Sjefer som er solid skrudd sammen kan orke press og konflikter i lang tid, men når overordnede gjør sjefen til et case, kan det rakne fullstendig. Det er nå i ferd med å skje for rådmannen i Bærum.
Det har stått strid om lederstilen til Marit Langfeldt Ege, rådmann i Bærum kommune, i godt over et år. I en medarbeiderundersøkelse høsten 2010 fikk hun svake resultater på flere områder. Den gang var svaret at «tiltak var på gang», blant annet ble eksterne rådgivere tauet inn for å få samarbeidet i rådmannens ledergruppe til å fungere bedre. Det har visst ikke hjulpet mye. Før jul ble en av lederne sykemeldt på grunn av en «uakseptabel arbeidssituasjon over lengre tid». Ordfører Lisbeth Hammer Krogh har også i det siste fått to bekymringsmeldinger som hun betegner som alvorlige. I forrige uke skrev Asker og Bærum Budstikke at striden rundt rådmannens lederstil hadde blusset opp på nytt. Ordfører Hammer Krogh sa da tiden var inne for å snakke med flere av de som er med i Langfeldt Eges ledergruppe. Rådmannen sa det eneste hun kunne si til «Budstikka», at det var «helt naturlig at ordføreren snakket med medlemmene i ledergruppen». Samtidig sa Langfeldt Ege at de er inne i en god prosess med lederutvikling og at hun tar alle innspill på sin lederstil alvorlig og gjør endringer der hun finner det riktig. Fortsett å lese Når sjefer ikke kan fortsette →
Det er slett ikke sikkert at Jens Stoltenberg mener tiden er inne til å skifte ut Magnhild Meltveit Kleppa og Terje Riis-Johansen. Det hjelper ikke de rødgrønne,
I næringslivet skjer gjerne skifte av sjefer så raskt at de som måtte være uenige i avgjørelsen, knapt får tid til å reagere. Styret har bestemt. Det er bare å ta beslutningen til etterretning. Et av de siste sjefsbyttene av denne sorten som skapte en del bølger i offentlighetene, skjedde i mars i år da Ase Aulie Michelet ble sparket som sjef for Marine Harvest. Hun hadde lagt fram et godt resultat for 2009 og hadde en sterk posisjon innad. Men den største eieren, John Fredriksen, var ikke fornøyd med resultatet. Det kunne gjøres bedre. Hun var ikke den beste de kunne få tak i. Derfor fikk hun sparken. Fredriksen nøyer seg ikke med sjefer som gjør det godt. De skal gjøre det best i sin bransje. Fortsett å lese Sjefer i hardt vær →
Det er sjelden ledere er så raske som Paul- Chr. Rieber til å innse at en må gi tapt selv om man har mest lyst til å ri stormen av og lede videre
En gruppe ledere som det er umulig å bære ut, nær sagt uansett hva de finner på i den perioden de er valgt for, er politikerne. Enda vanskeligere er det å bli kvitt ledere som eier den virksomheten de driver. De er i praksis sine egne sjefer. De kan lede så dårlig at det er til å grine av, men det er ingen som kan sparke dem.
De som er lettest å bli kvitt, er de som er ansatt som daglige leder. De kan et styre bli kvitt på dagen, men som regel må en da ut med en fallskjerm på en årslønn eller to. Slik er spillets regler. Poenget er at eierne til enhver tid skal kunne vite at de har en daglig leder som leverer gode resultater og innfrir forventninger.
En gruppe ledere som sitter nesten like trygt som paven, er de som velges av medlemmene på et årsmøte eller landsmøte. Hvis slike klorer seg fast, må det i verste fall et ekstraordinært medlemsmøte til for å få båret dem ut. Noen opptrer klokere enn som så. En av de kloke er Paul-Chr. Rieber som var president i NHO fram til lørdag morgen kl. 8.15. Han sa takk for seg nær sagt før bråket kom skikkelig i gang, før noen av de som hadde valgte ham til president rakk å si at han burde si takk for seg. Fortsett å lese Presidenten som ombestemte seg →
Når sjefer i organisasjoner og i det offentlige må slutte, vet de i alle fall grunnen. I næringslivet kan en få sparken uten begrunnelse.
Det er som det skal være at noen sjefer får sparken eller at de selv finner ut at de vil trekke seg. Å være leder innebærer å ha en jobb hvor man lykkes og har tillit. En skal oppnå resultater, og både de som har ansatt en og de en jobber sammen med skal være fornøyd med innsatsen en gjør. Hvis man over tid ikke leverer som forutsatt, bør en slutte. Ingen ting er så demotiverende og skadelig for et arbeidsfellesskap som ledere som ikke fungerer godt nok.
Forrige uke ble preget av et skrekkens eksempel på en leder som svikter grovt på det moralske plan. Biskop Georg Müller fikk sparken fordi han hadde utnyttet en gutt seksuelt. Det var 20 år siden. Det hjalp ikke. Tilliten var brutt. Müller fungerte dessuten elendig som leder. Han var umulig å samarbeide, opptrådte egenrådig og hensynsløst. ”Tilfellet Muller” bør få Den katolske kirke til å skjerpe seg når de velger ut ledere. Fortsett å lese Sjefer som bæres ut →
Om ledelse, politikk og medier