Stikkordarkiv: sjefer i staten. Einar Enger

Haltende statlige sjefer

Det er ikke slik at gode ledere kan lede hva som helst. Og politisk teft er ingen lederkvalifikasjon. Holme har et halvveis poeng når han peker på manglende faglige forutsetninger i toppen av teknisk tunge etater.

Toppsjefene i en rekke statlige etater har ikke faglige forutsetninger for å gjøre en god jobb, mener Nils Holme som fram til 2001 var direktør ved Forsvarets forskningsinstitutt. I dag er han pensjonist og seniorrådgiver for Den norske Atlanterhavskomitè.

–          For det første har næringslivsideologien om at en leder kan lede hva som helst, inntatt staten. For det andre vektlegges politisk erfaring for mye, sier Holme til Dagens Næringsliv og legger til at bred samfunnsinnsikt fra politikken ikke kan erstatte faglig lederkompetanse.

Elisabeth Enger i Jernbanetilsynet, Terje Moe Gustavsen i Statens vegvesen, Einar Enger i NSB, Anne Cathrine Frøstrup i Statens kartverk, Kirsti Slotsvik i Kystverket og Janne Kristiansen i Politiets Sikkerhetstjeneste trekkes fram som eksempler på ledere som ikke har den fagkompetansen som den organisasjon de leder baserer seg på.

Holme har et poeng, men når hans anliggende skal konkretiseres i forhold til de lederne som trekkes fram, halter det. I ”Toppsjefsanalysen” som Ukeavisen Ledelse kommer Einar Enger ut som en av landets beste ledere. Det er bred enighet i ulike miljøer, både internt og eksternt, at Enger har gjort en meget god jobb som leder for NSB i ni år. Det var først i fjor han på alvor fikk merke presset knyttet store forsinkelser og avlyste avganger. Dette skyldes kjøreledninger, signalanlegg og skinnegang. Det er det Jernbaneverket, ikke NSB som har ansvaret for.

Enger er landbruksøkonom. Han har hatt diverse lederstillinger innen landbrukets organisasjoner og var sjef i Tine da han ble sjef for NSB. Han har altså betydelig kompetanse på merkevare, salg og kunderelasjoner. Tine må også forholde seg til politiske rammebetingelse og en komplisert eierstruktur der ulike interesser skal ivaretas. Hva slags kompetanse er det han mangler? Burde han hatt erfaring innen transportsektoren. Gjerne det. Burde han tidligere jobbet i NSB? Gjerne det. Man blir ikke en bedre sjef for NSB om en er ingeniør og nærmest ekspert på jernbanevogner. Det avgjørende for om NSB lykkes er salg, kundeforståelse og markedstilpasning. Dette har Enger vist at han kan.

SAS-sjefen

Da SAS skulle ansette ny sjef, valgte de ikke en fra egne rekker. Mats Jansson har bakgrunn fra dagligvarebransjen. SAS har folk nok som kan fly. De ville han en ekspert på marked i toppen, og en som hadde ord på seg for å være en dyktig, resultatorientert leder.   

Noen av de samme resonnementene kan vi gjøre i forhold til de andre lederstillingene som er nevnt. Jernbaneverket er mer spesialisert og teknisk enn NSB. Elisabeth Enger har solid erfaring fra kommunal sektor. Hun blir ansett som en dyktig leder, men når hun er så pass grønn på det tekniske som hun er, er hun fullstendig avhengig av fagfolkene rundt henne. Og hun må skaffe seg respekt og ry både eksternt og internt som en god leder for Jernbaneverket. Hun har kun vært to år i jobben. Nå er hun kastet inn i en krise. Det er for tidlig konkludere med hvordan hun vil klare utfordringene. Sannsynligvis vil hun vært mer på hogget og raskere på ballen om hun hadde vært ekspert på kjøreledninger og signalanlegg.  

Egne rekker

Det er påfallende at de fleste statlige etater, tilsyn og foretak sliter med å få fram egne folk som kan overta når toppsjefen slutter. Norsk Hydro og Orkla rekrutterer toppledere internt. I Aker er de også opptatt av å rekruttere sjefer fra egne rekker. Helge Lund har sagt at når han gir seg i Statoil, bør de ha klar en intern kandidat. Innen politikk og organisasjoner er det vanlig at de som kommer til topps, har gått gradene. Det samme skjer i stor grad også innen forvaltningen. Også når det gjelder fylkesmenn. Det er påfallende at det skjer i så liten grad i staten bedrifter.

De er fire kvinner og to menn som trekkes fram. Holme mener det er et sidespor å fokusere på kjønn. Hans poeng er at politisk erfaring ikke gir grunnlag for å lede teknisk, tunge etater.

Georg Kenning er død. Vi tror ikke lenger på at gode ledere kan lede hva som helst. Regelen er at det er en fordel at øverste leder har solide kunnskaper om det man skal lede. Det er også avgjørende at en toppsjef har gode lederegenskaper. Den som ansetter toppsjef, må veie de ulike hensynene mot hverandre. Det er ikke alltid lange søkerlister der man får både i pose og sekk. Fortsett å lese Haltende statlige sjefer