Stikkordarkiv: sykehus

Kommentarer

Ineffektivt sykehusbyråkrati

Dagens foretaksmodell bør skrotes, men opposisjonen inkludert SV og Sp lurer seg selv hvis en tror manglende politisk styring er problemet innen sykehussektoren,

Høyre har bestemt seg. De vil nedlegge de regionale helseforetakene og styre sykehusene sentralt. Frp er av samme oppfatning. Kjersti Toppe (Sp) tar i Klassekampen i dag til orde for at dagens foretaksmodell bør avvikles. Det samme mener SV. Dermed er det kun Ap som forsvarer de regionale helseforetakene som et administrativt nivå mellom de enkelte sykehusforetakene og departementet. Ap vil ha en evaluering av ordningen vi har hatt siden 2002 før de vil drøfte endringer i dagens modell. Meningen er at sykehusreformen skal vurderes i år. Vi kan ikke forutsette at Ap vil ha alt slik det er i dag. Fortsett å lese Ineffektivt sykehusbyråkrati →

Kommentarer

Styret som fikk sparken

Helseministeren sparker styret og satser på at nye koster i Helse Midt-Norge skal løse den politiske floken hun er viklet inn i. Det er verd et forsøk, men bråk må en regne med uansett.

Helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen har bestemt seg for å skifte ut alle de ni eieroppnevnte styremedlemmene i Helse Midt-Norge. Det er overraskende. Vanligvis nøyer en eier seg med å skifte ut deler av styret inklusive lederen dersom en ikke er fornøyd med styrets innsats. Når hele styret skiftes ut, er det nærliggende til å tro at de har gjort en elendig jobb. Det inntrykket ønsker ikke Strøm-Erichsen å bidra til. Hun gir ingen uttømmende begrunnelse for hvorfor hun skifter ut hele styret. Det har vært «intern uenighet» og hun ønsker å «starte på nytt». Det er alt hun vil si. Fortsett å lese Styret som fikk sparken →

Kommentarer

Leger trues til taushet

Nå må helseministeren riste sykehusledere rundt om til fornuft. Man truer enkelt og greit ikke leger som er kritiske til ledelsen disposisjoner med sparken slik de gjør i Helse Førde,

Etter at stormen «Dagmar» herjet på Nordvestlandet, kritiserte overlege Arne Järnbert kriseberedskapen ved Nordfjord sykehus. Da sendte fagdirektør Hans-Johan Breidablikk en e-post der han han ba om at Järnbert ble beordret til et møte for å forklare seg, «ved å gå til media igjen bør han isteden ut av organisasjonen snarest», het det i e-posten som VG fikk fatt i. Direktør Jon Bolstad klarte å ro saken i land ved å si til VG at Breidablikk ikke burde ordlagt seg slik. Men det var nå slik han ordla seg. Det viser hvilken holdning ledelsen har til de som ytrer kritikk offentlig.  Fortsett å lese Leger trues til taushet →

Kommentarer

Til Roma i krisens tid

Når Bente Mikkelsens midt i krisens tid for Helse Sør- Øst tar fem måneders studiepermisjon, er det et nytt eksempel på at styre og ledelse mangler dømmekraft.

Det bør ligge i blodet hos enhver leder at en ikke trakker seg tilbake for å studere eller slappe av når den organisasjonen en leder er i full krise. Helse Sør-Øst har bare så vidt begynt arbeidet med å få på plass den omfattende fusjonen og samordning av den medisinske aktiviteten innenfor foretaket. De økonomiske resultatene for i fjor, er så elendige at departementet blir nødt til å vurdere om styret kan fortsette. I helseforetaket skal det nedbemannes med 1000 stillinger i år. Fagfolk sier at den virkelige krisen vil bli synlig i månedene fram mot sommeren. Fortsett å lese Til Roma i krisens tid →

Kommentarer

Fraværende ledelse

 Ledelse handler om tydelighet og nærhet til medarbeidere. I det lange løp kan en ikke basere seg på så mye avstandsledelse som preger Oslo Universitetssykehus.  

