Stikkordarkiv: ytringsfrihet

Utålelige meninger

For Anders Ulstein ble det så visst ikke mer demokrati og åpenhet etter 22.juli. Han fikk sparken. Rusorganisasjonen Actis tålte ikke hans syn på innvandring og kritikk av Jens Stoltenberg.

Etter at Jens Stoltenberg for første gang hadde kommentert 22.juli-terroren, kritiserte Anders Ulstein, internasjonal sjef i Actis, ham på nettstedet dokument.no for å være for uklar og famlende. Det var før det var kjent at det var en av våre egne og ikke muslimske terroriser som hadde slått til.  Dagen etter sto Stoltenberg med kraft fram med budskap om at terroristen ikke skulle vinne og at  ”vårt svar skulle være mer åpenhet og demokrati”. Det ble rosetog og ”gatene ble fylt av kjærlighet”, slik kronprins Håkon Magnus uttrykte det. En hel verden undret seg og ga honnør til det norske folk for måten vi møtte terroren på. Fortsett å lese Utålelige meninger

Leger trues til taushet

Nå må helseministeren riste sykehusledere rundt om til fornuft. Man truer enkelt og greit ikke leger som er kritiske til ledelsen disposisjoner med sparken slik de gjør i Helse Førde,

Etter at stormen «Dagmar» herjet på Nordvestlandet, kritiserte overlege Arne Järnbert kriseberedskapen ved Nordfjord sykehus. Da sendte fagdirektør Hans-Johan Breidablikk en e-post der han han ba om at Järnbert ble beordret til et møte for å forklare seg, «ved å gå til media igjen bør han isteden ut av organisasjonen snarest», het det i e-posten som VG fikk fatt i. Direktør Jon Bolstad klarte å ro saken i land ved å si til VG at Breidablikk ikke burde ordlagt seg slik. Men det var nå slik han ordla seg. Det viser hvilken holdning ledelsen har til de som ytrer kritikk offentlig.  Fortsett å lese Leger trues til taushet

Mer overvåkning

Skal vi dømme ut fra reaksjonene etter 22.juli, blir det mer
overvåkning og selv om eksperter og ytringsfrihetsforkjempere advarer mot det. VG
har servert lettvintheter som vi bør unngå.

Alt kan gjøres bedre. Det gjelder også overvåkning av
miljøer og personer som representerer en terrorfare. I lys av
22.juli-katastrofen er det garantert mye vi kan lære. Men eksperter som
ukebladet Mandag  Morgen har snakket med,
advarer mot å tro at et samfunn kan sikre seg helt mot terrorister som opererer
fullstendig på egenhånd, slik alt tyder på at Anders Behring Breivik har gjort.
De advarer mot mer overvåkning. Vi må gi avkall på den frihet og åpenhet som
preger det norsk samfunnet dersom vi skal gi Politiets sikkerhetstjeneste en
rekke utvide fullmakter og stenge områdene rundt sentrale bygninger. Fortsett å lese Mer overvåkning

Beskåret rett til ytring

Arne Johan Vetlesen, Bushra Ishaq, Sindre Bangstad og Thoma
Hylland Eriksens minner i sin kronikk i Aftenposten mandag 22.august om at ytringsfriheten
ikke en ubegrenset. Det er noe vi alle vet. Ytringsfrihetskommisjon er blitt rost
så pass opp i skyene siden 2000 at det er forfriskende at de fire mener kommisjonen er
vel naive og at den individualiserer ansvaret for innhold og formen på ytringer.
Mer påfallende blir det når de fire hevder at Ytringsfrihetskommisjonen nærmest
har forledet redaktører til å fraskrive seg ansvaret for å håndheve straffelovens
paragraf 135 (a) som faktisk forbyr rasistiske og diskriminerende ytringer.
Slik taler i beste fall etterpåklokskapen. Hvis straffbare ytringer er
publisert de siste årene, burde noen og enhver tatt ansvar for å anmelde
forholdet. Fortsett å lese Beskåret rett til ytring

Særmerkad -Medieansvarsutvalget

Særmerknad fra utvalgsmedlem Lerø:

Dette medlem mener det strafferettslige redaktøransvar, slik det i dag er uttrykt i straffelovens § 431, bør utgå. Den ansvarlige redaktørs ansvar må gjøres teknologinøytralt, og dagens § 431 bør erstattes av en ny bestemmelse om den ansvarlige redaktørs eneansvar i forhold til journalister, slik Norsk Redaktørforening og Norsk Journalistlag har gått inn for

