Stikkordarkiv: Trond Giske

Kommentarer

Industri-Giske i motbakke

 

Mens General Electric skroter vindturbinsatsingen i Verdal og Norsk Industri ber regjeringen våkne før finansuroen tar knekken på industri, satser Statoil milliarder på kontroversiell skiferolje. Ikke en gang «handlekraften selv», Trond Giske, er i stand til oppheve de økonomiske tyngdelover.

Da Trond Giske ble utnevnt til næringsminister høsten 2009, eksploderte han nærmest ut av startblokken på yndlingsdistansen «hundre meter handlekraft». Næringslivet jublet, dog litt betuttet over at det var en venstrevridd politiker de ble velsignet med. Alle var dog enige om at de denne gangen hadde fått en minister fra politikkens øverste hylle. Fortsett å lese Industri-Giske i motbakke →

Kommentarer

Industri i motbakke

Ikke engang Trond Giske, struttende av handlekraft, kan hindre at norsk industri bygges ned i takt med at oljemilliardene renner i strie strømmer inn i statskassen

Da Trond Giske ble utnevnt til næringsminister høsten 2009, eksploderte han nærmest ut av startblokken på yndlingsdistansen «hundre meter handlekraft». Næringslivet jublet, dog litt betuttet over at det var en venstrevridd politiker de ble velsignet med. Men nå hadde fått næringslivet fått en minister fra politikkens øverste hylle. Fortsett å lese Industri i motbakke →

Kommentarer

Giske gravlegger formueskatten

Trond Giske har igjen servert sin profeti om formueskattens snarlige død. Han kan kjøre sitt bemerkelsesverdige sololøp fordi han har en solid maktbase i eget parti og vet at Jens Stoltenberg egentlig ikke har noe i mot at han provoserer SV.

På årskonferansen til Norsk Industri i Oslo denne uken konstaterte næringsminister Trond Giske det nærmest som et faktum at formuesskatten kommer til å bli borte. Det var i januar han første gangen tok til orde for å avvikle denne særnorske skatten. Da enkelte i SV og i eget parti hørte hva han sa, holdt de på å falle av stolene. Er det noe de rødgrønne har forsvart med nebb og klør, er det formuesskatten. Da Kristin Halvorsen var finansminister, frydet hun seg over bryskt å kunne avvise Stein Erik Hagen som årlig leverer en klagesang av det bitre slaget den over hvor mye av formuen han skattefuten stikker av med. Det har endt med at i det minste datteren har dratt til Sveits med deler av pengebingen for å slippe unna.

NHO og andre representanter fra næringslivet protesterer mot formueskatten så ofte anledningen byr seg. Etter at Trond Giske ble næringsminister, har han hørt skikkelig etter hva næringslivets representanter sier. Det han fått han til å endre mening. Og han er ikke alene i den rødgrønne leir. LO-leder Roar Flåthen uttalte i januar til Dagens Næringsliv at han ønsker andre former for beskatning av de rike. Fortsett å lese Giske gravlegger formueskatten →

Kommentarer

Stressede kvinnelige ledere

Når kvinnelige ledere er mer stresset enn menn, er det noe av forklaringen på at en sliter med å få kvinner til å påta seg krevende lederoppgaver. Å sitte i styrer er det lite stress med, og her øker kvinneandelen.

En undersøkelse som Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) foretok i fjor, viser at hele 63 prosent av kvinnelige mellomledere ofte føler seg stresset på grunn av arbeidssituasjonene. Dette er dramatisk mye høyere enn for andre lederkategorier, skriver seniorrådgiver Jan Lervik i en artikkel i Dagens Næringsliv i dag. Han har spurt om årsaken til at det er slik. De er mange.  Kvinner bekymrer seg mer enn menn, har lavere selvtillit, er mer pliktoppfyllende, stiller høyere krav til seg selv, føler større ansvar for mer, har mindre erfaring og det mangler kvinnelige rollemodeller. Det pekes også på at kvinnelige ledere er mer tilbakeholdne med hensyn til å delegere og at de ikke håndterer hersketeknikker like godt som menn.