Kun 18 av 59 somatiske avdelinger ved Oslo Universitetssykehus (OUS) har en leder som er til stede i miljøet til daglig, skriver Dagens Medisin.41 avdelinger er spredt på to eller flere steder og har såkalt tverrgående ledelse, det vil si at lederen har ansvar for personer og aktiviteter som befinner seg på flere steder. Oslo Universitetssykehus befinner seg alt på 70 ulike adresser. Bare det er en ledelsesutfordring av dimensjoner.

Da man startet fusjonsprosessen ved OUS ble den såkalte ”stedlige ledelsen” erstattet med ledere som hadde ansvar for funksjoner. Planen er å flytte avdelinger sammen etter hvert, og en ville starte fusjonsprosessen med å gi en leder ansvaret for det som på sikt skulle bli en mer sammensveiset enhet. Den felles lederen kunne da umiddelbart starte med å ta ut skalte synergieffekter. Det kan argumenteres for det dette er den beste måten å gjøre det på når en skal fusjonere. Fortsett å lese Fraværende ledelse →

Kommentarer

Garantibløff og ventelister

Politikerne bør lære seg at ærlighet varer lengst. Det er forstemmende når statsministeren slår om seg med garantier om kreftbehandling som de det gjelder erfarer er fint lite verdt. Enda verre er det når det gjelder ungdom med psykiske problemer.

Før valget garanterte statsminister Jens Stoltenberg og helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen at når det blir påvist kreft, skal behandlingen starte etter 20 dager. Slik er det ikke i praksis. I spørretimen i Stortinget i går ble helseministeren bedt om å forklare seg. Nå var ”garanti” byttet ut med ”styringskrav”. Hun bedyret at regjeringen holder fast på at behandling av kreftsyke skal starte etter 20 dager og at det er sykehusenes plikt og ansvar å sørge for at det skjer.

Mange kreftsyke får en glimrende behandling ved norske sykehus. Men sykehusene har da ikke penger til at alle kan få behandling 20 dager etter at kreft er påvist. De jobber iherdig rundt om på sykehusene, men de kan ikke trylle. Fagfolk ved Oslo Universitetssykehus har stått fram og sagt at de regner med at flere pasienter vil dø neste år dersom det skal kuttes så mye i budsjettene som styret, Helse Sør-Øst, regjeringen og Stortinget legger opp til. Fortsett å lese Garantibløff og ventelister →

Kommentarer

Fingrene fra fatet-politikk

Når det gjelder Statoil, kan politikerne bare holde fingrene fra fatet. Det var det som var meningen. Men det fungerer ikke for Sykehus-Norge.

Da Jens Stoltenberg ble statsminister for første gang våren 2000, skulle det reformeres til den store gullmedaljen i offentlig sektor. Han gikk i gang med det største vi hadde, Statoil og alle sykehusene. Til høylytte protester fra egne rekker fikk han banket igjennom at Statoil skulle børsnoteres og sykehusene samles i fem helseforetak med utstrakt selvstyre. Motstanderne fryktet disse grepene ville bety mindre politisk innflytelse over olje og sykehus. Men nei da, her skulle det drives aktiv eierstyring, så det var det ingen grunn til bekymring.

Det felles grepet disse to reformene baserte seg på, var at politikerne skulle holde fingrene fra fatet. For Statoils del har det fungert som planlagt. Statoil gjør stor sett som de vil. For sykehusene har det ført til endeløs forvirring om hvem som har ansvar for hva.

Statoil er et internasjonalt børsnotert selskap der staten har aksjemajoriteten. Mindretallsaksjonærene har puttet penger inn i selskapet fordi Statoil har sagt at de akter å opptre som andre oljeselskaper. Statoil er opptatt av å vise at de ikke hører til i en kommersiell B-klasse med staten som hemsko.

