønn. Vips så skapes det vekst i økonomien. Og vips så kommer Norge enda bedre ut av den økonomiske krisen.

Det er greit at Frp mener vi bør senke skattenivået i Norge. Men å sause sammen skattereduksjoner. økonomisk krise og likelønnspott ut over rammen – og det samme dag som en storstreik bryter ut, det er ikke til å bli klok av, for å si det veldig, veldig mildt.

Bråkebøtta Hagen på banen igjen

Carl I. Hagen virker temmelig beruset av tanken på at han fortsatt skal spille en rolle i norsk politikk. Siv Jensen sitter nå så trygt at hun kan la Hagen herje litt og spille en bråkebøtterolle som hun ikke vil inn i. Hun orker ikke så mange populære lettvintheter som Hagen.

Folket er ferdig med Carl I. Hagen, skriver VG i dag. Han får i alle fall liten støtte for kravet om at Frp må fremstå med en sterkere bråkebøtte-faktor. 32 prosent av Frp-velgerne svarer ja på spørsmålet om ”Frp bør protestere og bråke mer, slik Hagen har tatt til orde for”. 55,7 prosent svarer nei. 66 prosent av Frp-velgerne mener Siv Jensen er beste egnet til å lede Frp, mens 27,1 prosent svarer Carl I. Hagen.

Dette bør Siv Jensen være fornøyd med. Det gjelder for henne å beholde den makten hun har og ikke risikere at Carl I. Hagen samler rundt seg en tilhengerskare som i en gitt situasjon kan fristes til fraksjonslignende virksomhet. Siv Jensen vil ha kontroll med Hagen, som alle vet kan hoppe like raskt hit og dit som haren. Hun har ikke ønsket å gi klare svar på hvilken rolle hun ser for seg at Hagen skal spille i fremtiden. Han har i dag ansvar for eldrepolitikken, men i og med at han ikke har en plattform i partiet eller i Stortinget, er ikke dette en rolle han får gjort særlig mye ut av. Det innrømmer han åpnet. Han har klaget høylytt i mediene over at han ikke blir hentet inn på banen. Han savner seg selv, som han sa. Det er det ingen som tviler på. Nå har han åpnet for å bli ordførerkandidat i Oslo. Hagen vet at han får størst mulig oppmerksomhet ved å vente med å bestemme seg så lenge som mulig. I går kunne vil lese at den som nok blir vanskeligst å overtale, er Eli. Slik holdt mediene på også med Kjell Magne Bondevik. En fikk inntrykk av at det var kona Bjørg som avgjorde hvem som skulle bli statsminister i landet. Nå skal det liksom være Eli som avgjør om Hagen skal bli ordfører, om han skal fortsette som høyt gasjert informasjonsrådgiver eller om han rett og slett skal late seg mer på standen i Spania. Fortsett å lese Bråkebøtta Hagen på banen igjen

Forfatter Huitfeldt

Det spørs om det var så lurt av Anniken Huitfeldt å si ja til å skrive en hyllestbok om Gro for barn. Men når Siv Jensen og Frp vil aksjonere for å hindre at boken skal kjøpes inn til bibliotekene, bommer de totalt

Det er utmerket at politikere skriver bøker, enten det er en røverroman fra det politiske liv, som Åslaug Haga har begått, eller man fester sine tanker om de store utenrikspolitiske spørsmål til papiret, slik Jonas Gahr Støre har gjort. Nå har landet fått en kulturminister som også kan titulere seg som forfatter. Anniken Huitfeldts bok ”Fortellingen om Gro Harlem Brundtland”, utgitt på Kagge forlag, er i disse dager ute i bokhandelen. Huitfeldt får ingen inntekter av boksalget. Forfatterinntektene går til vaksiner av barn i fattige land.

Statsråder har mye å gjøre, men dette har altså Huitfeldt funnet å kunne prioritere. En statsråd har ikke noen regulert arbeidstid, og alle jobber garantert flere timer enn normal arbeidsuke. Når hun har sagt ja til å bruke tid på dette, kan det være fordi hun har lyst. Når statsråder skriver bøker om tidligere statsministre, kan vi ikke annet enn å se på det som et politisk prosjekt. Det er enn av Gros politiske døtre som er forfatter. Gro har mange politiske døtre som kunne ha skrevet. Det er også mange kvinner med langt større skriveerfaring enn Huitfeldt som kunne påtatt seg å skrive ”boken og Gro” i serien til Kagge forlag. Men Huitfeldt er den utvalgte. Hun har regnet med å få en politisk gevinst av det. Fortsett å lese Forfatter Huitfeldt