Tidlig ultralyd har minimale helseeffekter. Det er først om fremst et tiltak for å ta abort når prøvene viser Down syndrom eller kromosomfeil. Samfunnet bør ikke bruke penger på å legge bedre til rette for det sorteringssamfunnet vi er på vei inn i.
Det er politisk enighet om at vi ikke ønsker et såkalt «sorteringssamfunn» forstått som er samfunn der staten legger til rette for at kvinner kan fjerne fostre dersom det har en sykdom, et kjønn eller arveegenskaper de ikke ønsker. Utviklingen går imidlertid i denne retningen. Grensene for hva man kan fortelle om et foster, forskyves stadig. Etter at kvinnen (og mannen) har fått den tilgjengelige kunnskap, står det kvinnen fritt til å ta abort dersom det skjer før 12 svangerskapsuke. Etter den tid er det en nemd som tar den endelige avgjørelsen om abort. Her er imidlertid «stor fare for sykdom hos barnet» et av kriteriene.
I dag tilbys gravide under 38 år ultralyd i uke 17-19. Det er stadig flere kvinner som på egenhånd tar ultralyd ved private klinikker tidligere enn dette. Det koster om lag 1000 kroner. Det er flest kvinner i byene som benytter seg av dette tilbudet. Det skjer altså en forskjellsbehandling ved at noen velger å betale for en helsetjeneste som ikke alle får tilbud om.
Det er et problem. Det mener i alle fall Rådet for kvalitet og prioritering i helsesektoren. De vil gi alle tilbud om en ekstra ultralydundersøkelse i 11.-12. svangerskapsuke. De forutsetter at samfunnet vil betale det det koster. De sier ikke noe om hvilke tilbud som skal nedprioriteres når en nå skal bruke noen hundre millioner på dette nye tiltaket. Flere fagfolk reagerer. De hevder at det ikke har noen helsegevinster å ta ultralyd på alle så tidlig. Dessuten er det lite en kan gjøre med sykdom som en oppdager så tidlig i svangerskapet. Det man med stor sikkerhet kan oppdage, er om fosteret har Down syndrom eller en annen alvorlig kromosomfeil.
De som er imot å tilby alle ultralyd så tidlig, mener det kan gi kvinner en falsk trygghet. Det er mye som kan gå galt etter tre måneders graviditet.
Flere aborter
Den praktiske konsekvens av å gi alle et tilbud om ultralyd i 11.-12.-uke, er at antallet aborter vil øke. Vi vil bevege oss et nytt skritt inn i sorteringssamfunnet. Når samfunnet på denne måten legger til rette for at man skal sjekke fosterets tilstand, oppleves det som et press til å ta abort dersom prøven viser at fosteret ikke er normalt. Politikere står fram og sier dette ikke er meningen. Blant dem er helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen som går inn for å gi dette tilbudet. Om det ikke er meningen, er det praktiske resultat at det færre «unormale barn» vil bli født. Det vil samfunnet spare penger på. Slik sett kan man over tid få dekket kostnadene ved å spandere en ekstra ultralyd på alle.
Det er en avgjørende prinsipiell forskjell på at kvinner skaffer seg kunnskap og velger å ta abort og at samfunnet i praksis oppfordrer til at det skal skje og betaler for det. Samfunnet må gi individene muligheten til å treffe sine moralske valg. Noe helt annet er det at samfunnet i praksis bruker store ressurser på å legge til rette for et sorteringssamfunn.
Kromosomfeil
Debatten er i ferd med å sentimentaliseres. I går lot Anne-Grete Strøm-Erichsen seg avbilde i VG sammen med sin datter Cathrine (39 år) som har en sjelden kromosomfeil. Hun snakker varmt om sitt forhold til sin datter og sier at hun «håper vi ikke får det sånn av vi velger vekk alle barn mede Down syndrom».
– Det skal ikke være slik at å få vite at et barn har Downs syndrom er ensbetydende med abort. Det å ha et annerledes barn, er en gave som ikke er alle forunt. For samfunnet har dette stor verdi, sier Strøm-Erichsen.
I Danmark har en sett en dramatisk reduksjon i barn med Downs syndrom etter at de innførte tidlig ultralyd. Men Danmark er ikke Norge, i følge helseministeren. Eller rettere sagt: Hun håper nordmenn ikke er som danskene.
Strøm-Erichsen velger å bruke seg selv som «bevis» på at de som er tilhengere av tidlig ultralyd ikke står for en frynsete etikk eller at de ønsker seg et sorteringssamfunn. KrFs Laila Dåvøy nekter å la Strøm-Erichsens emosjonelle premisser danne grunnlag for debatten. Til VG og Vårt Land i dag sier hun at hun føler seg lurt og overkjørt av helseministeren.
– Jeg er rasende, opprørt og føler meg helt matt, sier hun til VG. Hun ser ikke noe poeng med å invitere til en videre faglig debatt når hun alt har bestemt seg.
Også familiepolitisk talskvinne i Sp, Christina Ramsøy mener det er dumt av helseministeren å gå så høyt på banen før den faglige debatten er avsluttet.
Når Anne-Grete Strøm-Erichsen har gått ut som hun har gjort, vil dette polarisere debatten. Sp liker tydeligvis ikke det som skjer. De rødgrønne har fått en ny sak som vil tære på det interne samarbeidslimet.