Det viktigste for styret og ledelse i et børsnotert selskap er å sørge for at eierne får den avkastning de forventer. Det primære mål er profittmaksimering innenfor de lover og regler som gjelder.

Hvis en vil styre et selskap på politiske premisser, må en eie det 100 prosent, slik som Statskraft og Posten. På børsen er det pengene, ikke politikken som rår.

Oljesand

Derfor bryr ikke Statoil seg med om politikere protesterer aldri så mye mot den kontroversielle satsingen på oljesand i Canada. De mener dette er god butikk og at en må tåle at CO2-utslippene her er større enn ved olje og gass. De vil også bla opp 25 milliarder kroner for å kjøpe et selskap som driver med utvinning av skifergass i USA. De bryr seg null og niks med at også dette er omstridt ut fra et miljøperspektiv.

Ulike olje- og energiministere har nøyd seg med å ta til etterretning det styret i Statoil bestemmer seg for. Fredag sto Ola Borten Moe fram som en varm forsvarer av Statoils oljesand. Miljøbevegelsen rister oppgitt på hodet. De har ingen annen forklaring enn at Borten Moe, som tidligere har vært kritisk til oljesand, har tatt varig skade på sin politiske sjel etter seks måneders nærkontakt med «fossilkjempene» i Statoil.

Mest mulig helse

Meningen med å organisere sykehusene i helseforetak var at Stortinget skulle vedta budsjetter og at det ble opp til hvert foretak å finne ut av hvordan det kunne få mest mulig helse for pengene. I praksis ble det ikke slik. Ulike helseministre ble tvunget på banen når helseforetakene var i ferd med å fatte vedtak som skapte stor strid. Etter hvert oste også tildelingsbrevene som sendes ut med budsjettet av forsøk på styring i forkant, ikke bare brannslukking i etterkant.

Striden om lokalsykehusene har vist hvor dårlig systemet fungerer.  Om det skal bygges sykehus i Molde, i Kristiansund eller midt imellom, ble også en selsom forestilling.  Nå sitter Anne-Grete Strøm-Erichsen med kriserammede Oslo Universitetssykehus i fanget. Hun bestrider ikke at hun har ansvaret og bedyrer overfor Stortinget at hun har kontroll. Det tviler Dagfinn Høybråten på og vil ha høring i Stortinget.

Helseministeren må «styre» gjennom to styrer med til sammen 25 medlemmer for å nå fram til den som har det daglige ansvaret ved sykehuset. Det er ikke til å unngå at det oppstår uklarhet med hensyn til oppdrag og ansvar.

Folk er levende opptatt av helsespørsmål. Her nytter det ikke for politikerne å holde fingrene fra fatet. I dag er det for mange kokker og for mye søl. Tiden er inne for å legge ned de regionale helseforetakene og la helseministeren styre tettere på. 

Statoil er det lite å gjøre med. Nå har de til og med fått Ola Borten Moe på laget. Milliardene vil fortsette å trille inn i statskassen på aktiviteter som miljøbevegelsen og klimapolitikere vil dømme nord og ned.  

Kommentar i Vårt Land 7.november

Kommentarer

Sykehuskrisen øker på

Mens de tillitsvalgte melder at Oslo Universitetssykehus rakner, er den nye styrelederen optimist. Og øverst i systemet sitter statssekretær Robin Kåss som minner om at de ikke må glemme å søke om mer penger, hvis en trenger det. En merkverdig forestilling om ansvarsfraskrivelse.

Det er en visst «komiske Ali»-preg over statssekretær Robin Kåss når hevder at den bygningsmessige kollapsen på Ullevål skyldes at «sykehuset ikke har bedt om penger». Er det noe Ullevål har mast om i årevis, er det behovet for vedlikehold av bygningsmassen. Men sykehuset har ikke kunnet prioritere dette innenfor de rammene de har fått tildelt. De har prioritert pasientbehandling framfor vedlikehold. Helseministeren har godtatt det år etter år. Det er et faktum.

