Stikkordarkiv: sjef slutter

Norad-sjefen gir opp

Det er på tide at Poul Engberg-Pedersen innser at måten han leder Norad på står til stryk. Det holder ikke å være faglig dyktig hvis man overkjører og tråkker på medarbeidere. Han har fått nok sjanser. 

Norad-direktør Poul Engberg-Pedersen anklages for å ha krenket og mobbet sine ansatte og for å ha skapt frykt i organisasjonen. Det er ikke noe nytt. De første klagene over en lederstil som ble opplevd trakasserende og fryktskapene går tilbake til 2007. Nå slutter han, ett år før åremålet går ut.

Det siste året har både Arbeidstilsynet og Utenriksdepartementet har vært involvert for å forsøke å bedre det elendige arbeidsmiljøet i organisasjonen.

Infantil og uverdig

Aftenposten skrev om konfliktene for et år siden. Da påpekte Semund Haukland i Akademikerne at Engberg–Pedersens viste kraftig sinne i møter med tillitsvalgte og andre ledere og at dette la en demper på mulighetene for samarbeid. Han beskriv direktørens oppførsel som sårende, krenkende, infantil og uverdig. Fortsett å lese Norad-sjefen gir opp

Ballo kastet kortene

 
Ledere må ha tro på at en kan lykkes. Olav Gunnar Ballo ga opp etter ni måneder som sjef ved Rettsmedisinsk institutt fordi motstanden mot det han forsøkte på, ble for sterk.

Tidligere stortingsrepresentant (SV) og lege, Olav Gunnar Ballo, har sagt opp direktørstillingen ved Rettsmedisinsk institutt (RMI) ved Universitetet i Oslo. Han har vært om lag ni måneder i stillingen.

 – Jeg har opplevd arbeidssituasjonen ved RMI som mer krevende enn det jeg på forhånd hadde regnet med. Summen av dette og familiære forpliktelser gjør at jeg har behov for å få redusert den samlede belastningen. Dette er grunnen til at jeg sier opp, sier han i en pressemelding. Det er en grei nok begrunnelse. Han har tydeligvis mistet troen på at han kan lykkes eller funnet ut at han ikke vil betale prisen ved å forsøke å lede fagfolkene ved RMI.

 Lang strid

 Oppsigelsen kommer etter en langvarig og bitter strid om arbeidsmiljøet ved instituttet. Dette er en strid som har pågått siden 2001. Det er både ”gråt og jubel” ved instituttet over at Ballo kaster kortene. Han har støtte fra en del av de ansatte for de grep han tok for å skape et bedre arbeidsmiljøet og endre arbeidskulturen. Fortsett å lese Ballo kastet kortene

Tiden ute for Omland

Tiden er inne for den ansvarlige ved sykehuset Asker og Bærum, Erik Omland, til å trekke seg. Nå system og ledelse svikter så totalt, må øverste leder ta konsekvensene selv om det ikke er noe å si på innsatsen med å rydde opp.

I dag kan NRK fortelle at så mange som 1000 journaler ved Bærum sykehus er blitt endret i strid med lov og retningslinjer. Tidligere har sykehuset avdekket at feil de har ansvar for, sannsynligvis har ført til at tre pasienter har fått forkortet sin levetid. Sykehuset har også meldt inn 42 saker til Helsetilsynet.

Administrerende direktør ved Vestre Viken helseforetak, Erik Omland, har sagt han beklager sterkt det som har skjedd. Men han har ikke gitt noen fullgod forklaring på hvordan dette kunne skje, bare sagt at journaltriksingen ikke har vært økonomisk motivert. Han henviser til politiet som etterforsker saken.

Ryddet opp

På spørsmålet om han vil vurdere sin egen stilling, har han svart at han er opptatt av å rydde opp og at man får komme tilbake til hvilke konsekvenser saken skal få når politiets og helsetilsynet har trukket sine konklusjoner. Fortsett å lese Tiden ute for Omland

Madshus-sjefen fikk sparken

For snart et år siden fikk sjefen for Madshus, Lars Hanstad, sparken. De amerikanske eierne. K2 Corporate, mente han ikke hadde gjort nok for å snu den negative økonomiske utviklingen. Hanstad var uenig, sa det ikke var saklig grunn for oppsigelsen og gikk rettens vei med et krav om erstatning på 2,5 millioner kroner. I forhandlingene som da fulgte, fikk han et tilbud om 800 000. Det takket han nei til. Gjøvik Tingrett mente han ikke hadde rett på mer enn 100 000 kroner i erstatning og 200 000 i andre godtgjørelser. Nå har han anket. Fortsett å lese Madshus-sjefen fikk sparken

Når de gode slutter

Stein Nilsen vil ikke lenger klistres til NSB-problemene så lenge det ligger utenfor hans herredømme å gjøre noe med det. Enda en sjef som ingen ønsket skulle slutte, har kastet inn håndkle, til ettertanke for politikerne.