Dette handler om hvordan kvinner opplever situasjonen som leder. Det er ikke snakk om at kvinner leder dårligere enn menn. Ansatte trives gjerne med ledere som er opptatt av alt, som strekker seg og føler et stort ansvar for det meste og at alle har det bra. Men en betaler altså en pris for å være en leder som lykkes, som tar ansvar og som de fleste er fornøyd med. Fortsett å lese Stressede kvinnelige ledere →

Kommentarer

Giskes styringsmulighet

Eierskapsmeldingen som Trond Giske la fram på fredag, preges både av styringsvilje og erkjennelse av at det er begrenset hva staten kan kreve når man først har børsnotert et selskap.

Staten er eier i 52 selskaper med 300 000 ansatte med en samlet verdi på 600 milliarder kroner. I eierskapsmedlingen gjør Trond Giske det klart at han vil være en mer aktiv eier. Han vil for eksempel ha dobbelt så mange ansatte som i dag i departementets avdeling som håndterer eierskapsspørsmål. Det har fått høyresidens talsmann til å frykte det verste, at staten skal begynne å blande seg mer inn i det bedrifter som har staten på eiersiden, skal foreta seg. Det er det neppe særlig stor fare for. Spillereglene mellom eier, styre og daglig ledelse er rimelig godt definert og akseptert. Fortsett å lese Giskes styringsmulighet →

Kommentarer

Styrerealiteter og symbolikk

I eierskapsmeldingen bør Trond Giske forklare de mest styringskåte i den rødgrønne leir hvorfor profesjonelle styremedlemmer i børsnoterte selskaper ikke tar styringssignaler som det lukter politikk lang vei av.

Før all snøen er forsvunnet, skal Trond Giske legge fram en stortingsmelding om statlig eierskap. Den er det knyttet en del forventninger til. For Giske er jo en minister som ikke mangler mot og vilje til å styre. I den rødgrønne leir er det mange som forventer at Giske skal ta sterkere styring med de bedriftene staten har en betydelig eierandel i. Det Trond Giske vet, er at det i praksis er like viktig å holde fingrene fra fatet som å dynge på med styringssignaler. Giske er god på symbolikk. Han er like god på realisme. Derfor kommer ikke Trond Giske til å legge opp til en sterkere styring på politiske premisser. Fortsett å lese Styrerealiteter og symbolikk →

Kommentarer

«Kronprinser» som helseminister

Jens Stoltenberg må først løse «problemet Sp» i sykehuspolitikken. Det hjelper lite e å bytte Anne-Grete Strøm Erichsen ut med Jonas Gahr Støre eller Trond Giske, skriver redaktør Magne Lerø.

Ifølge Aftenposten snakkes det nå om endringer i regjeringskabalen koblet sammen med diskusjonen om arverekken etter statsminister Jens Stoltenberg. Bakgrunnen er at striden om lokalsykehusene er blitt en stor belastning for Ap særlig på Vestlandet. Helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen skal være sliten av å stå på denne uriasposten. Hun har bare vært helseminister i et og et halvt år. Det har blåst friskt rundt henne hele tiden. Få statsråder er blitt skjelt ut offentlig på folkemøter slik hun har blitt. Det tar på for en politiker stadig å bli skyteskive for lokalbefolkningen og deler av eget parti. Fortsett å lese «Kronprinser» som helseminister →

Kommentarer

Rødgrønne mot «den gule industrifare»

SV og Sp støtter LOs krav om et gigantisk statlig eierskapsfond som skal hindre at kinesere og andre utlendinger får kloa i norsk industri. Det kan bli riktig ille når politikere vil ta sterkere grep om næringslivet.