Torsdag kunne Dagen Næringsliv fortelle at Multiconsult har beregnet hva det vil koste å gjøre de forbedringer på Ullevål som Arbeidstilsynet krever. Prislappen er på nærmere ni milliarder kroner. Prosjektlederen mener 70.000 kvadratmeter av bygningene er i en så elendig forfatning at de bør rives.

I slutten av mai la daværende direktør Siri Hatlen fram en langtidsplan for fusjonen mellom Ullevål og Rikshositalet/Radiumhospitalet som viste at behovet for investeringer lå på 17,5 milliarder i årene framover. Denne planen ville ikke Helse Sør-Øst vite noe av. Det var ikke penger i systemet. Hun kunne bare glemme det. For Siri Hatlen var det helt avgjørende å lage en realistisk plan for å få gjennomført fusjonen. Det endte med at hun trakk seg. Hun hadde ikke den støtten oppover i systemet som hun trengte.

Pålegg

Nå kommer Arbeidstilsynet og sier det samme som Hatlen. Arbeidstilsynet kan ikke Departementet avsette. Det foreligger nå pålegg om forbedringer som ikke kan settes til side. Det Robin Kåss burde ha gjort, var å si at de tar Arbeidstilsynets konklusjoner til etterretning og de er rede til gi ekstra bevilgninger til Oslo Universitetssykehus. Istedenfor begynner Kåss å spille teater

– Problemet fra vår side er at vi ser det er behov for investering, vi leser om prosjekter i avisene, men vi har ikke fått noen prosjektsøknader – med unntak av én og den innvilget vi i statsbudsjettet. De kan jo ikke få penger de ikke har søkt om, sier Kåss til DN.

Det er sjelden statssekretærer forsøker å slippe unne med å stikke hodet så dypt ned i sanden. Det må være grenser for ansvarsfraskrivelse. Her sitter han som statssekretær og later som om de har penger, hvis det er det om å gjøre. Problemet er bare at noen har glemt å søke. Det er omtrent som å glemme å melde seg opp til eksamen.

Det er ikke rart de borgerlige partiene har innkalt til felles pressekonferanse i dag. Kåss ber om juling når han på vegne av regjeringen på en så hjelpeløs måte forsøker å fri seg fra ansvar.

Innenfor rammene

Ingen har vært i tvil om at departementet mener fusjonen og driften ved Oslo Universitetssykehus skal være innenfor de rammer som er gitt. Tanken er det at man skal kunne ta ut synergier gjennom fusjonen. Disse skal igjen danne grunnlag for investeringer.

Siri Hatlen insisterte på å få lage en plan der synergieffekter og investeringsbehov ble sett i sammenheng. Det vendte Helse Sør-Øst tommelen ned for. Det er mulig det er styret i Helse Sør-Øst Kåss mener har skyld i at søknader om investeringer ikke er sent fram. Eller er det styret i Oslo Universitetssykehus? Eller er det Siri Hatlen?

Han er mest opptatt av å gjøre Siri Hatlen til syndebukk. Det er ganske vanlig at det skjer når ledere går av. Han har tidligere anklaget Hatlen for å legge opp til at OUS ville ta midler fra andre sykehus. Hvor han har dette fra, er det ingen som vet. Men det passer å ha noen å skylde på.

Kåss sier han er opptatt av midler til vedlikehold og nye bygg ikke skal gå til sykepleiere som skulle fulgt med de 160.000 innbyggerne til Ahus. I all anstendighets navn; at Ullevål er falleferdig har da ingen ting med overflyttingen av 160.000 Osloborgere til A-hus å gjøre. Kåss bør få med seg forskjellen på drift og investeringer.