Utviklingen innen mediene tilsier at redaktørrollen blir styrket. Dette bør skje ved at prinsippet om den ansvarlige redaktørs eneansvar nedfelles i lov om redaksjonell fridom som da blir hetende ”lov om redaksjonell fridom og ansvar”. Fortsett å lese Særmerkad -Medieansvarsutvalget

Professorbråket i retten

Spørsmålet er om ledelsen ved Universitetet i Oslo har drevet et hardkjør mot Arnved Nedkvitne og fratatt han ytringsfrihet med henvisning til at han lager bråk og skaper mistrivsel på arbeidsplassen,

Professor Arnved Nedkvitne er den første professoren i historien som har fått sparken på grunn av samarbeidsproblemer og fordi han ikke vil innordne seg pålegg fra ledelsen ved Humanistisk Fakultet ved Universitetet i Oslo. Han gikk til sak for å få kjent oppsigelsen ugyldig, men tapte i Oslo tingrett. I disse dager behandles saken i Borgarting lagmannsrett.

I Tingretten handlet det primært om arbeidsgivers styringsrett og ansattes plikt til å opptre konstruktivt av hensyn til arbeidsmiljøet. Etter at Nedkvitne ble dømt, sto flere professorer fram og hevdet dommen var en angrep på ytringsfriheten innen akademia. Det kunne de ikke leve med. Nedkvitne skaffet seg ny advokat. Nå handler saken om ytringsfrihet og individets rett til ikke å underlegge seg «systemet» når ens grunnleggende rettigheter krenkes. Nedkvitne fremstår som varsler på egne vegne ved å sette saken på spissen slik at den uvegerlig måtte ende stadig lenger oppe i systemet.

Kranglefant

Ledelsen ved UIO mener Nedkvitne er en kranglefant som ødelegger arbeidsmiljøet, gjør livet surt for både kollegaer og ledelse og at det er umulig å få en konstruktiv dialog med ham. Nedkvitne på sin side hevder at han er blitt systematisk motarbeidet, tilsidesatt, overkjørt, gjort til et problem og fratatt alle muligheter til å komme ut av den situasjonen han har havnet i. Han mener folk får tåle at han mener ledelsen ved instituttet ikke holder mål og at andre forskere rotter seg sammen mot ham. Nedkvitne er hektet på middelalderhistorie og finner seg ikke i at han på fagets vegne ikke blir hørt og verdsatt på lik linje som andre.

Nedkvitne er en rolig og tilbakeholden mann. Han er definitivt ikke typen som skriker i gangene eller tar tak i jakkekragen på folk og ber de skjerpe seg. Men når det gjelder e-post, er Nedkvitne saftig og frekk. Her er et utvalg om navngitte kolleger:

«Han har ikke doktorgrad, bare et havarert doktorgradsprosjekt for 10 år tilbake».

«Det var tydelig at de to hadde snakket sammen og avtalt karakteren på forhånd».

«Hun foreslo en karakter som viste fullstendig mangel på dømmekraft».

«Bjørgum har kalt sine forsøk på å få meg avsatt for Nedkvitne-saken. Jeg vil gjengjelde elskverdigheten ved å døpe denne saken for ‘søsteren til Carl I. Hagen-saken’. Hun har nemlig mer enn slektskap felles med sin bror».

«En miljøundersøkelse må ta stilling til om Bjørgum bruker tildeling av penger til å skape et maktnettverk. Hun kommer fra et kapitalistmiljø på Oslo vest der slik bruk av penger er vanlig».

«Han er mislykket både som forsker og veileder. Det eneste han kan er personangrep».

Føler seg krenket

Den slags ytringer vekker selvsagt sterke reaksjoner og bidrar til spenninger og sur stemning på arbeidsplassen. Nedkvitne argumenterer med at det er hans rett til å ytre seg på denne måten. Det får så være at noen føler seg krenket. Slik fungerer ytringsfriheten. Den er en rett til å provosere. Det kreves ikke at ytringer skal være saklige og balanserte. Det er helt opp til den som ytrer seg, å bestemme hva en vil si. De som rammes, må tåle det. De kan selvsagt svare med samme mynt.