For ti år siden foreslo et utvalg nedsatt av Arbeiderpartiet at det burde opprettes et statlig næringsfond på 100 milliarder kroner som skulle investere i norsk industri. Jens Stoltenberg var blant dem som sørget for at forslaget ble parkert. De siste 10 årene har Ap stått for en status quo-tenkning når det gjelder statlig eierskap. Unntaket fra regelen skjedde da de i 2007 inngikk kompaniskap med Kjell Inge Røkke og kjøpte 30 prosent av Aker Kværner. Grunnen var at de var overbevist om at Røkke ville selge store deler av den stolte og ærerike verftsindustrien til utlendinger. Få år tidligere var det en hårsbredd fra at russere fikk slått kloa i Kværner. Men Røkke vant krigen. Gjelden var en periode så stor at den truet med å senke den risikovillige moldenseren. Han måtte ha penger. Staten skaffet ham 4,8 milliarder. Om aksjene skulle vært solgt i dag, ville staten ha tapt en milliard eller to.

Slikt vil deler i den rødgrønne leir ha mer av. Selv næringsminister Trond Giske (Ap) kaller forslaget om et statlig investeringsfond for «spennende og høyaktuelt».

Bakgrunnen er at Orkla har solgt Elkem til China National Bluestar hvor den kinesiske stat eier 80 prosent. Vi har denne uken kunnet lese mye om «den gule fare» som vil legge det som er å spare på av fremtidsrettet privateid norsk industri under seg.

«Spennende», sier Giske

Trond Giske understreker vi må tåle utenlandske oppkjøp i Norge på samme måte som Norge investerer i utlandet. Selvsagt må vi det. Gjennom oljefondet eier vi omtrent like mye i kinesiske selskaper som de nå eier av selskaper i Norge. Forskjellen er imidlertid den at vi strør investeringen ut over i en rekke selskaper og kun har god avkastning som mål. Kineserne satser strategisk. De vil bygge industri. De er vampyrer som suger til seg kompetanse, hevdes det. Elkem er gull verd for kineserne. For andre er det ikke mer enn sølv verd. Det er problemet.

Hvordan ser man for seg at staten skal sikre at selskaper ikke havner på utenlandske hender? Skulle Stein Erik Hagen gjort som Røkke, tatt kontakt med beskjed om at han ønsket staten inn på eiersiden i Elkem – hvis ikke, ville han selge til den som gir det høyeste budet. Eller ser en for seg at staten skal komme på banen etter at forhandlingene er avsluttet med et høyere bud? En budkrig mellom staten og kineserne ville Hagen neppe hatt noe imot. Det kunne drevet prisen enda høyere.

For få langsiktige

Gründer og Koenigsegg-eier Bård Eker som forsøkte å redde Saab, sier til Klassekampen at vi er i ferd med å grave vår egen grav. Han mener vi må legge bort mentaliteten om at vi ikke kan ha industri i Norge.

– Det finnes altfor få seriøse, langsiktige investorer i Norge. For de aller fleste er det den kortsiktige inntjeningen som teller, ikke den langsiktige utviklingen av landet vårt, sier Eker.

Dette er ikke et statlig investeringsfond han snakker om. Han er opptatt av gode rammevilkår for å drive industriproduksjon i Norge.

Tore Lindholt har bakgrunn i fagbevegelsen og Ap og var leder Folketrygdfondet fra 1990 til 2004. Det er det nærmeste vi kommer et statlig investeringsfond. Han sier til Klassekampen at det ikke er til gagn for industrien at staten er eier. Han tror ikke staten er i stand til å sikre en langsiktig industriutvikling ved å eie stadig mer. Det er viktig for bedrifter å ha kompetente eiere. Hovedregelen er at staten ikke er noen god eier, mener Lindholt.

Når Trond Giske skal legge fram sin eierskapsmelding om noen måneder, bør den ikke inneholde ideen om et statlig industrifond. Noe annet er det å ha klart for seg hvilke nøkkelbedrifter det er viktig at staten ha styringen over. På denne listen står selvsagt Statoil, Statnett og Statkraft. Statkraft fikk for få uker siden 14 milliarder til ekspansjon innen fornybar energi hovedsakelig i utlandet. Det er også mulig å blinke ut noen nøkkelbedrifter en gjerne vil kjøpe seg inn i for å sikre at de ikke havner på utenlandske hender? Men er det så mange en vil kunne plukke ut på forhånd?