Trond Giske forlangte i sin tid at de ble ro i rekkene ved Nasjonalmuseet før han ga klarsignal om bygging av nytt museum. Det virker som om Kåss vil stille krav om at sykehuset skal gå i balanse før de får midler for å sikre at ikke Ullevål faller i hodet på pasientene. Det er et stykke dit. Det ligger an til et driftsunderskudd på en milliard i år. Nå skal det kuttes 600 stillinger.

Overlege ved Ortopedisk avdeling og tillitsvalgt, Christian Grimsgaard, sier til Dagsavisen lørdag at sykehuset nå rakner fullstendig. Flere ledere varsler at de kommer til å si opp i protest dersom de kutt det nå legges opp til, skal gjennomføres. Ved Ortopedisk avdeling der ventetiden det siste året er økt fra 125 til 158 dager, skal det kuttes 20 prosent neste år. Men det skal ikke gå ut over pasientene.

Den nye styrelederen, Stener Kvinnsland, sier han er optimistisk og at han har kolossal tro på sykehuset. Han tror ikke pasientene blir skadelidende av den prosessen de nå skal igjennom.

Når man har en styreleder som er optimistisk, kan de ansatte regne med at styret mener alvor med de kuttene som nå planlegges. Det er også Kvinnslands optimisme de satser i Helse Sør-øst og i Helsedepartementet. Alle de ansatte og tillitsvalgte tar feil. Stener Kvinnsland og alle andre oppover i systemet har rett.

Men en ting til slutt, noen må huske å søke om ni milliarder.

Kommentarer

Ny styrekost i sykehusstrid

Bestillingen til den nye styrelederen ved Oslo Universitetssykehus er å skape ro og tillit. Klarer han det uten at rammebetingelsene endres, kan han føre «såkalt mirakelmann» på CVen sin. Det spørs om ikke helseministeren har vel store forventinger til en av landets beste helseledere.

 

Det minste helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen kunne foreta seg, var å hente inn noen nye styremedlemmer til Oslo Universitetssykehus (OUS). Egentlig har ikke hun noe med dette i det hele tatt. Det er Helse Sør-Øst som oppnevner styret i de foretak som oppnevner styremedlemmer i de foretakene de har ansvaret for. Men etter nye kriserapporter fra og utspill fra opposisjonen om at helseministeren må gripe inn, passet det fint at Strøm-Erichsen kom på banene for å vise at hun «gjør noe». Nye styremedlemmer er en «god sak». Den frontet helseministeren i går. De siste ukene har det vært statssekretær Robin Kåss som er blitt sendt ut i helsekrigen. Fortsett å lese Ny styrekost i sykehusstrid →

Kommentarer

Oppsigelser på sykehus

Styringskrisen ved Oslo Universitetssykehus når nye høyder. Styreleder Göran Stiernstedt er blitt irritert over at han ikke får til det han har ansvar for. Nå blir det oppsigelser og en huskestue uten like.

–Da vi behandlet månedsrapporten for august, så vi at OUS ikke gjennomfører de forandringene som er krevet. Vi ber dem derfor bruke alle tilgjengelige virkemidler for å redusere bemanningen slik vi er pålagt, sier styreleder Göran Stiernstedt til Aftenposten. De opplever at han er orientert over sykehuset ansetter bortimot 400 personer i måneden istedenfor å nedbemanne.

Styrelederen uttalelse er uklarhet satt i system. Hvem er disse «dem» han snakker til. Er det fungerende administrerende direktør, Jan Eirik Thoresen? Er det klinikksjefene eller er det alle i sykehuset som har fullmakt til å ansette?

Styrelederen stiller seg på en måte utenfor organisasjonen og «kjefter» på de innenfor for at de ikke nedbemanner. Det er ikke bra. Hvis et styre har fattet et vedtak, plikter administrerende direktør å iverksette det. Hvis det ikke skjer, må administrerende direktør avsettes. Et styre kan ikke leve med at ens beslutninger ikke gjennomføres.