Ytringsfriheten gjelder imidlertid ikke uinnskrenket. Den skal for eksempel på det samfunnsmessige plan avveies i forhold til «rikets sikkerhet» og på det individuelle plan i forhold til «privatlivets fred» og ærekrenkelser. Ytringene som Nedkvitne har fremsatt vil sannsynligvis passere om de blir fremsatt offentlig. Spørsmålet er om man må tåle den slags provokasjoner som Nedkvitne leverer på en arbeidsplass. Er det tillatt med den slags utskjelling av kolleger på e-post?

Ingen dialog

For ledelsen ved Humanistisk Institutt startet ikke dette som en ytringsfrihetssak. Ledelsen ville ha sviktet om de ikke forsøkte å ta gå i dialog med Nedkvitne. Det er når saken tas opp, det skjærer seg. Arnved Nedkvitne nekter etter hvert innkalling til diverse møter både med instituttledelsen, dekanus og rektor. Han forsvarer seg med at det ikke er noe poeng å møte. Han vet hva de vil si og hva de er ute etter. Til slutt blir det tydelig for alle og enhver at ledelsen ønsker å bli kvitt ham.

Det at han nekter så mange ganger å stille opp på møter, svekker hans sak. Spørsmålet er om ledelsen har bidratt konstruktivt til å løse problemene eller om de for raskt har villet begrense hans rett til å si sin mening. Diverse møteinnkallinger er ikke tilstrekkelig for å dokumentere at en har gjort det som kunne gjøres for å løse konflikten. Har en forsøkt å bringe inn en rådgiver eller koblet inn fagforeningen tidlig nok?

Det er en rekke spørsmål som vil bli belyst og som kan ha relevans for kompetansebedrifter. Flinke fagfolk legger ikke alltid fingrene imellom. I akademiske kretser er det tradisjon for at det kan gå hardt for seg. Nå skal retten ta stilling til om det også er grenser for hva en professor kan si offentlig om sine kolleger.

Kvelertak på Wikileaks

Norske Teller logrer for amerikansk interesser og blir et lydig redskap for betalingsboikott Wikileaks. Myndighetene bør gripe inn og skjerpe reglene slik at finansselskaper ikke bruker illegitim makt på denne måten.

Det er det norske finansselskapet Teller som stanser donasjoner til nettstedet Wikileaks på vegne av kortselskapene Visa og MasterCard. Wikileaks støttespillere truer nå med søksmål, skriver Dagens Næringsliv.  

De ulike kortselskapene har bestemmelser om at de ikke skal bidra til å finansiere ulovlig virksomhet. Det er utmerket. Amerikanske myndigheter har hevdet at det Wikileaks bedriver er ulovlig, men de har ennå ikke tatt ut noen tiltale eller forlangt Julian Assange utlevert fordi han har gjort seg skyld i lovbrudd. Hvis de klarer å påvise at Assange har forledet og direkte samarbeidet med Bradley Manning, som for tiden sitter fengslet mistenkt for å ha lekket tusenvis av dokumenter, kan de ha en sak. Men om det ulovlig å bryte taushetsplikten, betyr ikke det at det er ulovlig å publisere materialet en får kjennskap til gjennom taushetsbruddet. Nå er det ikke Wikileaks som står for publiseringen. Det er det noen av verdens ledende medier som gjør. Derfor er det ikke enkelt for amerikanske myndigheter å hevde at Wikileaks gjør noe ulovlig, men ikke for eksempel New York Times som publiserer det materielt det får fra Wikileaks. USA vegrer seg nok for å ryke uklar med verdens ledende redaktører. Fortsett å lese Kvelertak på Wikileaks

Kneblede akademikere

Kneblede akademikereLederne i akademia må flagge retten og plikten til å ytre seg og ikke vifte med innkallinger til personalsamtaler fordi om en fagperson har provosert andre ansatte med uttalelser eller innlegg i pressen

Ansatte ved Høgskolen i Oslo får refs og stemples som illojale når de kritiserer Høgskolen i pressen. Professor Rune Slagstad og førsteamanuensis Pål Veiden har begge skrevet kronikker i Aftenposten der de hevder at de drukner i byråkrati. Det førte til at de ble møtt med sterk kritikk internt. Dekan Dag Jensen i forståelse med rektor Sissel Østberg innkalte de på teppet.  I innkallingen til personalsamtalen blir man gjort oppmerksom på at en har rett til å ha med seg en tillitsvalgt. Fortsett å lese Kneblede akademikere