Orkla sier de fortsatt vil eie Rec. Selskapet har stått på salgslisten og det har vært tatt til orde for at staten bør gå inn, siden dette er en fremtidsrettet industri. Staten kan selvsagt ikke påta seg ansvaret for å føre Rec videre. Staten har enda mindre forutsetninger for det enn industrimiljøet i Orkla. Man må gjerne vurdere om staten skal kjøpe 20 prosent av aksjene i Rec dersom Orkla er happy med det og vil satse videre på selskapet. Eierandelen bør ikke være høyere enn det. Orkla må styre. Da slipper vi en del utspill fra politikere som ikke har særlig greie på drift av bedrifter.

Oppgave nummer en for staten er å gi industrien gode rammebetingelse. Her hører også debatten om formuesskatten hjemme. Oppgave nummer to, kan være å kjøpe seg inn i nøkkelbedrifter, men da som en betydelig finansiell investor, ikke en dominerende eier. Det private investorer ikke tror det er mulig å drive godt og lønnsomt her i landet, bør ikke staten påta seg ansvaret for.

Kommentarer

Giskes meningsregulering

Trond Giske representerer en eierstyring på avveie hvis han forsøker å regulere de|t Helge Lund skal kunne mene om oljeboring i Lofoten. Toppsjefer skal ikke la seg disiplinere av politikere.

Næringsminister Trond Giske melder at han vil innføre reguleringer for hvordan statlige selskaper skal opptre når saker som omhandler dem, står på den politisk dagsorden. Han uttalte til Dagsrevyen i går at en presisering av hvordan statsselskaper skal opptre, vil bli tatt inn i den nye eierskapsmeldingen.

–        Selskapene må være tilbakeholdne med å påvirke i politiske stridsspørsmål der de selv har store interesser, sier Giske. Han er ikke bekymret for at selskapene får for stor makt over politikerne, men vedgår at det kan være en fare for det. Det er derfor han nå ønsker å skape større bevissthet om hvor grensene går. Fortsett å lese Giskes meningsregulering →

Kommentarer

Huitfeldt i skyggen av Giske

Huitfeldt beskrivelse av Giske som solopianist og seg selv som museumsleder er treffende. Hun har fått jobben med å ta ned alle ballene Giske spilte opp og bruke mindre penger der Giske brukt mer. Ikke rart at Kultur-Norge ikke er fornøyd.

I 2006 var misnøyen mot Trond Giske stor i deler av Kultur-Norge. De var skeptiske til hva den politiske styring av kulturen han slo til lyd for, ville bety i praksis. Innad i eget departement var han også meget kontroversiell. Skepsisen til hans lederstil forsvant aldri i departementet. Men i Kultur-Norge ble Giske etter hvert en helt. Kulturen opplevde ikke å bli mer styrt enn tidligere. Forskjellen var at nå var det Giske i alle kanaler til alle tider. Det var Giske en måtte komme i kontakt med. For det var han som satt på pengesekken, en pengesekk som vokste år for år.  

Ettersom Trond Giske strødde midler over Kultur-Norge, forsvant skepsisen mot ham. Etter de rødgrønnes valgseier i fjor, var det nærmest et krav fra Kultur-Norge at Giske måtte fortsette som kulturminister. Finanskrisen herjet og det var stor usikkerhet om hva dette kunne betyr for norsk handel og næringsliv fremover. Det var ingen områder de rødgrønne hadde surret så mye med den første perioden som på næringslivsområde. Tre ministre hadde forsøkt å gi mening til de rødgrønnes løfter om en mer aktiv næringspolitikk. Nå fikk det være nok. Stoltenberg satte et av sine beste kort, Trond Giske, til å få orden på næringslivspolitikken. Blant ”pengefolket” er Giske blitt tatt i mot med åpne armer. Endelig fikk de en minister fra øverste hylla. Da er det lettere å leve med at det i næringslivet er store skepsis mot den skattekåtheten de mener de rødgrønne lider under. Fortsett å lese Huitfeldt i skyggen av Giske →