Men det er nettopp mangel på presise beslutninger i styret som er problemet. Styret har gjort vedtak om at det skal nedbemannes og at budsjettet skal holdes. Men dette skal vel og merke skje uten at noen sies opp. Styremedlemmer har uttalt offentlig at ingen skal sies opp. Enten skal en få folk til å slutte frivillig, akseptere å bli overført til et annet sykehus eller en skal ikke ansette nye når noen slutter. De er heller ikke satt av midler til sluttpakker.

Planen er å kutte 700 ansatte i år og 500 neste år. Det må skje primært etter ostehøvelprinsippet. Nå foreligger det i alle fall en plan for hvor mye det skal kuttes i hver klinikk. Ytterligere nedbemanning får ikke innsparingseffekt i år. Derfor styrer en mot et underskudd på en milliard i år.

Styreleder Stiernstedt peker på at en har 6 prosent nedgang i pasientkonsultasjoner, men bare en nedgang på 2,5 prosent i årsverk. Han mener det er 140 leger for mye i forhold til pasientgrunnlaget. Det er imidlertid ikke automatikk i dette. En god del kostnader forblir selv om pasientstrømmen blir lavere.

Foretakstillitsvalgt for legene, Aasmund Bredeli, er overrasket over at vedtaket om oppsigelser og ser det som et uttrykk for at styret ønsker å vise handlekraft. Det er nettopp det det er.  Eieren, representert ved Helse Sør-Øst, har etterlyst en slik handlekraft.

Det vil de nå få, og det i en situasjon hvor Bredeli hevder at sykehuset er i ferd med å kollapse.

Ledelsen kan ikke klare å nedbemanne uten å forhandle og samarbeide med fagorganisasjonene. De vil kjøre prinsippet om ansiennitet. Det kan tenkes å slå ut på en måte som rammer pasientene hardere enn om man velger å si opp en annen lege eller sykepleier som har vært ansatt lenger. Enkelte avdelinger er såpass presset, at det kan være fagorganisasjonene vil hevde at en oppsigelse er usaklig og henvise til arbeidsmiljø, pasientsikkerhet og pasienters rett til behandling innenfor gitt frister.

Nå det nå spisser seg til, vil vi få flere historier om pasienter som ikke får den behandling de har krav på i mediene. I tillegg til nedbemanning er avdelingen også blitt bedt om å kutte kraftig på bruk av overtid. Det rammer også pasientene.

Når styret nå har vedtatt at en er rede til å ta belastningen med oppsigelser, og med den risikoen det medfører for å ende opp i arbeidsrettssaker, vil en lykkes med å nedbemanne kraftig fram mot årsskiftet.

Helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen hadde forrige fredag et møte om situasjonen ved Oslo Universitetssykehus. Hun lovet da sykehuset 300 millioner kroner ekstra til omstillingstiltak. Et spytt i havet, men dog bedre enn ingen ting. Styret fikk i juni en plan som forutsatte at det ble satt at 16 milliarder kroner til omstilling, nybygg og rehabilitering ut over de ordinære driftsbudsjettene. Samtidig understreket hun at budsjettet måtte holdes, og hun oppfordret ledelse og ansatte til å samarbeide.

Det virker som i alle fall legene er i ferd med å gi opp både sjefen i Helse Sør-Øst, Bente Mikkelsen og helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen. Legenes talsmann, Aasmund Bredeli, skrev i forrige uke en artikkel i Dagens Næringsliv der han ba om at Stortinget behandlet saken før enda mer skade skjer. Det vil ikke skje på annen måte enn som spørsmål i Stortinget. Da kommer helseministeren til å svare at bemanningen må ned og vise til lederne for de tre andre helseforetakene som mener det brukes for mye penger på sykehusene i Oslo.

Det blir nok verre enn det er ved OUS. Det er ikke til å unngå at den store nedbemanningen som nå skal skje, vil ramme pasientene. OUS kan bevege seg inn i en styringskrise som får konsekvenser for pasientene som regjeringen ikke kan leve med.