Dyktige ledere vegrer seg mot å bli naglet fast til nederlag dersom mulighetene for å lykkes ikke er til stede. Vi oppfatter at dette er grunnen til at Stein Nilsen, sjefen for NSB Persontog, trekker seg etter kun to år i jobben.

– Jeg har jobbet veldig hardt for å få en god jernbane i Norge. Men med de forutsetningene som står til rådighet nå, ser jeg ikke at jeg klarer å lykkes, sier Nilsen til NTB. Både pendlere, politikere, samferdselsministeren og konsernlederen beklager at Nilsen nå går av.

Frontfigur

Nilsen er lei av å fronte en situasjon han kan gjøre for lite med. Som frontfigur blir han stående som symbol på det som ikke fungerer. Før eller seinere hadde ledelsen i NSB kommet i fokus. Det har for så vidt skjedd allerede. For et par uker siden skrev Trygve Hegnar på lederplass i Finansavisen at NSB-toppene burde fjernes. Selv om det var Einar Enger som fikk skyllebøtten med navns nevnelse, rammer det på sett og vis Nilsen også. Det skal ikke så mye til før Hegnar trekker fram ledere i offentlig sektor han mener bør sparkes, så det er ikke så farlig. Men over tid er det slik, at de som har ansvaret i det daglig ikke går klar kritikk selv om man kan vise til knappe budsjetter og forhold som ligger utenfor ens egen innflytelse. Fortsett å lese Når de gode slutter

Betenkelig fallskjerm

Endre Rangnes (50) har vært toppsjef i EDB Business Partner i syv år. Nå syntes har tiden er inne for å gjøre noe annet. Han begynner om kort tid som toppsjef i inkassoselskapet Lindorff. Dagens Næringsliv kan opplyse at Rangnes får med seg 3,8 millioner i sluttvederlag. Hvorfor i alle dager får han det? Får ikke ledere fallskjermer når de må slutte? Han slutter frivillig.

Nei da, Rangnes har en avtale om at han skal få penger for å slutte selv om han går rett i en ny jobb. 1,5 millioner av de 3,8 er det riktignok ikke noe å si på. Det er opparbeidede pensjonsrettigheter knyttet til innskuddspensjon. 2,3 millioner er 12 måneders etterlønn.

Til dette er det å si at slike avtaler bør ikke styret inngå med en toppsjef. Den erfarne hodejegeren Steinar Hopland advarer i DN i dag mot at denne typen fallskjermer brer om seg. Han mener dette svekker næringslivets omdømme. Samtidig fremholder Hopland at det er fornuftig å avtale på forhånd hva som skal skje dersom sjefen må slutte på grunn av at han ikke oppnår tilfredsstillende resultater eller at styret og sjef blir grunnleggende uenige om strategien for selskapet. Da bør lederen være sikret lønn et år, mener Hopland.

NHO mener det kan forsvarers å gi to årslønner. Her må det tas hensyn til alder og hvor lenge en har vært ansatt.

Det finnes ingen begrunnelse for at Endre Rangnes skal få en årslønn for å finne seg en ny jobb. Det finnes imidlertid noe som er like tullete. Det er å betale en ny sjef en millionbonus for at han skal ta imot en stilling. Skjønt det kan det være begrunnelse for. Det kan være det var det som skulle til for at man fikk den sjefen en absolutt ville ha. Men sjefer må da i det minste kunne klare å slutte som andre folk når de har fått seg ny jobb med millionlønn.

Nordlie litt Eggen

Det har lenge lagt i kortene at Tom Nordlie måtte slutte som trener i Fredrikstad. I går skjedde det. En av de som har kommentert hans avgang, er Mini Jakobsen, sportskommentator og en av Rosenborgs mest profilerte spillere inntil han la støvlene på hylla i 1999. I hans tid i Rosenborg var det Nils Arne Eggen som var suksesstrener.

– Vi hadde en veldig klar leder i Eggen. Slike ledertyper er svært avhengige av resultater, og det hadde jo han Nils. Oppnår du ikke resultater, blir du fort plukket ned. Det var mye vi i Rosenborg kunne sagt også, sikkert, men vi fikk jo resultater, sier Mini til Aftenposten:  

– Tom Nordlie lyktes ikke i Fredrikstad. For det første rykket klubben ned, og han hadde i tillegg en lederstil som han ikke traff med. Blir det spilleropprør og nedrykk, da har du ikke lykkes, sier Mini.

