Skal Statoil fortsette i Algerie, må sikkerheten bedres radikalt. Vi trenger også en debatt om tilstedeværelse i verdens farligste land, er en risiko vi orker å leve med
Nord-Afrika seiler opp som verdens nye terror-reir. Statoil er til stede i et av verdens farligste land. I skrivende stund tyder alt på at åtte Statoil-ansatte mistet livet da sikkerhetsstyrker nedkjempet terroristene. Fortsett å lese Norske som terrormål →
Det er mulig vi er humanitetens høyborg, verdens mest hensynsfulle og omsorgsfulle land. Men det er et tankekors at den gale Breivik med sine ville tanker lykkes med å legge premisser for debatten og sang og andre emosjonelle uttrykksformer.
I følge politiet var det i går 40 000 mennesker som møtte opp for å synge «Barn av regnbuen» i protest mot at Andres Behring Breivik brukte denne sangen som eksempel på den flerkulturelle indoktrinering norske barn utsettes for. «Det er vi som vinner», sa Lillebjørn Nilsen i går. Fortsett å lese Det silkemyke Norge →
Folkemeningen teller ikke i retten. Når riksadvokat Tore Aksel Bush minner om at tvilen skal komme tiltalte til gode i et rettssamfunn, forskuttere han konklusjonen om at Anders Behring Brevik er en sinnsforvirret person som ikke kan dømmes til livsvarig fengsel.
I går valgte riksadvokat Tor Aksel Bush å gi et intervju til NRK der han forskutterte konklusjonene om hvorvidt Anders Behring Brevik er strafferettslig tilregnelig eller ikke. Han minner om prinsippet om at tvilen skal komme tiltalte til gode. Dette gjelder også når det gjelder strafferettslig tilregnelighet. Om en skulle få to nye rettspsykiatere til å undersøke ham, og de to kommer til en annen konklusjon, vil det være faglig uenighet mellom de sakkyndige. Det er i følge Bush nok tvil til at Behring Brevik ikke kan dømmes til fengsel. Han vil bli dømt til psykiatrisk behandling. Fortsett å lese Kampen om Breiviks galskap →
Janne Kristiansen har tatt en så pass stor dose selvkritikk at hun kan baute seg videre i de brottsjøene hun vil møte framover. Per Sandbergs (Frp) forsøk på å blåse opp til storm, er for dårlig forberedt og kommer for tidlig.
Hadde PST-sjef Janne Kristiansen 25.juli ordlagt seg slik hun gjorde i går, ville hun hatt en langt sterkere stilling som PST-sjef enn hun har i dag. Kristiansen har da også tidligere beklaget den skråsikkerhet hun framsto med da hun første gang kommenterte terroraksjonen. Hun frikjente PST fullstendig med å henvise til at ikke en gang STASI i gamle Øst-Tyskland kunne oppdaget slike som Anders Behring Breivik. En må ha en ”chip” inne i hodet på folk for å oppdage denne typen soloterrorister, hevdet hun. Fortsett å lese PST-sjefen seiler videre →
Politiets disposisjoner kan ikke bedømmes fra
etterpåklokskapens fyrtårn, men fra bakken der forvirring og mangelfull
informasjon råder.
Hundrevis av pårørende har besøkt Utøya denne helgen og
deltatt på diverse arrangementer i forbindelse med den offisielle
minnemarkeringen etter 22.juli-katastrofen. Et spørsmål plager mange: Kunne vår kjære vært reddet? Svaret er ja. Flere liv kunne blitt spart om politiet hadde kommet raskere til øya. Fortsett å lese Det vonde spørsmålet →
Det får bli uavgjort mellom
staten og Oslo kommune med hensyn til ansvaret for hvorfor det tok en evighet å
stenge Grubbegata. Denne diskusjonen smaker for mye av etterpåklokskap,
Fornyingsminister Rigmor Aasrud
(Ap) sier til VG at hun er rystet over at Oslo kommune brukte fem år på å
stenge Grubbegata i Regjeringskvartalet for biltrafikk. Hun mener gata burde
vært stengt for biltrafikk i 2007-2008 dersom kommunen hadde gjort jobben sin. Fortsett å lese Politisk ansvar rundt 22. juli →
To og en halv uke etter 22 juli er det fremdeles
maktesløsheten som rår. Det finnes knapt nok svar på alle spørsmålene som
stilles og det er tvilen om hva vi skal gjøre for å hindre terror som
dominerer.
Når ulykker og katastrofer skjer, forlanger folk, anført av
medier og politikere, å få vite hva som har skjedd, hvem som har skylden og hva
som kan gjøres for at det ikke skal skje igjen. Anders Behring Breiviks udåd er
så grusom, uvirkelig og sjokkerende at «ansvar og tiltak for å forebygge»-debatten
har fungert på en annen måte. Fortsett å lese Maktesløshet →
To og en halv uke etter 22 juli er det fremdeles maktesløsheten som rår. Det finnes knapt nok svar på alle spørsmålene som stilles og det er tvilen om hva vi skal gjøre for å hindre terror som dominerer, skriver redaktør Magne Lerø.
Når ulykker og katastrofer skjer, forlanger folk, anført av medier og politikere, å få vite hva som har skjedd, hvem som har skylden og hva som kan gjøres for at det ikke skal skje igjen. Anders Behring Breiviks udåd er så grusom, uvirkelig og sjokkerende at «ansvar og tiltak for å forebygge»-debatten har fungert på en annen måte.
Det politiske Norge med statsminister Jens Stoltenberg i spissen, har konsentrert seg om å gi støtte til de rammede og bidra til å holde nasjonen sammen i sorg og håp. De har avvist å gå inn i debatten om «hva gjør vi nå». Det er retorikken som har rådd grunnen. Politikerne våre har imponert en hel verden ved måten de har taklet katastrofen på. Den til tider plagsomme politikerforrakten, er drevet et godt stykke tilbake. Folk og politikere har opplevd en sterk samhørighet. Den som får størst uttelling er Jens Stoltenberg som har frontet sorgen og fortvilelsen mer enn noen andre. Han har vist kvaliteter som statsmann og står nå fram som landets definert landsfader. De første meningsmålingene gir Ap en framgang på 10-12 prosent. Ap har fått en politisk gevinst som vil vare i lang tid framover. Stoltenberg sterke stilling kan få betydning for stortingsvalget om to år. Men vi skal ikke overdrive langtidsvirkningene. Det avgjørende for velgerne er tross alt den politikken som føres. Fortsett å lese Den vonde maktesløsheten →
Om ledelse, politikk og medier