Fortsett å lese Nordlie litt Eggen

Dagbladets lederkrise

Det er ikke særlig mystisk at en redaktør går av når opplaget er nærmere halvert i den periode en har hatt ansvaret. Anne Aasheim er en dyktig leder og så pass profesjonell at hun forsto at tiden var inne for å la andre få forsøke seg med en ny strategi….

De ansatte i Dagbladet gir Anne Aasheim de beste attester for måten hun har ledet redaksjonen på. Styreleder Tore Stangeby sier han forsøkte å overtale Aasheim til å fortsette. Anne Aasheim sier hun har jobbet knallhardt, men avviser at hun har brukt opp alle kreftene sine eller at hun ikke lenger har ideer til hvordan hun skal utvikle Dagbladet videre. Hvorfor slutter hun da?

Hun sier selv at hun slutter på grunn av at opplaget for papiravisen har falt dramatisk den tiden hun har vært redaktør, men minner om at Dagbladet har hatt stor fremgang på nett. Greit, men hun sier ikke alt. Fortsett å lese Dagbladets lederkrise

Tippekongen som tapte alt

Den gamle vinneren Nordby er blitt syndebukk for alt Riksrevisjonen mener ikke er som det bør være

Hele Norges Mr.Tipping i 18 år, Reidar Nordby, er innhentet av fortiden igjen. Han måtte pakke seg ut av kontoret i 2007 da det ble avslørt at regninger for garnertjenester på til sammen rundt 400 000 kroner, hadde blitt betalt av arbeidsgiver. Men det hadde ikke skattemyndighetene hørt et knyst om. Ikke styret heller. Slik hadde det bare vært i årevis.

Staten kan selvsagt ikke ha en skattesnyter til å lede en milliardbedrift. Først forsøkte styret seg med å degradere ham til konsulent med direktørlønn. Det ble det selvsagt spetakkel av.  Han fikk regelrett sparken av styrleder Sigmund Thue på direktesendt TV. VG fortalte om sjokk i stua på Hamar. Så laget han en konsulentavtale med sin tidligere arbeidsgiver. Men Norsk Tipping kjøpte ikke konsulenttjenester av ham. Nordby følte seg lurt opp i stry, gikk til sak, men tapte. Han hadde ikke i kontrakten sikret seg at han ville bli benyttet. Selvsagt vil de bruke meg, tenkte han og feilvurdert de utstøtingsmekanismer som slår inn når en først er ute i unåde. Det endte opp med et forlik i fjor. Fortsett å lese Tippekongen som tapte alt

Gelius gir seg

Jon Gelius ønsker å slutte som sjef for tv-nyhetene i NRK for å bli korrespondent i Washington. Han har hatt jobben siden mars 2008. Han har vært en tydelig og profilert sjef.

Men det virker som om det tar på å være sjef for journalister i NRK. Det er ikke lenge mellom hver gang man skifter sjefer i NRK. Det er både en styre og en svakhet. Under to år er for kort tid i en så pass viktig stilling.

Om grunnen er at Gelius har funnet ut at han ikke liker å være sjef, at han strever med å få staben med seg eller om det rett og slett er det at han drømmer er å bli korrespondent i Washington, er ikke godt å si.  

– Det er et sterkere savn etter en ren journalistjobb – uten tyngende lederansvar og krevende lederforpliktelser – som har vokst fram den senere tiden. Siden neste mulighet for en korrespondentjobb tidligst er om tre år, velger jeg å søke nå, sier Gelius til NRK ifølge Dagbladet.

Direktør for Nyhet- og programdivisjonen i NRK, Per Arne Kalbakk, beklager at Gelius ønsker å gi seg. Kalbakk og Gelius fikk et kobbel av profilerte NRK- journalister på nakken mellom jul og nyttår da det ble kjent at nyhetsveteranen Einar Lund har fått en skriftlig refs fordi han har uttalt seg om interne forhold til Dagbladet. Lunde har vært hyret inn av Temareiser for å fortelle norske turister om forholdene i Sør-Afrika under apartheidregimet. Det bryter mot reglene, hevder NRK-ledelsen. Lunde svarte med å si opp i protest, skjønt si opp og si opp. Han slutter når han fyller 67 år i september. Han vil altså ikke stå til han er 70 år. Da vil han reise til Sør-Afrika så mye han vil.

Om denne saken har hatt betydning for beslutningen til Jon Gelius må ”fåglane vite”